mandag 11. mars 2013

Forrykende spenning fra Jørgen Brekke igjen med Menneskets natur.

Hva gjør du når du er på tampen av en spennende krim og må på jobb? Det skjedde meg i går da jeg satt fordypet og andpusten i Menneskets natur, Jørgen Brekkes 3. bok om politimann Odd Singsaker i sentrum for begivenhetene. Jeg måtte jo avgårde på jobb, samvittighet og pliktfølelse har jeg da, men det første jeg gjorde når jeg kom hjem var å lese de femti sidene som var igjen.  Jeg hadde gledet meg til denne boka, og ble definitivt ikke skuffet.

Menneskets natur



Om boka:
Odd Singsaker mistet sin kjæreste og kone Felicia Stone i forrige bok, Drømmeløs. Hun bare forsvant. I denne boka dukker hun opp etter en rangel i Oslo. Hun var fortvilt og sint fordi venninnen bibliotekar Siri Holm hadde fortalt henne  at hun og Odd hadde hatt en seksuell affære før hun kom inn i bildet.  Det tar litt tid før Odd får kontakt med Felicia da hun enda en gang kommer på avveie. Nå på grunn av uvær og at hun mister et fly. Hun leier en bil for å komme seg til Trondheim, men havner i trøbbel på hjemveien. 

I Oslo dreper en mann en eldre innvandrer for penger. Han jakter på sin kone og datter, som han tenker å ta med seg utenlands.

I Trondheim får to studenter en torpedo og to andre brutale fyrer på nakken etter å ha stjålet kokain på en fest.

Alle disse historiene flettes på et vis sammen, og Odd Singsaker havner i sentrum for dem alle selv om han er sykemeldt. En kollega kommer på sporet av Felicia og spør Singsaker om å bli med en tur på Hitra. 

Odd Singsaker har muligens gjort noe ureglementært, siden han må gjennomgå flere avhør etter at saken om drap og eksplosjon i et hus på Hitra rulles opp.

Jeg synes boka var fengende fra første side. Det tok litt tid å bli kjent med karakterene, for sceneskiftene var ganske raske, med skifte i fortid, nåtid og fremtid ift hendelsene, men etterhvert knyttes de sammen på et snedig vis. 
Jeg tar meg også stadig i å lure på hva Odd Singsaker kan ha gjort galt, noe vi ikke får vite før på slutten av boka, og det gjør også boka ekstra spennende.  Her er mange biter, mange scener og personer, som elegant forbindes til et klimaks som holder leseren, - meg i ånde til neste bok om Odd Singsaker kommer ut. For det legges det utvilsomt opp til.

Menneskets natur gir oss også muligheten til å fabulere over menneskets drivkrefter, ondskap , temperamenter og hva som gjør oss til den vi er. 
Her er også gamle bøker en del av fortellingen.

I denne boka er vi fortsatt i Trondheim, men også på Hitra og innom Horten og Oslo. Morsomt er det å oppdage at i Horten treffer vi på etterforskerne Lier og Horst. Jørgen Brekke har en artig humor. Som mange vet kommer politimann og Brekkes kollega krimforfatter Jørn Lier Horst fra Vestfold. Slike detaljer beriker teksten. Det er også en berikelse for meg personlig å vandre i kjente fotspor, som Rosenborg Park, Singsaker, Lilleby, Lamoparken, Strandveien- områder i Trondheim jeg kjenner veldig godt. Hitra har jeg også vært mye på.

Dette kunne vært en helstøpt krimroman, men så bruker forfatteren noen litt rare fortellergrep to-tre ganger som jeg stusser over, og ikke synes at passer helt inn. Som feks i innledning av dette kapitlet: 

...."Se på gutten! Se på ham, slik moren hans ser på ham nå. Han sitter på golvet i stuen, på teppet..." (s. 283)

Det her er ikke direkte tale til noen i romanen, men til meg som leser, og løsrevet blir dette Mons Kallentoftske litt malplassert.. Men det er ikke noe stort problem, men jeg lurer på hvorfor han gjør det, fordi det hadde vært bedre å latt det være, mener nå jeg.

Menneskets natur er heller ikke så makaber og grusom i sine detaljer som Nådens omkrets og Drømmeløs var. Det synes jeg er en fordel, for krim kan være like spennende uten, som her.

Mennesktes natur fortjener en god 5`er fra meg, og jeg tror og håper vi har mye bra og spennende i vente i årene fremover fra Jørgen Brekke, Trondheims nye krimkronprins, en verdig arvtager etter krimkongen Fredrik Skagen.


Andre innlegg jeg har skrevet om Menneskets natur:

Boken på vent
Smakebit på en søndag


Blogginnlegg om:

Nådens Omkrets
Nådens omkrets av Sofareiser
Drømmeløs

Takk til Gyldendal for leseeksemplaret.


BRAKDEBUT: Jørgen Brekke har akkurat lansert debutromanen sin, men den er allerede inne på boklista, og solgt til åtte land. Foto: GYLDENDAL



Jørgen Brekke: Menneskets natur, 330 s

Gyldendal 2013

6 kommentarer:

  1. Hehe, sånn har jeg det ofte! Det vil si; jeg pleier å lese om morgenene til kaffekoppen. Og der blir jeg sittende. Glemmer å lage lunsj og slikt, og plutselig er tiden inne til å dra. Som oftest har jeg boken med i vesken, men det er sjeldent anledning til lesing i løpet av arbeidsdagen. Det er nesten som jeg vurderer å ta bussen bare for litt ekstra lesetid :)

    Jeg har blitt veldig nysgjerrig på disse bøkene om Odd Singsaker etter å ha lest innleggene dine som er så engasjerende!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, ikke sant, man blir som besatt..;)
      Godt at du blir nyskjerrig på Odd Singsaker. Han er en snedig skrue, og bøkene er utvilsomt meget spennende..:) Fin helg til deg Melusine.:)

      Slett
    2. Besatt...ja :)

      Jeg har en del krim på listen denne måneden, og hjelpemeg den er snart over føler jeg! Men bøkene er notert, og jeg takker for gode krim-tips!

      Slett
    3. Bare hyggelig! Ja, jeg får ok dosen min jeg også, med den bunken krim jeg tenker å pløye meg gjennom. Får se hvor langt det går før jeg får forstoppelse...da må jeg over på noe annet, eller gå meg en tur...eller to.:)

      Slett
  2. Hehe, forstoppelse! Ja, da kan det hjelpe med en tur :)

    God lørdag, Anita!

    SvarSlett
    Svar
    1. Mmmm...ja så i morra har jeg avtalt tur, - da må jeg ut i hvertfall.;)

      Slett