mandag 5. januar 2015

Hekla myter av Eli Fossdal Vaage

Jeg lånte denne vakre diktsamlingen på eBokBib etter å ha lest lovord fra flere bloggere. Imidlertid ble jeg ikke superbegeistret, selv om jeg likte å lese den.






Omtale fra forlaget
På sitt unike vis skriver Eli Fossdal Vaage frem formødrenes historie og en felles kvinnelig arv. Diktene beskriver søsterskap på tvers av generasjoner, der en ung kvinne formidler både historisk kvinneliv, en eldre kvinnes stemme og sin egen tilværelse på en gård hun har overtatt, eller muligens trengt seg inn i. Hekla myter rommer like uanstrengt større og mindre refleksjoner, alt ført i et språk som både er likefrem og høystemt på samme tid.

Jeg kommer ikke til å skrive noen lang anmeldelse av denne boka, på grunn av lite tid. Men jeg har som mål å skrive litt om de aller fleste bøker jeg leser, selv om det bare blir en slags oppsummering og noen få setninger. Slik kan jeg i alle fall ha en oversikt for meg selv over leste bøker og hva jeg syntes.
Hekla myter skrives også på nynorsk som mange diktsamlinger. Språket er vakkert, poetisk, men dette er ikke noe spesielt annerledes enn mye annet jeg har lest av diktsamlinger i det siste. Den minner meg dessuten litt for mye om Ruth Lillegravens URD, i tematikk og stil. 
Dette fordi det handler om generasjoner kvinneliv og fordi det er mer som en diktihistorie, ikke en samling løsrevne dikt. Denne boka tilførte meg derfor dessverre ikke noe nytt, selv om ikke alt må det for å gjøre meg begeistret.  Men dette er absolutt en hederlig debut som lover godt for videre utgivelser.
Språket er som sagt vakkert:
Den gamle mannen i senga
alt i hennar hender denne gongen
skeier med havresuppe
lettfordøyelege ord
Ta litt til no, du et jo som ein fugleonge     (sitatet lånt fra Karinleser)

Les gjerne andre bloggeres begeistrede omtaler:


Eli Fossdal Vaage: Hekla myter, 64 s, E-bok
Cappelen Damm 2014

12 kommentarer:

  1. Synd den ikke falt helt i smak hos deg, selv om den hadde noe av den samme tematikken så gikk jeg ikke til at den var så veldig lik på Urd. Jeg likte denne så godt at jeg må kjøpe den for denne vil jeg lese flere ganger :) Men sånn er det, man kan ikke like det samme alltid

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg skrev jo ikke at jeg ikke likte den, bare at jeg ikke ble superbegeistret.. Hadde jeg kanskje lest denne før Urd, hadde jeg kanskje likt denne like godt eller bedre- hvem vet? Og så er det noe med forventingen når mange skriver bare rosende ord om denne, da...

      Slett
    2. Jeg tolket deg sikkert litt feil i sted, trøtt i øynene her. neida, men jeg ser den, når mange har snakket positivt om en bok så skrur en vel kanskje forventningene litt opp.

      Slett
    3. Ja, ikke sant.. og så skrev jeg mye pent om boka da, men det druknet kanskje i et par setninger man kan oppfatte som mer lunkne fordi man selv liker boka så godt?

      Slett
    4. Joda, visst gjorde du det:-) en dame er som virket en smule hårsår lenger oppe ;-)

      Slett
    5. Neida, du gjør ikke det Beathe!:)

      Slett
  2. He-he! Fornøyelig kommentar-rekke over her! Og diktboka? Ikke mi sterke side, jeg har jo registrert at andre bloggere har skrevet riktig så pent om denne, men jeg lar den nok forbigå i stillhet :o)

    SvarSlett
    Svar
    1. Artig at du synes det. Viktig med fornøyelige kommentarrrekker også, spesielt når det er utilsikta.;)
      Nei, hvorfor tvangslese noe man ikke synes ligger en så nært-- ang diktibøker og deg altså, Berit. Selv om mange har fått seg overraskelser over å lese nettopp URD, feks, og sikkert denne Hekla..

      Slett
  3. Som nevnt tidligere likte jeg denne bedre enn Urd, synes den var videre og ikke så snevert knyttet opp til det ene livet, mer kollektiv kanskje, mer å kjenne seg igjen i. Er dog enig med deg i at det er store likheter, og siden jeg bare leste 3 diktsamlinger ifjor, som er 3 mer enn de 5 forgående år, kan jeg ikke annet enn å underskrive på sammenfallet, fortellinger versus løsrevne dikt. Urd, Hassan og Hekla. Jeg liker det - og det er hovedgrunnen til at jeg har lest dikt iår.

    Fikk med meg at du heller ikke var så begeistret for Schade -)

    SvarSlett
    Svar
    1. Husker det, Ingalill-- men jeg gjorde ikke det, kanskje noe med modusen min for tia, og at formødre ikke er det jeg synes er mest interessant akkurat nå. Jeg er enig i at det er fint å lese diktfortellinger.. Vårar seinare av Kleiva og den av Tora Seljebø er også en slags diktfortellinger, men ikke så markante kanskje, kanskje de er mer dikt, selv om de henger sammen i en slags historie? (gosh, hvordan forklare dette i en trøtt tirsdagskveld i sofaen) Og begge de lyrikkbøkene likte jeg bedre enn Hekla.. de traff meg mer rett og slett.
      Schade kan det hende jeg hadde likt bedre en annen gang, den matchet meg ikke så godt akkurat nå for tiden.. maybe later alligator.;) Christansen matchet utrolig godt, Espen Hås Nuuk sånn ganske passe pluss, Basso som jeg startet på i dag, lover nok til at jeg leser videre .. Så sånn er det med den saken.;)

      Slett
  4. Jeg synes denne var kjempefin. Når det gjelder likhetene til URD så har denne vært under redaksjonelt arbeid i lang tid før URD kom ut i offentligheten. De har bare truffet litt av det samme temaet helt tilfeldig.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det skjer jo noen ganger..:)

      Slett