søndag 22. mars 2015

Wienerbrorskapet av Ingar Johnsrud - kompleks krim av det voldeligste slaget

Ettervinter og vår rundt påsketider er krimtid. Etter en krimpause i høst er jeg nå i en krimstim igjen. Jeg  har lest Rivertonnominerte bøker samt noen nye og gamle krimromaner  i det siste. Jeg har plottet meg ut noen av vårens nye kritikerroste og andre jeg har lyst å lese på grunn av omtaler. Wienerbrorskapet er en av de nye norske krimbøkene jeg tidlig ble veldig nysgjerrig på. Det handler først og fremst om tematikk; gamle brorskap, en lukket sekt, raseforsking, terrortrussel, tråder tilbake til nazitiden og andre verdenskrig med mer. En salig cocktail som kunne blitt veldig mye og på en måte så ble det det også. Mye.




Fra forlaget:
Politietterforsker Fredrik Beier sliter med angst og selvbebreidelse etter sitt yngste barns død. Kona har forlatt ham. Forholdet til tenåringsbarna har raknet. 
Så forsvinner Annette Wetre, den vakre og intelligente, men religiøst forvirrede datteren av en ledende KrF-politiker. I den kristne sekten Guds Lys har hun levd isolert på gården Solro utenfor Oslo. 
Saken har knapt landet på Beiers skrivebord før Solro blir åsted for en bestialsk massakre. Da politiet finner et avansert underjordisk laboratorium innser de at gården skjuler mørke hemmeligheter. Men hvilke? Sekten er borte. Tilbake ligger bare lik.

Laboratoriet viser seg å ha forgreninger tilbake til andre verdenskrig, og et internasjonalt brorskap av naziforskere, ledet av en norsk rasebiolog. Arven etter brorskapet kaster lange skygger. Helt inn i vår tid. 
Sammen med den unge PST-etterforskeren Kafa Iqbal står Fredrik Beier overfor en krimgåte som vokser til en storpolitisk thriller med endetidssekter og ondsinnede konspirasjoner, der vår tids terror får næring av nazitidens levninger.
Mer HER

Min leseopplevelse:
Jeg hadde ganske store forventinger til denne boka, særlig etter at den fikk knallgode anmeldelser både i VG og Adresseavisa, hvor det ble trillet seksere. Boka ble også godt motatt i flere andre aviser og hos enkelte bloggere. At VG roser boka opp , er nå så, man kan jo stusse over habiliteten da forfatteren er ansatt i samme avis.  Og kanskje er også journalister flest litt mer godvillige med rosen til journalistkolleger som skriver krim? Hva vet jeg.. Men uansett: At Johnsrud kan skrive godt er det ingen tvil om. Journalister kan jo stort sett skrive.  Boka er lettformulert, velskrevet (med unntak av noen blødmeklisjeer , seksuelle metaforer , som jeg har sett andre også bruke, og som jeg undrer meg over.. som et dårlig knull,, eller forventninger som til et godt knull.. Ja, i den gata der, og de gir ikke gode bilder i hodet mitt, de er bare irriterende)

Krimromanen som sådan er kompleks, mange tråder frem og tilbake, mye å holde styr på. Det tok meg en del tid å få tak i persongalleriet, og hendelsene i fortid, hvor vi har med selve Wienerbrorskapet og folka der å gjøre, og tilknytningene til hendelsene i nåtid. Store partier er veldig spennende i boka, andre partier mindre spennende, og på slutten ble det litt kjedelig. Man skjønner jo tegningen ganske tidlig, selv om man ikke vet hvem som står bak drapene, massakrene, men man vet at det er noe fra fortiden som må skjules. Og lenge lurer jeg på hvem terroristen er, hvorfor gjør han det han gjør- og det er også det som er den store gåten for Fredrik Beier og hans kolleger etterhvert.

Fredrik Beier og PST-etterforsker Kafa Iqbal er et spennende par å bli kjent med. Dette er visstnok den første av tre bøker om Beier, og det frister å følge ham videre.
Vi får et ok bilde av samholdet, intrigene på kammerset og ute i felten. 
Galgenhumor har de også, som forfatteren fint formidler:
Her er en smakebit etter at Kafa er angrepet. Synne, en kollega spør::

"Hvordan går det med Kafa?" spurte hun da hun vendte tilbake.
"Greit nok" Hun har fått seg en støkk."
"Vil hun finne seg tilrette hos dere, tror du? "
Fredrik skjønte hvorfor hun spurte.
"Ja da. Både Andreas og jeg ser frem til det. Vi startet på gal fot, men det.." Han dunket henne kameratslig i armen. "…det  er ingenting som binder politifolk bedre sammen enn en kule i hodet" (s.158

Fredrik sliter også med sitt etter å ha mistet sitt og kona Alice sitt barn i en husbrann, hvor han lot barnet være alene en kort stund. Fredriks skyldfølelse er noe som dukker opp med jevne mellomrom, og tærer på ham:

"Frikks død hadde endret så mye, men det endret ikke på hvem Alice var. Hun hadde aldri klandret ham. Hun hadde tatt seg av han, trøstet ham og båret ham frem gjennom hans egne selvanklager og selvransakelse.
Hvordan hadde han fått seg til å forlate Frikk? Ja da, det var ikke første gangen, men hva hadde han tenkt? Hva hadde han egentlig tenkt? Det var ikke hun som stillte spørsmålene. Bare han. Dette var kraften i hans sorg. Og den kraften var så voldsom at han ikke hadde klart å reise seg. (s. 206)

Det er en del fine slike passasjer i boka. Vi blir kjent med Fredrik og Alice, litt med Kafa og Synne, mindre med Sebastian Koss, sjefen, som virker litt karikert.

Jeg dog har et ankepunkt til, og det er all volden i boka. Etter min smak er det alt for mye. De makabre voldsepisodene utbroderes unødvendig mye. Er det virkelig nødvendig å være så brutalt detaljert? Når jeg leser om at hjernemassen ligger igjen på gata, skaper det bilder i hodet mitt som gjør at jeg får problemer med å spise. Bildene dukker opp igjen under måltider og søvn. Ja, så bør jeg sikkert ikke lese slike bøker da. Men siden jeg elsker gode krimbøker, og vet det finnes masse god krim uten den bestialske volden, så ønsker jeg at bøkene kunne vært merket med en advarsel. Det er ikke alltid man vet om hva som venter en, før en sitter midt i suppa med en spennende krim.
Når det gjelder Wienerbrorskapet lurer jeg også på om ikke boka hadde tjent på å kutte på en del av de blodige voldsscenene. Det er mer enn nok spenning og innhold her til at det ville ha fungert uansett. For meg ble alle utbroderingene av volden en hemsko for den gode leseopplevelsen.
men alt i alt en imponerende debut, og det lover godt for fortsettelsen. Så får tiden vise om forfatteren velger å fortsette på den voldelige veien, eller greier seg med mindre.



Bloggere som skriver om boka:
Tine sin blogg, BokBloggBerit, Betraktninger

Anmeldelser:
VG- forrykende bra, formfullendt, terningkast 6   (hvor habil er VGs anmelder Sindre Hovdenakk, når Johnsrud er ansatt som journalist i samme avis- dog i VG Helg ? Min anm..)
Dagbladet - (betalingsmur) en ambisiøs thriller som kunne vokst seg for stor
Dagsavisen - mener forfatteren er over lærestadiet, ambisiøst, kanskje i overkant mye blod og gørr og klisjeaktige karakterer, men alt i alt en stødig krim

Intervju med forfatteren i Jarlsberg avis
Forfatterens hjemmeside

Om forfatteren:
Ingar Johnsrud, f. 1974, i Holmestrand. Han har studert journalistikk og filmvitenskap. Har arbeidet i Jarlsberg avis og NRK før han startet i VGs samfunnsvadeling i 2001.  Han bor nå i Oslo og jobber som featurejournalist i VG Helg. Har dekket bl.a. Knutbysaken.  (fra bokas omslag)



Foto: Twitter.com


Ingar Johnsrud: Wienerbrorskapet, 443 s
Aschehoug 2015

Boka er lånt på biblioteket.




35 kommentarer:

  1. Den kanske vore nånting för mig! Tack för smakbiten!

    SvarSlett
  2. Ska se om den kommer på svenska, då kanske jag läser den :)

    SvarSlett
  3. Den låter spännande! Tack för smakebiten!

    SvarSlett
  4. Jeg likte nok denne boken bedre enn deg. Det er rart det der hvor forskjellig vi ser den samme boken. Samtidig er det noe av det som gjør omtalene våre spennende og gir oss mulighet til å diskutere bøker :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, ikke sant..
      Mindre vold, mer orden/bedre overganger i trådene, ikke så mye av alt, kanskje.. da hadde jeg likte dne mye bedre.

      Slett
  5. Flott omtale Anita og takk for linking :) Jeg greier fint å gafle i meg mat samtidig som jeg leser om hjernemasse på fortauet (eller brødskiva for den saks skyld...) Men antallet drepte er ofte det jeg reagerer på, for meg blir det lite troverdig.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk skal du ha! Ja, vi er forskjellige slik, jeg har nok en særdeleles sterk visuell sans og innlevelsesevne og er sart og sensititv på det området der, så da kan det fort bli for mye for meg.. selv om jeg skummer fort når jeg kommer til slike voldspartier, men det er uungåelig ikke å få med noe.. den scenen med hjernemassen , og den scenene da han mistet masken,, sde var helt for j.. og satt i lenge… I denne boka er det også veldig mange drap.. veldig mange..

      Slett
  6. Ang. Stalker og sammenligning med Wienerbrorskapet, når det gjelder vold: Jeg tenker at har du lest de andre bøkene i serien til Kepler så MÅ du lese Stalker, det er ingen vei utenom. Stalker er mer psykedelisk, og litt spooky, men til tider også blodig. Det er noe med om alle disse drapene passer i handlingen, så går de gjennom mitt filter. Jeg tror du tåler Stalker Anita, ellers får du trøste deg med noe godt underveis :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har bare lest at Stalker er så mye værre enn de andre Keplerbøkene.. (og de grove nok) men jeg har også lest mange si det du sier.. Jeg må passe meg for overdose også, fikk mareritt etter Ildvitnet, og da ble det ikke noe krim på en stund..men Sandmannen og Hypnotisøren synes jeg bare var megaspenennde,, nesten så jeg fikk åndenød.. Vel,jeg starter etterpå, når jeg er ferdig med brødskivene mine;) så får vi se hvordan det løper avgårde..

      Slett
    2. Fekk eit artig bilde i hovudet; der du gaflar i deg masse mat - og deretter kastar deg over Stalker..!
      Enig med Tine, det er meir "psykedelisk vald", spenning og thrillerakrig grøss.

      Slett
    3. Haha! Måtte le da jeg leste dette…. btw- nå er jeg 200 sider inn i boka.. den er megaspennende… creepy så det holder..og jeg hopper over, skummer med gjenknipne øyne det som er for grovt.. Bare de nevner rettsmedisinsk institutt, så skummer jeg fort.. Og så lurer jeg på om Walter Jurek _virkelig er_ død? Hm.. ikke si noe..

      Slett
  7. Høres veldig spennende ut, men når du skriver at "De makabre voldsepisodene utbroderes unødvendig mye" er det kanskje allikevel ikke en bok for meg

    SvarSlett
    Svar
    1. Du må nesten kikke på boka og vurdere selv..

      Slett
  8. Flott skrevet omtale. Noen ganger er det faktisk godt å tenke at denne boka skal jeg ikke lese. Det er nok å ta av, og jeg velger sjøl! Er ikke det en tilfredsstillende tanke?

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det. Jo absolutt, man må jo ikke lese alt, ikke er det mulig heller.

      Slett
  9. Tack för varningen, makabra våldsamheter verkar populärt att frossa i för moderna deckarförfattare, har fått ganska svårt att stå ut med att läsa om sånt.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er alt for mye av det egentlig.. og det diskuteres stadig om det begynner å gå for langt..

      Slett
  10. Verkar som en invecklad historia :)

    SvarSlett
  11. Takk for lenking - her er me veldig enige. På den eine sida ei bra bok - som på den andre sida blir skjemd av unødig mykje detaljerte og blodige skildringar.

    SvarSlett
    Svar
    1. Bare hyggelig.:) Ja, her er vi enige..

      Slett
  12. Javisstja, det där med påskekrim. Undrar om jag lyckas med en sån i år?

    SvarSlett
  13. det hade kanske inte varit så dumt med en varning för extra våldsamt innehåll. som man varnar för TV-program. tack för smakbiten!

    SvarSlett
  14. Tack för smakbiten, jag blir alltid så lockad av norsk krim!

    SvarSlett