søndag 19. januar 2014

84, Charing Cross Road av Helene Hanff, Kort brevroman, kort omtale.

Den 103 siders lange/korte boka  84, Charing Cross Road ble lovprist av bloggerne Elikken og Beathe, og jeg ble fristet til å lese den. Jeg liker godt bøker om bøker. Forlaget Bokvennen har en serie bøker om nettopp det; Bøker om bøker. Ble jeg like begeistret som Eli og Beathe?


(dette er ikke omslaget på den boka jeg leste, fordi jeg ikke finner den på nett)



Den lille boka er en samling brev mellom to bokelskere; Helene Hanff som sitter i New York og skriver og antikvariatbokhandleren Frank Doel i Marks & Co, i 84, Charing Cross Road i London.

Helene bestiller bøker fra et antikvariat, og det utvikler seg en personlig stil mellom brevskriverne og et vennskap. Etterhvert får også Helen brev fra andre i bokhandleren og familien til Frank. Brevvekslingen foregår over år, og de skriver ofte om at Helene må komme på besøk til dem i England. Det blir bokas spenningsmoment.

Ellers er det forsåvidt litt rørende å lese om kontakten som utvikler seg, og litt morsomt innimellom da Helene kan bli ganske freidig i sine brev der hun langer ut og forlanger at Frank må slutte å sitte stille og sende henne de bøkene hun har bestillt.
Jeg blir også litt nostalgisk med tanke på hvor mye brevskriving betød for meg i gamle dager, da jeg hadde mange brevvenner og skrev side opp og ned til de mange. Jeg elsket å skrive brev. Jeg elsket å gå til postkassa i spenning for å se om jeg hadde fått svar. Den dag i dag går jeg til postkassa i spenning, selv om jeg vet det nesten aldri er annet enn magasiner og regninger der. Det hender det dumper ned bøker, og akkurat det har vel overtatt den spenningen tenker jeg.

Men tilbake til 84, Charing Cross Road.
Denne boka ga meg dessverre ikke så mye utover det jeg har skrevet. Litt nostalgi på egne vegne, litt småsmil, og bittelitt spenning om Helene kommer seg til England.

Den minte meg også litt om Potetskrellboka fra Guernsey  (jeg har ikke blogget om den, men Beathe og Silje har) som jeg heller ikke ble så veldig begeistret for. Kanskje jeg bare ikke er så glad i brevromaner?

Derimot, vil du lese begistrede omtaler av denne boka gå til Ellikken og Beathes bokhylle. Siljeblomst er kanskje den som startet det hele.

Det de sier er blant annet noe jeg ikke er enig i: At denne boka bør høre til i alle bokelskeres boksamlinger. Nei. Jeg er bokelsker og boksamler, og jeg trenger ikke denne boka. Jeg lånte den heldigvis på Trondheimsbiblioteket, som hadde den på lageret i kjelleren.  Jeg kjøpte Potetskrellboka etter masse anbefalinger på Bokelskere.no, men kunne like gjerne gitt den bort.
Jeg liker heller ikke at andre skal fortelle meg hva jeg bør og må ha i min boksamling eller hva jeg må og bør lese. (hmfrs...) Slike salgstriks er herved avslørt og forkastet for all tid.

For spesielt interesserte , les om Helene Hanff  HER

Boka er filmatisert.

Helene Hanff, en ivrig brevskriver


Helene Hanff: 84, Charing Cross Road, 103 s

Bokvennen 1991 (USA 1970)




18 kommentarer:

  1. En herlig omtale Anita :) Jeg har nemlig tenkt at denn boken må jeg kjøpe etter den gode omtalen til de tre nevnte bloggerne, men nå er jeg ikke sikker!!

    Ha en fin søndagskveld!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk Gro! Du kan jo låne den på biblioteket som meg..:)

      Slett
    2. Og fin kveld tilbake Gro.:)

      Slett
    3. Bare bra at forventningene nå er skrudd ned. Finner jeg en bok jeg liker har jeg en lei tendens til å gå ut av mitt gode skinn... hehe!

      Slett
  2. Fin omtale av boken selv om den ikke nådde helt opp hos deg.Ikke meningen å drive kjøpepress her altså;-) Godt du ikke kjøpte den men lånte den på biblioteket da og at det tok kort tid å lese den tross alt.
    Vi kan ikke alltid være enige heller. Ønsker deg en fin kveld, Anita:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe, nei da, skjønner det Beathe! ;) Men jeg er glad jeg lånte den da.. Vanskelig å være enige om alt, vet du, og sånn skal det være. Fin kveld til deg også Beathe.:)

      Slett
  3. Jeg ble også nysgjerrig på denne, og kom så langt at jeg henta den fram som fra bokhylla.no (nasjonalbibliotekets digitale bokhylle), begynte å lese litt- og så ble det med det, gitt!
    Jeg kommer nok til å fortsette, men det er jo bare tull at det er ei bok som hører til i alle bokelskeres hyller! For min del, synes jeg det er nok at jeg når som helst kan få den opp digitalt. Gratis, støvfritt og ikke plasskrevende i det hele tatt ;o)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe, ja, sant.. Kjekt med digitalt også, særlig når dte attpåtil kan lånes.:)

      Slett
  4. Jeg er veldig glad i filmen. Hadde sett den flere ganger på TV før jeg kjøpte den i 2013. Hjelper på at Anthony Hopkins spiller en ledende rolle.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, filmen skal jeg få tak i, på biblioteket kanskje. Hopkins er da bare en godkar.;) Regner med at han spillte Frank.

      Slett
  5. Å jo da, denne er genial og VIDUNDERLIG og et absolutt must å ha! Så det så! - Hmfkth sjøl!


    B-)

    Hoi så ille det er når bøker man elsker får mer eller mindre slakt av andre. Man får jo lyst til å filleriste litt, hylgrine og rive i tapeten. Ikke langt fra. Ikke kan jeg arrestere deg på noe heller, det er jo verst av alt. Sukk!

    (Men du leste i alle fall hele boken, du forsøkte så godt du kunne. Vi kan dessverre ikke like alt like godt)

    SvarSlett
    Svar
    1. Du- jeg var redd for å fornærme deg, såre deg, skuffe deg, siden jeg vet hvor glad du ble i denne boka. Ikke meningen det, vet du, men jeg måtte jo bare si det jeg mente likevel . Jeg slaktet den dog ikke sønder og sammen da..
      Det var jo ikke vanseklig å lese ferdig boka, den var jo så kort..og noen gullkorn var det inne i den tross alt, blant annet det sitatet du trakk frem..

      Slett
    2. Jeg sov i natt, så helt ødelagt er jeg ikke. - Men du vet jo hvordan det er når andre _ikke_ liker bøker man selv er fullstendig forelsket i. Kritikk av ens barn, etc etc. Det er grusomt, andre ord dekker ikke det fæle godt nok :-D

      Fra (nesten) spøk til alvor: Jeg tror det helt essensielle i opplevelsen av denne boken ligger i _hvordan_ man leser den. Som /roman/ er den ikke all verdens verdt, spenningstoppen du trekker frem sier jo det meste. Jeg ser den! For min del hadde jeg ikke like store forventninger som deg (heldigvis). Det var noe i denne høyst virkelige fortellingen som appellerte så sterkt til meg, denne oppriktige kjærligheten til litteraturen, hvordan den ble en brobygger, en kilde til vennskap... Ja, jeg vet ikke... Det ble så MYE for meg. Bare... (((((ah)))) Hvor er ordene når jeg trenger de som mest?

      Slett
    3. Det var da enda godt at det ikke gikk på nattesøvnen løs.;)
      Jeg skjønner hva du mener angående hvordan lese den- Men jeg forventet ikke spenning altså. Jeg forventet kanskje en stigning av noe, et spesielt godt språk, eller hva vet jeg.. Kanskje er det bare brevformatet jeg ikke blir helt venn med, siden jeg heller ikke hoppa i taket av Potetskrellboka..
      Kjærligheten til litteraturen finner vi jo også i annen litteratur, som i Vindens skygge, hekse-og vampyrromanene til Deborah Harkness, med mer..
      Artigere er det å lese hvis man kjenner litt til referansene.. Når hun nevnte Virgina Woolf, våknet jeg opp..Og hvem var John Donne, liksom? Har kanskje hørt om ham, men det sitter langt bak i pannebrasken..

      Slett
  6. Åh, jeg likte denne godt og ble også veldig positivt overrasket over filmen. Selv om jeg knapt har hørt om bøkene så nevnes så synes jeg forfatteren med få ord klarer å sette god stemning.

    Men, herlig at vi ikke alle er enig.. Og tross alt er jeg nok mer jeg nok mer skeptisk til forlagenes salgstriks enn medbloggerne;-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Enda en liker? Ja, men bra er da det.
      Forlagene skal jo selge-- bloggere behøver vel strengt tatt ikke pushe bøker på andre? Nok at de skriver hva de mener om bøkene, så kan hver og en fritt velge hva som passer seg. Jeg liker i alle fall ikke at noen forteller meg hva jeg MÅ og BØR lese og ha i hylla mi..;) Eller som noen gjør ift til visse type bøker; skriver at denne boka MÅ alle som jobber som lærere, sosialarbeidere, psykologer, de som jobber med barn, unge, folk, etc, lese.. Nei du, det vil jeg bestemme selv.

      Slett
    2. He he, jeg skjønner litt den. Jeg tenkte mer på den økonomiske siden av det hele:-) Forøvrig interessant det du sier, jeg er enig med deg i at en kan velge ut fra hva man skriver om boka, men samtidig vet at jeg selv skriver det at den og den bør lese den. Litt tankevekkende det du sier det, må tygge litt på den.

      Slett
    3. Ja, ok. Man vil jo gjerne at andre skal lese det man selv synes er knakende bra, så det er vel lett for enhver å ty til slike formuleringer, antar jeg. Men det er jo litt formanende er det ikke, å si at noen Må , Bør eller Skal?

      Slett