torsdag 26. desember 2013

Rydde ut av Helene Uri

Jeg prøver så godt jeg kan å lese norsk litteratur fra 2013 i innspurten av året, på grunn av den kommende Bokbloggerprisen. Mamma hadde med en bok til meg da hun kom ned til Gran Canaria for en uke siden, og det var Helene Uris Rydde ut, som jeg fikk i gave fra den nye bokhandleren Eldorado i Oslo under bokfestivalen i september. Helene Uri var der sammen med daglig leder og snakket om boka og signerte den . Jeg synes ideen om romanen virket veldig spennende. Helene Uri skrev bok om Ellinor som dro til Finnmark for å forske på samisk språk, og så oppdager hun plutselig at hun har en samisk oldefar fra Finnmark, samt at mora hennes dør. Istedet for å legge romanprosjektet om Ellinor til siden, fletter hun inn sin egen  undersøkelse av farslekta si og sorgen over moras død.




Lykkes Helene Uri med denne kombinasjonen av en fiktiv roman og sin egen personlige historie og søken etter slekt og sorg?

Jeg synes det var ganske interessant å lese om Ellinors flytting til Finnmark, om hennes møte med lokalsamfunnet, om forholdet til Kåre og Anna og de utfordringene hun står overfor.  Om samenes plass, om noaider, og den historien Anna representerer. Om hennes far som dør, om sorgen, om hennes tanker om sjel.

Jeg synes dessverre ikke det er like engasjerende å lese om Helene Uris jakt på kunnskap om sin farfar og oldefar , sitt samiske opphav. Det  er interessant å lese om hvordan hun forholder seg til det forsåvidt, hvilke tanker hun gjør seg, hvilke følelser hun dealer med. Og om hvordan samene ble behandlet, at feks sjøsamene kom nederst på rangstigen. Mindre interessant synes jeg det er å lese alle detaljene om tingen i  hennes mors hus, oppryddingen, tankene som kommer, minner fra barndommen.  Kanskje er dette alt for langdrygt, i alle fall blir det det for meg, jeg synes vel ikke side opp og ned om ting og barndomsminner er så veldig interessant i seg selv.  Det blir også tidvis for oppramsende både når det gjedler slekthistorie og ting i dødsboet.

Noe mer interessant er det å lese om Uris egen skriveprosess.

Språket til Uri er det ikke noe å si på, men jeg likte nok to av hennes tidligere bøker, Kjerringer og De beste av oss mye bedre.

Siden jeg synes det flyter bedre i historien om Ellinor, kan det tenkes at det ble for utfordrende å skrive inn sin egen historie, særlig når man er midt oppe i egen sorg. Forsøket var dristig, og jeg har jo veldig lyst å like denne boka bedre enn jeg gjør, men dessverre, det kan jeg jo ikke. Kanskje var det også dårlig timing å lese den nå, på ferie. Kanskje hadde den gått mer inn på et annet tidspunkt.

Det er flere bloggere som har skrevet om boka:
Solgunn Skuffet!
Line  synes den spriker for mye.
Janicke- Jeg leser  Begeistret!
Lesmye Lena Likte boka godt.

Anmeldelser fra VG og Dagbladet

Mer om boka HER





Signert bok



 Helene Uri på Eldorado. Eget foto.



Helene Uri: Rydde ut, 258 s

Gyldendal 2013

6 kommentarer:

  1. Hmm.. interessant lesing. Jeg har nemlig gjort meg opp en mening om Rydde Ut før jeg har lest boka. Det er selvfølgelig ikke helt bra - jeg har lest litt for mange omtaler om denne tror jeg... Det som er det interessante er imidlertid at du beskriver inntrykket mitt - etter å ha lest boka! Den skal få ligge på vent litt til, tenker jeg :-)

    SvarSlett
  2. Ja, det er både og med å lese mange omtaler.. Men noen liker denne boka veldig godt også..
    For meg ble det for mye som ble for kjedelig, for uengasjerende, rett og slett.. som sagt dessverre. Kanskje vil du like den litt bedre, Marianne?

    SvarSlett
  3. Artig å lese hva du synes var bra og hva som ikke funket for deg. Takk for fin omtale av en bok jeg ennå ikke har lest :)

    SvarSlett
  4. Jeg så henne snakke om boka i Bokprogrammet. Det som var litt komisk, var at forfedrene hennes hadde bodd på den øya jeg kommer fra, men fra et sted jeg ikke var klar over eksisterte! Men øya er stor, Norges fjerde største. Og det er mange steder på øya der det bor/bodde mennesker og jeg kommer fra "hovedstaden". Hi, hi... Vel, jeg leste Solgunn sin anmeldelse før jeg så programmet. Og jeg får en sånn rar følelse av dette prosjektet til forfatteren. Nå hun satt der sammen med en annen og de sa at det var så spennende med disse forfedrene sine - det ble litt påtatt for meg. Uekte. Har aldri lest noe av Uri. Men selv om jeg leser din konklusjon osv, så får jeg veldig lyst til å lese den for å sjekke ut meg selv. Selv om jeg har en anelse om at jeg kommer til samme konklusjon som deg.

    SvarSlett
    Svar
    1. Er det Sørøya du mener? Ja, det er jo interessant da.. Men det er jo spennende med forfedrene, jeg har selv farslet på begge sider nordfra og har vært nysjerrig på dem, og forsket litt sammen med faren min.. Men å få dette til å lykke i bokform, er nok en utfordring Uri ikke lyktes særlig med synes jeg.. Interessant samtaleemne er det jo, men å oveføre dette til bok er noe annet.. Dumt hvis det virket påtatt.. jeg tror ikke engasjemnetet til Uri er det, jeg tror det er ekte.. Men hun er jo pen pike sørfra, så det kan sikkert virke sånn for den som er født nordpå. Les den Tone og se hva du mener.:) ( til sammenligning så har jo Roy Jacobsen skrevet sin siste roman med bakgrunn i sine forfedre nordpå, og har lyktes godt med det, siden han har brukt inspirasjonen og kunnskapen til å lage en fiktiv roman)

      Slett