lørdag 26. oktober 2013

Botticellis hemmelighet av Marina Fiorato- en fornøyelig italiensk røversviske.Kjappisomtale.

Jeg har lest ferdig Botticellis Hemmelighet av Marina Fiorato. Vi snakker Italia, Firenze, et gammelt maleri, en gåte, jakt og romantikk på 1400-tallet.


Skjøgen Luciana står modell for selveste Botticelli for maleriet Primavera. Hun er så uheldig at hun blir uvenner med ham da hun sier navnet på noen italienske byer. Hun har uten å vite det tråkket skikkelig i salaten, og reiser fra ham i protest, men stjeler med seg et miniatyrkopi av bildet i samme slengen. Lite aner hun om at hun har satt igang en helsikes jakt på noe hun ikke vet hva er. Den ene etter den andre rundt henne blir funnet med avhogd hode, og hun skjønner snart at det er hun selv som står i stor fare.
Hun søker ly i et kloster for å få få hjelp av noen munkevenner, og får faktisk det av den skinnhelllige Bror Guido. Herfra prøver de å finne ut av hva drapene skyldes og hva det er med maleriet Luciana har stjålet som avler slikt raseri og fare, og jakten er i gang. Vi blir med på en forrykende reise gjennom flere av Italias byer..Firenze, Pisa, Napoli, Genova, Milano, Roma..

Min mening:
Dette er en skikkelig røverroman. Oppskriften er gåter, koder, renessansekunst,italienske byer, romantikk, fare, hore-madonna, munk-skjøge, adel, makt,- osv.
Jeg var ikke like engasjert hele tiden, til det synes jeg vel ikke historien var spesielt troverdig.
Det er faktisk litt Dan Brown-aktig, med en kvinne og en mann med forskjellige egenskaper i fokus som springer seg halvt ihjel med drapsmenn i hælene.
Spåket er friskt, vi snakker faktisk om en hore , 16 år, som forteller i jeg-person.
Men det er ikke så veldig overraskende..slutten ante jeg, men likevel, Jepp! jeg ville jo at det skulle ende  slik....;) sukk. Søtt. Og værre er jeg ikke enn at jeg faktisk ble rørt her og der, usannsynlig som det dog var. Men litt underholdning, det er jo artig det.;)

Terningkast fire fra meg. Grei reisebok. Boka er kjøpt i pocket.

Det var det jeg hadde tid til å skrive nå.
Bedre å skrive litt , fort og gæli, enn ingenting tenker jeg da. For bøkene jeg leser må jeg jo ha en viss oversikt på.

Mer om boka HER

Mariana Fiorato: Botticellis hemmelighet, ca 607 s

Vega forlag  2011

2 kommentarer:

  1. Enig med deg, fort og gæli er mye bedre enn ingenting. Artig å lese var det i alle fall. Du får glede deg til En bønn for Venezia når du kommer hjem, den var bra den og. God tur videre!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, og så fint at du synes det.:)
      Ja, jeg får kanskje prøve den også, Venezia altså..:)

      Slett