tirsdag 27. november 2012

Jeg nekter å skrive om Jeg nekter..nesten.

Ikke fordi boka er dårlig, for det er den ikke. Jeg skal ikke slakte den, så ta det med ro. Men jeg var heller ikke overbegeistret. Det er noe eget med bøker som blir så veldig kritikerrost og som veldig mange lovpriser. Per Pettersons bøker er slike. Jeg leste Ut å stjæle hester, som jeg forsåvidt likte, men som ikke satte spor i meg. Jeg leste Jeg forbanner tidens elv, som jeg ikke husker noe av. Jeg har lest Jeg nekter.


Jeg nekter - Per Petterson

Jeg tror det må handle om smak og behag fordi jeg ikke helt greier å se hvorfor Petterson blir så lovprist som han blir. Hvorfor han selger så mye, hvorfor folk er såååå begeistret?


Nå har jeg lest en del kritikerroste bøker i det siste, som på langt nær selger så mye, selv om de får en del omtale hos kritikere som er interessert i litteratur, og som jeg synes griper meg mye mer enn Pettersons bøker. Da snakker jeg blant annet om Jan Roar Leikvoll, Rønnaug Kleiva, Lars Amund Vaage , blant annet. Kanskje er deres problem at de skriver nynorsk, hva vet jeg.  Petterson skriver norsk rett fra levra, østlandsnorsk, og det forstår de fleste godt.  Jeg har også lest Bård Torgersens siste, som jeg likte godt, men jeg kan godt forstå at for noen blir den veldig spesiell på godt og vondt.

Hva handler så Jeg nekter om?

To gamle venner, Tommy og Jim, møtes på ei bru på Ulvøya, etter mange år. Da traff hverandre sist da de var 18 år. Nå er de over femti. Etter dette møtet, som vi ikke vet hvordan utvikler seg, består boka av tilbakeblikk. Det er deres historier, hver for seg, i sine familier, litt frem og tilbake i tid. Tommy vokste opp i en svært voldelig tilværelse.  Farens grusomme vold mot Tommy skildres brutalt. Moren forsvant ut av livet deres da de var små. Barna blir plassert i fosterhjem. Vi får etterhvert svar på hva som skjedde med mor, og med far.

Jim vokste opp med en kristen alenemor, men opplevde aldri omsorgsvikt og vold som vi får beskrevet i hvertfall. Han blir syk, og innlagt på psykiatrisk i ungdomsårene.  Noe gikk skeis i kommunikasjonen mellom Jim og Tommy og de mistet kontakten. Jim får seg jobb og et vanlig liv etterhvert. Men han sliter på det tidspunktet de møtes igjen.

Hvordan Tommy og Siri opplever sine unge og voksne år, blir godt beskrevet.  Vi får vite mindre om Jim, han får ikke like mye spalteplass. Skildringer av farens brutale mishandling er hjerteskjærende.

Historien skrives på en måte slik at svar avsløres etterhvert. Det gir en slag spenningseffekt.

Men likevel er det det ikke nok til at jeg blir helt grepet av romanen. Kanskje er det fordi jeg har lest mange slike historier i det siste. Kanskje har jeg for mye av det på jobb. Kanskje er det bare nådd et metningspunkt. Eller kanskje er det bare det at Petterson og meg ikke klaffer helt. Det kan ikke bare være det at forevntingene er store, og at bøkene er lovprist, fordi jeg har lest andre bøker som også er det som jeg har likt veldig godt.

Jeg likte heller ikke slutten i denne boka, da jeg synes den var alt for åpen. Jeg ønsker å vite hvordan det gikk med Jim og Tommy, hver for seg eller sammen. Litt åpen slutt er ok, men denne var vidåpen.


Per Petterson
Foto: Oktobers hjemmeside

P.S. Jeg synes imidlertid det er veldig interessant å lese intervjuer med Per Petterson, om hvordan han har utviklet seg til forfatter og om hvordan han skriver blant annet.

Mer om Per Petterson på forlagets hjemmeside.

Dette er også månedens online-lesesirkelbok , så jeg  er spent på diskusjonen i gruppa.


Per Petterson: Jeg nekter, 295 s

Forlaget Oktober 2012

Kilde: Kjøpt i butikk

22 kommentarer:

  1. Bra tekst! Jeg har bare lest Ut og stjele hester og kanskje bør jeg bare stoppe der. Da slipper jeg skuffelsen som jeg har sett runt om kring at du absolutt ikke er alene om. I motsetning til deg *elsket* jeg 'Ut og stjæle hester' og den ga meg en leseropplevelse som jeg ikke har vært borti siden. Aldri vil det komme et vondt ord ut av munnen min om akkurat den romanen.

    Jeg lar være å lese bøker som i det tidsrommet jeg befinner meg i, er svært populære. Jeg venter som regel noen år til alt har roet seg. Dette anbefales. Jeg har også lest bøker i det tidsrommet de ER populære og mest leste (fordi å lese er en ensom hobby men det er mindre ensomt når jeg VET at akurat den boka jeg leser nå blir lest av flere hundre samtidig som meg) og det har som regel ikke fungert. Enten fordi boka er dårlig og at jeg tydeligvis ikke har samme smak som flertallet eller at forventningene var for høye. Det er nesten alltid fordi jeg ikke har samme smak som andre. Evig søndag av Linnea Myhre liker jeg godt. Miss Peregrin og øyas hemmelighet som jeg ser mange blogger leser likte jeg ikke. Faktisk syntes jeg den var helt elendig.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det og for fin og lang kommentar.:)
      Så fint at du likte Ut å stjæle hester-- Jo, jeg likte den jeg også, men jeg var likevel sikkert ikke like begeistret som det virket som veldig mange andre var. Jeg leste disse bøkene til Petterson ganske lenge etter at de kom, så den hypa tiden unngikk jeg der. Jeg vet ikke om det gjør en så stor forskjell....

      Jeg har lest Knauserns Min Kamp når de kom, og da synes jeg det var interessant å lese dem da fordi det var så mye debatt rundt dem. Og det var bøker jeg stort sett likte veldig godt, selv om jeg synes de var ujevne, og jeg ikke likte alt der like godt. Det skal vel godt gjøres så mange sider de totalt var på.

      Slett
    2. "Jeg leste disse bøkene til Petterson ganske lenge etter at de kom, så den hypa tiden unngikk jeg der. Jeg vet ikke om det gjør en så stor forskjell...." Det mener jeg du har rett i; en god bok skal tross alt tåle høge forventninger.

      Artig du nevner Min Kamp, jeg går og ser på den i hyllen. Klarer ikke å bestemme meg for når den skal prioriteres.

      Slett
    3. Ja, det har du også rett i.:)
      Min Kamp anbefales når du får tid.:)

      Slett
  2. Forventningane vert skrudd litt for høgt kanskje? Eg har kun lese "Jeg forbanner tidens elv", som lydbok, lese av forfattaren sjølv. Eg likte ikkje den, så "eg nektar" å lese "Jeg nekter".

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg vet faktisk ikke. Føler det ikke slik heller, ikke hos meg alstå. Jeg tror ikek jeg hadde prioritert å lese denne nå heller, hadde det ikek vært for at den var valgt i lesesirkelen.

      Slett
  3. Jeg syntes "Jeg forbanner tidens elv" var kjempebra, og gikk på sn stor smell med den neste boken. Har fått skrudd ned forventningene kraftig nå, så jeg ønsker meg Jeg nekter til jul, så får vi se...

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, rart med det der, og forventinger.. Håper du liker Jeg nekter da.

      Slett
  4. Har enda tilgode å lese noe av denne forfatteren,kjøpte meg ut å stjæle hester i forrige måned,og er spent på den,men jeg blir jo litt nysgjerrig også for når så mange liker han og han selger så bra for da vil jeg finne ut hva det er som gjør det.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, ikke sant. Det er jo derfor man ofte leser slike bøker.

      Slett
  5. Kjempespennende innlegg som tar temaet smak og behag på kornet! Jeg håper at noen som har lest "Jeg nekter" og likt den vil svare deg. Jeg synes nemlig at det er kjempespennende å høre om hvorfor noen likte en bok som en selv ikke falt for!

    Jeg synes, som deg, at Petterson er en kjempespennende forfatter, men han har en stil jeg ikke er helt fortrolig med. Selv synes jeg "Ut og stjæle hester" var en altfor saktmodig bok, fylt med gammelmannsprat. Må tilføye at jeg var ganske ung da jeg leste boka hans, og jeg manglet sannsynligvis erfaringen som trengtes for å finne meningen med boka.

    Jeg har lært meg å aldri si aldri til bøker. Plutselig venter de på deg bak neste sving. Men jeg venter ofte med å lese "hypede" bøker til stormen har lagt seg. Derfor ble kanskje "Min Kamp 1" en slik stor leseopplevelse for meg i år.

    SvarSlett
  6. Tak for det.:)
    Jeg har fått en del kommentarer og synspunkter på en facebokside som heter "Hva leser du nå".. Der er det fler som liker boken som har skrevet hvorfor--
    Det er interressant å se hvor forskjellige man er når det gjelder å like en bok, hvorfor man liker,ikke liker osv..Og jeg tror man bare må godta at slik er det.
    Men man kan jo lure på noen ganger om det er noe man ikke har skjønt når man ikke blir så begeistra som alle andre av en kritikerrost bok... ?? Men jeg tror ikke det er det det handler om.

    Gammelmannsprat, sier du... Ja, det er noe med den tonen der, som går igjen i språkføringen til Petterson. Han er nå ingen ungdom heller, så det kan vel være derfor. Jeg nekter, er minst like saktmodig som Ut å stjæle hester, synes nå jeg..

    Min Kamp1 likte jeg godt, (spesielt del 1) selv om jeg leste den midt i stormen.:) Har MinKamp6 igjen, den står på vent..greide ikke holde tritt lenger, men den er jo en murstein og blir vel ventende på grunn av det..

    SvarSlett
    Svar
    1. Spennende! Jeg skal sjekke ut Facebok-siden din. Det er åpenbart der det skjer :) Det høres kanskje litt fordomsfullt ut når jeg kaller det "gammelmannsprat", men jeg prøver bare å beskrive følelsen jeg hadde da jeg leste den som ung. Jeg vet jo at Petterson har sin apell.

      Min kamp 3 står på leselisten for 2013. Så tar jeg det derfra, tenker jeg :)

      Slett
    2. Skjønner betegnelsen gammelmannsprat, når man leser som ung, så kan det bli det.. Det er et helt annet språk i en ungdomsroman som Sirkelen for eksempel.. En eldre pesom vil kanskej bli sjokkert over det. Selv jeg synes det er rimelig heftig, selv om jeg har jobbet med ungdommer i mange år..

      Lykke til med Min Kamp..:) (Jeg skumleste det jeg synes var litt kjedelig, og så nøt jeg resten)

      Slett
    3. Det er akkurat min lese-strategi også! Knausgård skriver helt nydelig, men tar man ikke nok pauser så blir også det nydelige forutsigbart.

      Slett
  7. Jeg har ikke lest noen bøker av denne forfatteren men har hatt samme opplevelse som deg en rekke ganger før! Det føles nesten litt ensomt å stå på sidelinjen og ikke like en bok som alle kritikere elsker og snakker opp i skyene. Det kan hende at vi har for høye forventninger til boken, men jeg aner egentlig ikke. Noen bøker er ikke for alle. Synes dette var et veldig bra innlegg forresten :) Du skriver oversiktlig og bra!:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er kanskje en sammenblanding av høye forventinger og annet, at den ikke er for ale, tross alt..Ingen bøker er vel det.

      Takk for ros.::)

      Slett
  8. Takk for en fin og ærlig omtale! Jeg har også lest "Ut og stjæle hester" som jeg syntes var helt fantastisk når jeg leste den, men jeg husker ikke så mye av den nå når jeg tenker etter. "Jeg forbanner tidens elv" begynte jeg på for en tid tilbake, men jeg fortsatte aldri. Den fenget ikke meg noe særlig. Petterson skriver om store, tunge temaer og noen ganger merker jeg at det blir for mye. Jeg er skeptisk til "Jeg nekter", men får jeg den til jul skal jeg gi den en sjanse.

    SvarSlett
    Svar
    1. Bare hyggelig! Så fint at du likte den.:)
      Ja, den var litt dyster denne boka ja, ikke akkurat så mye lysglimt.
      Men det er jo greit å ha lest den.:)

      Slett
  9. Jeg har ikke lest ei eneste Pettersonbok. Full av fordommer har jeg alltid vært sikker på at han ikke er for meg og det til tross for at jeg som regel ender opp med bøker full av gamle menn med dødsangst - som kanskje er en avart av dette gammelmannspratet bokofilia snakker om. Jeg skal ikke hardnakket påstå at jeg aldri kommer til å lese, for rett som det er leser jeg bøker jeg har sverget jeg aldri kommer til å røre. Nr2 bøker der jeg hatet nr1 osv.
    , men det skjer ihvertfall ikke i nærmeste framtid.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe.. Jeg er nok ferdig med Petterson for en stund jeg også.

      Slett