torsdag 17. oktober 2013

Perla av Carolina de Robertis. En sterk og poetisk roman om den kalde krigen i Argentina.

Jeg skyndte meg å lese ferdig boka jeg hadde på maskina, Perla, før jeg måtte sjekke ut fra rommet her i Cordoba. Jeg kunne ha nytt de siste ordene mer, men jeg har heldigvis mulighet til å ta frem boka igjen. Hvordan kan man nyte en bok om krig og de grusomheter som skjedde i perioden 1976-1983 i Argentinas blodige historie?  Jeg skal ikke si at jeg nøt hele boka, til det er det for grusomt det som skjedde og som blir beskrevet. Men jeg nøt det poetiske språket og kjærlighetsbildene..


Historien er i korte trekk basert rundt de grusomme hendelsene hvor ca 30 000 mennesker forsvant sporløst fra Argentina under diktaturet  i perioden 1976- 1983. Det som skjedde var at alle som ble opplevd som en mulig trussel for regimet, enten de var aktivister, kjent med noen, eller på feil sted til feil tid, ble bortført, og ble aldri funnet igjen. De ble torturert, kastet på sjøen fra fly, skutt og kastet i massegraver eog ble bare borte, søkk vekk. 500 kvinner av disse forsvunne, var gravide og fødte barn, som ble tatt hånd om av familier i regimet eller som regimet godkjente, de ble adoptert med statens velsignelse.

Perla vokse opp i en slik familie, hvor faren var offiser, mora en kald fisk. Faren forgudet henne, Perla var hans øyesten, han var en god far. men noe begynner å skurre den dagen hun begynner å studere. Hun får venner som leser mye, hun får en journalistkjæreste som stiller store spørsmål til det som skjedde og er kritisk til regimet fra den gang. Han , Gabriel, er en som vil at sannheten skal komme frem.  Og at folk skal ta stilling. Saken er at de som begikk grusomhetene i perioden slapp å bli straffet når demokratiet kom. De fikk amnesti og kunne leve videre som før.

Perla begynte etterhvert å forstå hva hennes elskede far har vært med på, og startet å konfrontere ham. I tillegg fikk hun store sjelekvaler, siden hun elsket Gabriel på den ene siden og ikke ville, ikke kunne ta ham med hjem- Avstanden mellom sidene var alt for store.

En dag får Perla besøk av en fremmed uvented gjest, en havmann.
Jeg vet ikke helt hva dette er. Er det en sjel? Er det en teknikk i den latinamerikanske magiske realismen? Er det slik de tror og tenker, en del forfattere i denne del av verden? Er det noe selvopplevd i dette? Er hun psykotisk?
Uansett, - denne vannmannen snur opp ned på livet hennes. Hun ser seg selv, hun forstår hvem han er og hvem hun er. Veien herfra får enormt store konsekvenser for Perla og hennes nåværende foreldre, og for hennes egen fremtid.

Jeg vil bare si at Perla var en sterk sterk bok, om de forferdeligste grusomheter dette vakre landet har vært med på. Det som gjør det ekstra ille, er at folk flest godtok det som skjedde. Alt for mange skjønte og godtok at regimet måtte ta alle potensielle fiender for å få landet på rett kjøl. Men det var jo en katastrofe av dimensjoner.

Den dag i dag  demonstrerer Mødrene på Maiplassen ukentlig utenfor Casa Rosada i Buenos Aires for sine tapte sønner, døtre, barnebarn, menn. Bestemødrene gjør en aktiv jobb for å finne tilbake til sine barnebarn som ble adoptert bort. En del er funnet ved hjelp av DNA-tester. Jeg tenker hva gjør det med et menneske å finne sin nye identiet på en slik måte, å ha levd hele livet på en løgn? Er det bra, eller hadde det vært bedre å la det være?



Plaza de Mayo og Casa Rosada, Buenos Aires. (eget foto)

Perla er skrevet i et veldig poetisk språk, vakkert, drømmerisk. Carolina de Robertis har en helt spesiell skrivestil og lyrisk åre samt viktige budskap hun vil formidle. Og det greier hun med glans.
Hun skriver så vakkert om Buenos Aires,  og om Uruguay som hun selv opprinnelig er fra. Jeg kjenner igjen lukten av Buenos Aires når jeg leser, det  er spesielt. Dette tenker jeg den siste kvelden min i Argentina. Hasta la vista.

Tusen takk til Anne på Scibsted forlag som var så snill og sendte meg en pdf-fil , siden jeg har boka som jeg har kjøpt, liggende hjemme. Men jeg hadde så lyst å lese den mens jeg var her nede i dette landet og og sendte henne en mail, som hun svarte så positivt på.

Jeg hadde med meg Det usynlige fjellet av samme forfatter i papir, som dere kan lese anmeldelse av HER

Mer om boka HER
Her kan dere også finne glitrende anmeldelser av Rose-Marie, Tine og andre. Jeg vet også at Bokelskerinnen har skrevet om den. Har ikke tid til å linke nå, siden jeg skal spise middag før jeg drar videre til Mexico i natt.


Foto: Goodreads.com



Carolina de Robertis: Perla, 277 s, inkludert etterord

Scibsted forlag 2012









Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar