tirsdag 30. september 2014

Innsirkling 3 av Carl Frode Tiller - Punktum finale!

Hva kan jeg si som ikke er sagt før om denne trilogien, dette mesterverket, dette storverket, denne siste boka av Carl Frode Tiller? Lite, antar jeg, kanskje ingenting i det hele tatt. Likevel drister jeg meg til å være enda en i hylekoret, fanskaren, de som roser og skryter og hauser boka og bøkene opp i skyene. Jeg også, selvsagt, skal jeg det. Om enn bare noen få ord, forsøke å fatte meg i korthet siden så mye er sagt og skrevet før.



Jeg har lest hele trilogien ganske sammenhengende fra august og frem til nå. Jeg måtte ha en pause på et par uker, mellom toern og treern. Dvs jeg leste 50 sider i treern og kjente det ble litt for mye av dysfunksjonelle samhandlingsmønstre og ditto kommunikasjon. Så det var egentlig veldig lurt med en pause, for nå fløt det hele så meget bedre. Og jeg sitter igjen med et fullendt verk, og en stigning gjennom alle tre bøkene, med den siste som den beste.

Kort handlingsreferat for den som har hatt ørene lukket og øynene igjen og derfor ikke har fått med seg noe om Innsirklingbøkene enda:
Hovedpersonen heter David, først i Namsos i 1970. Bok 1 starter med at David har mistet hukommelsen og setter inn en annonse og ber om hjelp til å huske fra livet sitt og hvem han er. I løpet av bøkene skriver folk brev til han. Venner fra barndom og oppvekst i Namsos og på Otterøya, fra studier i Trondheim, en stefar- og nå i denne siste boka; en gammelkjæreste og Marius (et forbyttet barn), samt at David selv kommer til ordet gjennom et terapiforløp og i samlivsskildringer .
Bøkene har faktisk 9 forskjellige historier som fortelles, samt at historiene er bundet sammen gjennom relasjon til David.

Bok to avsluttet med det store spørsmålet: Hva skjedde egentlig med David? Hva var greia med hukommelsestapet? Var det reelt eller et kunstprosjekt eller hva?

I bok tre får vi svar på akkurat det. men som Carl Frode Tiller selv har sagt gjentagende ganger: Det er så vanskelig å snakke om denne boka, fordi man så lett kan røpe noe, og det vil man jo ikke. Boka inneholder spenningselementer, mysterier, gåter, og man tar ikke spenningen fra leseren ved å røpe hva som skjer. Han har også spilt litt på såpeoperaelementer, og mikset det sammen inspirert av både Tarantinos Pulp Fiction og Lars von Triers dogmefilmer.

Nettopp. Så derfor skal jeg være like kryptisk.
Jeg skal derimot repetere noe som har blitt sagt om bøkene: Det er bøker som handler om David, og kretsen rundt ham, men det er bøker som også handler om oljenasjonen Norge. Klasseperspektivet får en vesentlig rolle, klassereiser som tema er sentralt. David og kompiser som kommer fra arbeiderfamilier i Namsos får muligheter foreldrene deres bare kunne drømme om. De reiser til Trondheim for å studere på universitetet. De kan bli hva de vil.

I bok tre befinner vi oss på 90-tallet, postmodernismens tid. Generasjon ironi, generasjon backpacking, what ever. David og Susanne drar til Mellom-Amerika, Guatemala, Mexico, Nicaragua,- men David blir lei av dette også, og problematiserer deres rolle som nettopp backpackere som vil være noe annet enn charterturister, men som i realiteten er omtrent det samme.

Fornøyelig lesing, og det formelig spruter av teksten til tider. Det er temperament, krangler beskrives så intens at en blir medhissig. Det er nesten så det bikker over i parodien til tider. Det er selvsagt også fornøyelig å lese om mange kjente utesteder i Trondheim som jeg selv har gått på.
Tiller er en mester (mange har sagt det før, ja) i psykologiske skildringer, det å sette seg inn i andre menneskers sinn, i å beskive samspill, kommunikasjonsmønstre, og det er lett å kjenne seg igjen på den ene eller andre måten.
Og slutten? Haha- what else.;)

Mesterlig!

(jeg er så stolt av å være født i samme by som denne utrolig dyktige forfatteren)

Her har jeg skrevet om Innsirkling 1 og Innsirkling 2, samt bokmøte på Dokkhuset sist helg, og et par bokbad under Oslo bokfestival tidligere i måneden.

Andre bloggere:
Les mye
Rose-Marie
Karin leser
Kulturbloggen til Guffen
Bjørg-mellom linjene
--------------------------------------ikke flere? Les les les- Bokbloggerprisen da folkens.;)

Anmeldelser forøvrig finner dere flust av på mr. Google, samt plenty intervjuer, eller mer om boka på forlagets side HER.

Takk til Aschehoug for leseeksemplaret.

Og så er jeg fryktelig spent på Tillers neste prosjekt. Som han sier han ikke har startet på enda, og ikke aner hva blir.




Tiller i samtale med Fredrik Wandrup under Oslo bokfestival.


Carl Frode Tiller: Innsirkling 3, 475 s
Aschehoug 2014


10 kommentarer:

  1. Så flott omtale, har ikke fått lest den enda jeg......

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk Randi- d ahar du noe å glede deg til.:)

      Slett
  2. For en flott omtale. Skal si du har stått på og lest alle tre på rappen, jeg får henge i hvis jeg skal kunne nominere treeren til Bokbloggpris. Ja, for den er vel verdt en pris? Jeg har jo sagt at jeg har gitt etter, og bestemt meg for å lese trilogien, men jeg har ikke fått fingeren ut og kjøpt bok en. Ser av begynnelsen på handlingsreferatet ditt at det fremdeles ikke appelerer til meg å lese en masse brev og en haug med forskjellige historier, men når du insisterer på at det er bra, så stoler jeg på deg :) Ha en super dag Anita!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det Tine.:) Ja, men du leser så fort at det greier du fint.:) Det er ikke bare brev huske det, men også vanlig fortellig mellom brevene om de samme folka som skriver brevene.. Du må bare like det når du nå har kommet over nynorskbøygen.;) ha en super kveld du og, her skal jeg straks rase avgårde på teater og se Moby Dick.:)

      Slett
  3. Glimrande omtale, der du berre avslører akkurat passe mykje/lite av handlinga. Eg må ha meg ein Tiller-pause etter Skråninga (som vart ei litt for dyster leseoppleving for meg), men eg har planar om å lesa Innsirkling 3. Eg har lest dei to fyrste som lydbok, noko som var veldig bra med ulike innlesarar til dei forskjellige forteljarstemmene. Difor satsar eg på lydbokversjonen når det gjeld 3'aren også.

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk Berit. Det lønner seg visst å skrive fort ivei og usensurert ;) Skråninga var tung og sterk ja, men jeg husker jeg likte den veldig godt da den kom. Ha en fin kveld.:)

      Slett
  4. Nå gleder jeg meg enda mer til å lese den,

    SvarSlett
  5. Jeg har ikke kommet lenger enn at jeg har lånt 1 og 2 fra biblioteket. :-) Det gjorde jeg etter bokbloggertreffet der jeg blant annet hørte deg snakke om bøkene. Nå har jeg mye norsk å lese utover høsten, men jeg skal prøve å få puttet Innsirkling inn i der :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er jo en god start Astrig Terese- og gratulerer så mye med dagen.:) Og så fint at jeg greide å inspirere deg…:)

      Slett