onsdag 29. januar 2014

KAIN av Jose Saramago , en blasfemisk satire?

Kain er månedens bok i Lines lesesirkel hvor vi leser 1001-bøker som må leses før vi dør. Etter å ha lest Kain vet jeg ikke om jeg skal bekymre meg mer eller mindre for tiden etter døden, men mest så trygges jeg i at det er livet her og nå som  er viktig, og våre gjerninger på jord. Herren er uansett en uforutsigbar og ustabil fyr, som man helst bør holde seg langt unna.


I boka Kain beskriver Saramago en alternativ bibelsk utvikling siden syndefallet. Eva og Adam ble jaget ut av paradis, de fikk etterkommere, og mat fra Edens hage av en utro engel, sultne som de var. En av etterkommerne var Kain, som slo ihjel sin bror Abel, fordi han ble så urettmessig forskjellsbehandlet av foreldrene. Sjalusi og denne følelsen av å bli tilsidesatt er ingen god sak, alle vil vel ha sine foreldres kjærlighet når de er barn og ungdom. Kain måtte ta et skikkelig oppgjør med Herren for det han hadde gjort, ble merket for livet og måtte leve som flyktning resten av sitt liv. Men det virker ikke som han  fikk noe dårlig liv for det. Kvinnene likte ham godt, og selveste dronningen tok ham til sin elsker, og Noah (i Noahs ark) brukte ham til avl når de kom så langt i historien.
I Saramagos Kain følger vi mannen rundt omkring i store bibelske hendelser , som Babels tårn, Sodoma og Gomorra,  dansen rundt gullkalven, syndefloden med mer. Kain er særlig sint og frustrert over at Herren lot så mange barn dø i Sodoma og Gomorra, og kan aldri tilgi ham for det.
Kain har sine samtaler med Gud, og er en ganske fornuftig mann oppi det hele. Herren derimot, er ikke spesielt fornuftig, og englene er nå så som så..

Kain var ganske så fornøyelig å lese. Boka er kort (152 s), lettlest og morsomt, men spesielt skrevet. Saramago har en spesiell skrivestil, hvor navn har små forbokstaver, og det er mye bruk av innskutte bisetninger, og komma. Stilen gir en egen rytme, litt suggererende kanskje.
Det er ingen tvil om at dette er en satire, og at Saramago har skrevet sin egen mulige versjon av bibelhistorien . Ja, hvorfor ikke.. Bibelen er vel en av våre største eventyrbøker, selv om mange sikkert vil være uenig med meg i det.  Uansett, det er ikke annet enn muntlig overleverte, eller oppdiktede historier og metaforer for et eller annet, og mulig Gud vet hva, men ikke jeg.

Boka gjorde forsåvidt ikke noe inntrykk på meg, annet enn at det var en del morsomme vendinger og at jeg fikk sans for Kain som ble kastet ut på en flyktningevei, men på tross av det gjorde som best han kunne.

Hva tematikken angår, så føler jeg vel at jeg mer eller mindre har diskutert meg ferdig angående bibel, gud og religion og sånt, og min utmelding av statskirka da jeg var 18 år, står fortsatt ved lag.  Men blir jeg trigga av en eller annen grunn, er jeg vel fortsatt i stand til en liten diskusjon.  Og engler har jeg sans for da.;)

Hva forfatter Jose Saramago angår, så levde han fra 1922-2010. Han fikk Nobels litteraturpris i 1998.
Han er kjent for romaner som Klosterkrønikene og Jesusevangeliet, og gir leserne sitt høyst personlige syn på bibelske tekster som det står på bokomslaget. Saramago er oversatt til over 40 språk, og hans siste roman ble Kain.  Saramago er fra Portugal.
Kain er den første boka jeg har lest av forfatteren.

Mer om forfatteren HER
Mer om boka HER

Andre innlegg om Kain finner du i Lines bibliotek. (scroll nedover i kommentarfeltet så finner du linker til de andre innleggene om Kain)



Jose Saramago



Jose Saramago: Kain, 152 s

Cappelen Damm 2011 (original Lisboa 2009)


18 kommentarer:

  1. Fin omtale, har ikke lest den boken - den virket litt merkelig.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk.. ja merkelig, det kan man kanskje si.,

      Slett
  2. Denne høres både morsom og snål ut. Jeg ble vel egentlig overbevist av overskriften; blasfemisk satire :-). Må leses! Takk for god anmeldelse, Anita.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe, ja den erj o morsom hvis mna har sans for slik harselas med bibelske historier.:)
      Velbekomme.:)

      Slett
  3. hehe... jeg syns Kain var en sann fornøyelse å lese. Det var ei av de bøkene i lesesirkelen som virkelig har utmerket seg. Både skrivestilen, satiren og blasfemien - om enn overfladisk og noe grunn - gjorde lesingen til en særlig festlig opplevelse. Ja til flere slike, annerledes og ulike :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe, ja , det gjør seg noe som ikke bare er tungt, dystert og veldig alvorlig innimellom. (selv om det er underliggende mye alvor i Kain også forsåvidt-- eller ikke? Tåpelighetens bok..ja, det er kanskje bare en historie om det; tåpelighet!)

      Slett
  4. Og der var den bestilt, gitt. Åh, bokkjøpkontroll - her vil du motstand finne!

    SvarSlett
    Svar
    1. Herlig! Så bra! (du den kjøpskontrollen ryker jo rett som det er hos oss bokholikere)

      Slett
  5. Boken ble bestilt tidligere denne måneden etter å ha lest Birthe og Marianne sine omtaler. Denne høres så spesiell ut at den må bare leses! Veldig fin omtale,Anita :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takker så mye--- Ja, da kan du se frem til noen fornøyelige lesestunder Beathe! Gratulerer med dagen.:)

      Slett
  6. Spennende omtale! Jeg har bare lest "Det året Ricardo Reis døde", og ga den en 4`er. Synes å huske noe om den litt rare skrivestilen. Kanskje jeg skal prøve meg på ham igjen? Ha en fin fin torsdag!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det.. Ja, det kan du jo.:) Fin dag til deg også Tine.:)

      Slett
  7. Jeg fikk faktisk lyst til å lese den etter å ha lest din omtale :)

    SvarSlett
  8. Liker godt innledningen din! Det er her og nå vi lever, så får det som kommer komme. Boken kan vel forsåvidt kalles blasfemisk. Skjønt, selve de bibelske hendelsene er stort sett korrekte om jeg husker det korrekt. Det blasfemiske måtte være at Saramago setter et stort spørsmålstegn ved herren som den eneste gud og som den eneste som vet alt og hva som er rett og riktig. Men - jeg meldte meg også tidlig ut av statskirken og har i bunn og grunn gjort meg ferdig med emnet. Likevel, trigget blir jeg også. Da spesielt over all urettferdighet som er blitt gjort i religionens navn opp gjennom historien. Sånn sett var det befriende å få et ironisk blikk på det hele :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg satte spørsmålstegn etter blasfemisk, ikke fordi jeg selv mener den er blasfemisk, for meg er det en satire. Men personer som har et annet livssyn enn meg, kristne, eller andre med gammeltestamente som en del av grunnlaget for den, vil nok kalle dette en svært blasfemisk bok, akkurat som Life of Brian ble kalt blasfemisk i sin tid…
      Alt som er gjort i kristendommens navn, eller andre religioner navn av krig, vold, urett og undertrykking er aldeles grusomt, og det har vært og er alt for mye av det dessverre.

      Slett
    2. Jeg er enig med deg i det du sier om blasfemi og satire, og husker godt at jeg syntes det var tull at Life of Brian først ble forbudt og deretter 18 års grense (den fikk god publisitet da). Ja, det er mye grusomt som blir gjort i religioners navn.

      Slett
  9. Jeg er veldig enig med deg i at Bibelen er den største eventyrboka av dem alle, og mener det er menneskehetens største tragedie at så ufattelig mange mennesker har mistet livet på grunn av - som du sier - oppdiktede historier og metaforer for gudene vet hva. Men så har jeg ikke engang trengt å melde meg ut av statskirken fordi mine foreldre gjorde meg den store tjenesten å aldri døpe meg, så jeg ser jo det hele utenfra, med et noe oppgitt blikk.

    Jeg syntes Kain var festlig lesning fra ende til annen, men fikk kanskje mer ut av religionskritikken hans enn deg? Kritikken var i alle fall grunnen til at boken ble så morsom lesning for min del, fordi han er så gjennomført uærbødig der "alle andre" (les: kristne og jøder) er så gudfryktige og ydmyke. Jeg storkoste meg! Og er enig i at Herren er en så ustabil og gal mann at man helst bør holde seg langt unna den karen, både i livet og i døden.

    SvarSlett