torsdag 26. februar 2015

Ikke si at du er redd av Giuseppe Catozzella - sterkt om drømmer, krig og flukt

Samia Yusuf Omar var ei talentfull jente fra Somalia, som bare ville løpe og vinne. Hun løp for frihet og mot undertrykking av kvinner og menn i landet sitt. Italienske Giuseppe Catozella har skrevet romanen om hennes liv. Det har han gjort på en fremragende måte. Boka om Samias oppvekst, løpingen, OL-drømmene, flukten/reisen til Europa som tok livet av henne, er rørende og sterkt. Et viktig dokument om en virkelighet mange helst vil stenge ute.


Samia vokser opp i Mogadishu i Somalia sammen med søsken og foreldre. Det er krig i landet. Den fundamentalistiske gruppen al-Shabaab vokser seg stadig sterkere. Samias beste venn Ali tilhører en annen klan, noe som etterhvert fører til store utfordringer for dem begge. Imens tar Ali på seg jobben som trener for Samia som elsker å løpe. De er åtte år gamle. De blir ti. Årene går. Samia vinner flere løp, og blir nasjonal vinner. Drømmen og målet et OL i Beijing i 2008 og OL i London i 2012.
Hun blir plukket opp av Olympiakomiteen, og får stille i Beijing. Men hun har ingen sjanse der, noe komitelederen forberedte henne på. Samia og det somaliske landslaget har ingen ressurser. Samia er fattig, får ikke spist nok mat, får ikke trent nok under kyndige trenere, får ikke bygget muskler, har ikke gode nok sko og klær.

Forholdene i Somalia blir stadig værre, og hun som jente får ikke trene ute i dagslys uten burka. Hun smugtrener om natta i mørket. Flere og flere flykter fra landet, men hun vil være. Hun vil kjempe for landet sitt, for frihet, med løpingen som våpen. Men hvor lenge greier hun det?

Hennes søster flykter og greier det, og bosetter seg i Storbrittania og senere Finland. Samia blir kjent med en amerikansk journalist som hjelper henne å flykte til Etiopa hvor hun har ordnet en trener til henne. Men siden Samia ikke har lovlige papirer kan han ikke trene henne likevel. Det blir dager, uker, måneder i fattigdom og elendighet. Hun bor i en liten leilighet sammen med mange andre jenter. Hun  er i ferd med å miste håpet, og bestemmer seg til slutt for å flykte til Europa hun også. Det er eneste måten hun kan virkeliggjøre sin drøm omå få delta i OL i London på. Hun skjønner at hun ikke kan løpe for frihet hjemme, hun betyr ingenting for landet sitt.

Beskrivelsen av flukten gjennom Etiopia, Sahara til Libya er hjerteskjærende. De blir trykket sammen på trange lasteplan, og blir lurt gang på gang. Den pengesummen de betalte for en reise til Europa øker mange ganger. Stadig nye smuglere skal ha penger av dem for at de skal få komme videre. De får ikke ha med seg mer enn en liten plastpose med ting. De får minimalt med vann og mat.  De lever under farlige og umenneskelige forhold i uker, måneder, mange dør underveis. De blir som dyr.

Enkelte ting har brent seg fast. Mannen som døde av kvelning fordi munnen ble så full av sand i Sahara at en sandpropp stengte for luftveiene. Den gamle damen som falt av lasteplanet og ble igjen i den brennende heten.  Alle menneskene i flukt presset sammen i trange rom nesten uten luft, stanken av spy og avføring, gammel svette, angst.  Trusselen om å bli voldtatt hvis de ikke betalte for seg.

Samia kom seg til slutt på en båt til Italia. Lampedusa. Men båten fikk motorstopp, og hun og flere hoppet i havet, og mistet livet. Like før målet sitt døde Samia.

Dette er rystende lesing. Det er rystende å lese om forholdene i Somalia, om undertrykkingen, krigens vold, men mest av alt er det rystende å lese om menneskesmuglingen og flukten og hva disse menneskene som fortvilt forsøker å kjøpe seg en billett til friheten utsettes for. Jeg fatter fortsatt ikke at mennesker kan bli så onde, så griske. Menneskesmugling er ondskap satt i system.  Kynisme på sitt mest brutale. Det er en skamplett på vår jord. Og derfor er det så viktig at det kommer slike bøker. Mens flyktningestrømmen stadig øker, og båtlass på båtlass ankommer Europa, hvis de ikke forliser underveis, og vi lukker øynene, snakker om å begrense innvandringen, snakker om å stenge grensene- dør mennesker. Da dør mennesker som Samia. Det eneste hun ville var å løpe. Det eneste de ønsket var en liv i frihet til å leve ut sine drømmer, spise seg mette, leve uten frykt for terror og død.

Ikke si at du er redd er en bok som vil sitte i meg i lang lang tid. Som også Simon Strangers De som ikke finnes og Barsakh gjorde.  Somaliske flyktinger har jeg møtt en del gjennom jobben min, men jeg har visst veldig lite om landet deres. På nyhetene ser vi jevnlig innslag om båtflyktninger i Middelhavet, på vei til Spania, Italia eller Hellas. Men det er langt borte fra oss her i nord. Boka gir oss et levende bilde og innsikt, mye mer enn det flyktige nyhetsinnslag kan gjøre.

Giuseppe Catozzella har skrevet en viktig bok, en dokumentarroman, som er solgt til 16 land, så langt. Boka skal også filmes. Han har blant annet hatt flere samtaler med Samias søster Hodia som bor i Helsinki før han skrev denne boka.

*NRK sin anmeldelse og omtale av boka HER  De nevner også Simon Strangers bok De som ikke finnes, som jeg også tenkte på under lesingen av denne boka. Barsakh er også verdt å lese. De er ungdomsromaner med samme tematikk. Mine omtale finner du HER
*Anmeldelse av Ikke si at du er redd i DN



Video med og om Samia , Somalias OL håp!


Takk til forlaget for leseeksemplaret!
Forlagets omtale HER


Forfatteren Giuseppe Catozzella og den italienske versjonen av boka. foto: gioianet.it


Giuseppe Catozzella: Ikke si at du er redd, 248 s

Pax 2015


14 kommentarer:

  1. Sterkt! Jeg ble berørt og fikk klump i halsen av å lese din omtale, så jeg tør ikke lese boka. Fin omtale!
    Tenkte også på Strangers Barsakh. Det blir bare så mye verre for meg å lese når det er en virkelig persons opplevelser. Noen ganger er jeg en pyse :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Oj, da kom mine følelser gjennom teksten, jeg satt jo med klump i halsen når jeg skrev, orket egentlig ikke å skrive, men måtte det følte jeg siden jeg har fått boka og også ønsker at andre skal lese denne boka.. Jeg gråt etter at jeg leste boka.. Men ville ikke skrive det, prøvde å unngår for mye følerier hvis du skjønner.. Men takk takk takk!
      Men det er jo for jævlig å lese om en slik historie.. fordi det er virkelighet, nettopp det..

      Slett
  2. Forfatteren varer jo på litteraturhuset her i Bergen tidligere i uken og hadde samtale med Maria Amelie om denne boken. Angrer veldig på at jeg ikke var der. Dette er nok en sterk og ikke minst viktig bok å få med seg. Takk for
    fin omtale, Anita :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det så jeg på Instagram, Beathe. Hadde ønsket han tok turen til Trondheim også, men dog…
      Veldig sterk og viktig bok, ja… Tusen takk du også.:)

      Slett
    2. Fikk gåsehud av omtalen din jeg også, ingen tvil om boken har gjort inntrykk. Jeg får bare stålsette meg til lesing. Ha en fin kveld:)

      Slett
    3. Oj, såpass ja- men det er jo en meget sterk bok, som jeg tviler noen ikke blir berørt av.. Ja, du får stålsette deg.. ;) Den er veldig nøktern og greit skrevet fra starten av, men det som skjer etterhvert er jo sterk kost..og det at forholdene de lever under er så fjernt fra vår virkelighet. Ha en fin kveld du også Beathe.:)

      Slett
  3. Det var en sterk omtale, Anita. Jeg så at du la ut bilde av denne så jeg leste litt om den Og den er nok sterkere enn det jeg klarer ta innover meg. Det er noe med det at det er en sann historie, jeg er ikke god med dem. Det er det der sensitive du vet om :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det.. ja, det er jo en sterk bok. Men jeg anbefaler den uansett.. Men du kjenner jo deg selv best. ;)

      Slett
  4. Jeg skulle til å vrenge meg vekk fra PC`en, men nå sitter jeg her og puster tungt i stedet. Skal si du fikk beskrevet boken på en fin måte. Jeg elsket Simon Stranger sin bok, men vet dette her kommer til å opprøre meg. Må tenke på saken, men det er kanskje en virkelighet jeg godt kunne lest mer om.

    SvarSlett
    Svar
    1. Godt å høre at bokens sterke budskap nådde inn. Takk for det.:) Du som leser så mye, takler nok fint å lese denne.:) (selv om det er sterkt, men dette stoffet bør jo berøre)

      Slett
  5. Må bare slutte meg til de andre som finner omtalen din god og følelsesladet. Skjønner at det er tungt å lese en slik bok. Men jeg klarer nok ikke holde meg unna, og legger den på lånelista mi. Takk for flott omtale, Anita!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det Åslaug! Den anbefales abslutt! Ikke tung bok, men vond bok

      Slett
  6. Interessant omtale. Minner litt om "I havet er det krokodiller" (også den om en ung persons flukt fra et krigsherjet land) og "Eldorado" om båtflyktningenes skjebne. Skal sjekke ut denne.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det.:) Eldorado har jeg faktisk, men har helt glemt at den handler om det, og den er ikke lest enda.. Men "I havet.." er ukjent for meg.. Takk for tips og påminnelse om Eldorado.:) (sånn går det med alt for mange uleste bøker i hylla.;))

      Slett