søndag 26. august 2012

NIGHTWISH konsert i Borggården Trondheim, i skyggen av Nidarosdomen må jo bare bli perfekt? (en slags anmeldelse)

Jeg tar meg en slurk vin nå før jeg skriver. Jeg har jo lenge allerede hatt setninger i mitt hode angående denne konserten, og alle følelsene som raste og kom og gikk. Eller; de gikk ikke, de ble,de varierte bare i styrke. Noen ba meg bli igjen i byen på pub, etter konserten, men det orket jeg ikke. Det var egentlig nok. Kanskje er jeg for gammel, for ferdig for utelivet på byen, fordi det frister ikke når det har kommet over et visst punkt.  Men for gammel til rock`n roll er jeg ikke. Definitivt.

--




Da jeg leste at NIGHTWISH skulle ha konsert i Borggården,bak Nidarosdomen, vår stolthet, kjøpte jeg selvssagt billettt med en gang. Jeg tenkte først etterpå at det faktisk var ganske dyrt, kr.625,-.  Ja, shit... Jeg har vært på 4 konserter med Nightwish, og hvis hukommelsen er rett så var den første den 4.juli 2003. Det er 9 år siden det. Jeg har siden det elsket Nightwish. Da Tarja var vokalist. Vi dro til Oslo, sikret oss billetter tidlig til konsertene på Rockefeller og Sentrum Scene til 250-300 kr stykket, sto i lange køer med svarte klær og hadde fantastiske opplevelser. Det er ikke så lenge siden.



End of an era.
Tarja ble sparket ut av bandet. De spillte på Hell, Stjørdal, på tampen av denne siste turneen med Tarja som vokalist. Det var magisk. Det var helt fantastisk magisk og vakkert. Tarja med sin fantastiske  stemme og de nydelige kjolene. Hun var en så sto del av totalpakken og kjemien Nigthwish.  Jeg savnet henne, jeg elsket henne , som så mange andre, og diskusjonene gikk vilt rundt valget med ny vokalist. Jeg har alltid savnet Tarja i Nigtwish. Jeg har aldri blitt fortrolig med den nye svenske Abba-berta Anette som vokalist. Menn liker henne bedre, jeg vet ikke hva det er.   Tarja var Nightwish sammen med resten av bandet. Den vokalen kan ikke erstattes, heller ikke attituden.

Ok. Så må man godta at ting endrer seg, at livet også går uten videre uten Tarja i Nightwish. Ja, man må, men det er ikke enkelt. For de som ikke skjønner hvor mye musikk kan bety så kan det være vanskelig å forstå at noe forsvinner. Det betyr tap, sorg, noe mer enn et fjernt band...

Ja, det betyr også at jeg er nostalgisk og ikke helt greier å godta at Tarja har forsvunnet fra bandet enda.. Jeg har vært på konsert med Anette før, Dark Passion Play, i Oslo. Da var jeg også veldig skuffet.



Så jeg var forberedt.
Jeg liker ikke den nye vokalisten,
Men jeg dro på konsert, og har kjøpt det nye albumet Imagenerium.
Jeg blir ikke helt fortrolig med det. Men det har ikke så mye med Anette å gjøre, tror jeg.

Over til konserten i Borggården i kveld, hvor jeg forventet magi, tross alt:

Utleierne, ga tilatelse til å slippe inn 6000 som er rekord i Borggården.
Det noen kunne frykte ift øl og bongsalg slo ikke til. Det fungerte utmerket. Det var ikke lange køer, Mulig det hadde noe med været å gjøre. Det regnet.  Jeg var på fullsatt konsert under Olavsfestdagene og da  var det mer treghet, så logistikken var nok forbedret.



Ja, nå er det nok med utenomsnakk.
Min opplevelse av konserten i Borggården i Trondheim  25 august 2012 er:

Med den magiske rammen som jeg vet Borggården i måneskinnet over Nidarosdommen kan gi, ga det forventninger. Den type musikk som Nightwish spiller er som skapt for slike omgivelser. Så hvorfor spiller de bare 1 time og 17 minutter og hvorfor gir de ikke ekstranummer?

Det er det store spørsmålet etter konserten.
Det er den store skuffelsen.

Det var så bra mens det det sto på. Det var så bra det vi fikk, vi som hørte, og vi som så. ( det var ikke satt opp storskjermer) . Men vi som sto og ventet på ekstranummer, og det vel de fleste? måtte bare erkjenne etter tonene dalte ut at det ikke ble noe mer.

Musikken og konserten som sådan var det ingen ting å si på
Jeg var/er en skikkelig Nightwishfan, om det er på hell, så er jeg nok der i hjertet, for det merket jeg i kveld.
Jeg må ha kontakt med scenen når jeg er på konsert.

Så derfor snikler jeg meg meg inn så nært mot scenen som mulig. Det betyr at jeg må godta sure miner, og velvillige miner og folk som er skeptiske fordi jeg gir meg helt hen i rockelidenskapens vold. Altså; headbanging, hopping, dansing osv. Jeg med mine 156 cm ser jo ingenting heller hvis jeg står lengre bak.

Det som jeg tenkte og følte veldig sterk under konserten var blant annet:

Dette er livet.
Jeg føler meg levende, i live.



Når jeg nå forsøker å beskrive det mer, så opplever jeg at det blir veldig vanskelig.

Så kanske får det holde for nå,

De spilte mye fra det siste albumet Imagenerium, men også noe gammelt som: I wish I had an angel, Nero, Amaranth, bl.a.

Budskapet mitt er vel: Hvem er det som tjener penger på Nightwish nå?  Er det arrangøren eller bandet? Det er alt for dyrt å betale 625,- for 1 time og 17 min. Er et pyroeffektene som gjør at prisen skrus opp, så kan de da bare droppe det.

 Jeg tenker på unge fans som har jobbet hardt for å komme seg hit.  Det er ikke bra, og utelukker mange fra å kunne komme.

Fil:Nightwish-Melbourne-2008.jpg


Bildet har jeg funner et sted på wikipedia.

De fra konserten er mine egne.
















2 kommentarer:

  1. LITT misunnelig nå... ;) Jeg har også vært fan av Nightwish i en evighet, men har aldri vært på konsert. Selv liker jeg det "nye" Nightwish, men det er litt fordi de siste albumene er perfekt skrivemusikk. Men det er ikke det samme uten Tarja, det er det ikke ;)

    SvarSlett
  2. Hei! Ja, de er absolutt verdt å få med seg på konsert. Det er fullt trøkk og energi hele tiden.

    SvarSlett