søndag 26. april 2015

Hvis du vil av Helle Helle

Jeg har ikke lest noe av Helle Helle før, så jeg vet ikke helt hva jeg ventet meg egentlig da jeg satte i gang med den siste boka hennes. Hvis du vil har fått strålende anmeldelser, og det kan ofte slå litt galt ut for meg i forhold til forventninger som blir for høye. Det tror jeg det ble i dette tilfellet også. Jeg har brukt en uke på denne lille romanen, lest litt nå og da. Det skal sies at det har vært en veldig travel uke, og lite tid og ro og konsentrasjon til å lese. Så kanskje er det ikke Helle Helle sin skyld, kanskje bare omstendighetene. Eller så er det bare det at jeg ikke er så superbegeistret for slike rolige bøker hvor det ikke skjer noe særlig. Kanskje liker jeg best bøker med mer intensitet, driv, mer konflikt.


Forlaget om boka:
Roar, 48 år, er ute på sin første løpetur i skogen, men finner ikke veien tilbake. Han møter en annen løper, en kvinne som også har gått seg vill. Mørket faller, og de to må tilbringe natten sammen der ute i skogen. De fryser, har gnagsår og er uten mat og drikke. 
De finner en gapahuk der de kan overnatte. Skogen er mørk og full av lyder. For å få natten til å gå begynner de to å snakke sammen, og en avgrunn av ulevd liv kommer til syne. 
Med Hvis du vil serverer Helle Helle et kammerspill for to personer. Komisk og alvorlig, med en sterk undertone av vemod og tomhet, i Helles umiskjennelige ordknappe, dirrende språk. 
Mer HER

Sånn litt i ettertanken, så er det jo forsåvidt en interessant historie. Han treffer på henne i en skog og de begge har gått seg vill og må tilbringe natta sammen. Og hva skjer da? Det kan jeg selvsagt ikke røpe. Men det skjer jo noe, og så begynner de å snakke sammen og vi får høre litt om hennes fortid, om et forhold blant annet og noen venner i et kollektiv, som er ganske spennende å lese om. 
Nei, jeg sier ikke at boka er dårlig, jeg sier vel bare at den ikke ble så mye som jeg trodde den skulle bli. Jeg måtte bla en del tilbake og skummet gjennom den på nytt etter første gjennomlesing, men likevel så leser jeg den kanskje på nytt igjen senere, en gang. Jeg har også lest den sakte. Jeg ønsker å forstå hvorfor Hvis du vil er blitt nominert til Nordisk råds litteaturpris 2015, rett og slett.

Jeg har lest flere intervjuer med Helle Helle om denne boka og flere anmeldelser, og hun sier at hun bruker lang lang tid på hver enkelt setning. Noen beskriver henne som en minimalistisk mester. Jeg liker godt at forfattere greier å si mye på få ord, det er nok av dem som bruker alt for mange ord og skriver for langt. Så kanskje ble historien bare litt for treg for meg, rett og slett, for detaljert i sin enkelhet, om tyggegummi og snøring av skolisser.

Her er en smakebit:
Jeg går ofte med en sånn undring, eller kan det være en uro, uten å klare å plassere den. Jeg har dessverre ingen andre eksempler på stående fot nå, hvor uglen fra tidligere gir fra seg et desperat skrik i det fjerne. Det er noe som uroer meg nå, og jeg vet ikke hva. Kanskje den bortkomne tyggegummien. (s.26)

Andre bloggere:




Foto: Hellehelle.net

Boka fikk jeg av forlaget som en overraskelse før påske. Takk til dem, det var veldig hyggelig. Omslaget er skikkelig lekkert, og bokmerket likeså.


Helle Helle: Hvis du vil, 141 s
Forlaget Oktober 2015

Siden det er søndag lenker jeg innlegget til Maris blogg Flukten fra virkeligheten og spalten Smakebit på søndag. Der kan du finne smakebiter fra andre bøker også. Ha en fin søndag!


60 kommentarer:

  1. Jeg gleder meg til å lee denne, men først tenkte jeg at jeg skulle høre "Ned til hundene" som kom ut for noen år sida. Den finnes som lydbok, og da blir det plutselig og på en merkelig måte mer overkommelig å "gå inn i" et nytt forfatterskap.
    Liker måten du sammenligner boka med tyggegummi og å snøre skolisser- oppfinnsomt og beskrivende ;o)

    SvarSlett
    Svar
    1. Spent på hva du sier om boka, Berit. Ikke dumt å lese en av hennes tidligere bøker først.. Skolisser og tyggegummi hører hjemme i boka.
      Takker…:)

      Slett
  2. Tack för smakebiten! Det var ett fint omslag på boken.

    SvarSlett
    Svar
    1. Bare hyggelig. Det fine omslaget gjør at det er morsomt å ha den i bokhylla.:)

      Slett
  3. Tack för smakbiten och dina tankar kring boken!

    SvarSlett
  4. Det är i vart fall ett intressant upplägg. Tack för smakbiten!

    SvarSlett
  5. Tack för smakbit och bokpresentation. Fint bokomslag! :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Bare hyggelig! Ja, omslaget er fint.:)

      Slett
  6. Intressant handling. Tack för smakebiten.

    SvarSlett
  7. Kjekt å lese om leseopplevelsen din. Noen ganger blir en bok lest i korte økter og det kan påvirke opplevelsen, men jeg tror kanskje ikke det var det som gjorde det denne gangen. Jeg kjente i alle fall igjen dine følelser underveis, og jeg leste den mer eller mindre i ett. Ingen favoritt hos meg heller, men jeg blir alltid forundret over bøker som blir bejublet av et samlet presskorps mens "vanlige folk" er ganske så stille. Ønsker deg en solfylt og deilig siste helg i april :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Artig at du synes det, Oppfatter også at vi er litt samstemte når det gjelder denne boka. Jeg lurer på om det er en påvirkningsmekanisme ute og går når det gjelder disse bøkene som noen anmeldere og folk og wannabees i litterære kretser begynner bejuble. Når en forfatter først har fått kvalitetsstempel på seg og blir nominert til priser etc blir man lest med blide øyne neste gang og neste gang. Når noen begynner å gi gode anmeldelser følger andre etter… Det er noe som kalles halo-effekten, som jeg tror gjelder også her. Man finner det man ser etter, og det positive synet man har fått, forsterkes positivt. I motsatt tilfelle så vil bøker /forfattere som har fått et negativt litterært stempel som regel fortsette å få det..
      Helle Helle er uten tvil dyktig på sitt, men jeg skjønner heller ikke denne totale begestringen. Like lite som jeg skjønte det når jeg leste Per Pettersons bøker og Merethe Lindstrøms Dager i stillhetens historie. Og den pågående hypen rundt Elene Ferrantes Mi briljante venninne. Jeg tror at når det kommer til stykket, handler det i bunn og grunn om smak. Når jeg sier det, mener jeg ikke at det ikke forskjell på litterær kvalitet, for det er det absolutt. Men selv om jeg ser at en bok er godt skrevet og har bevisst bruk av litterære virkemidler, og gjennomfører en god struktur, komposisjon etc- så betyr det ikke at jeg må like boka. Fordi det ikke er den type bøker jeg faller for. Rett og slett.
      See…?
      Ønsker deg også en god dag Tine! Her skifter det med litt sol og skyet,men ellers er det ikke så værst i dag. Skal prøve å få litt sol på verandaen når den titter frem igjen.:)

      Slett
    2. Så artig at du skulle nevne denne halo-effekten. Jeg hørte dette ordet for første gang på skolen sist gang, og nå er det her igjen. Er overbevist om at det er mye i det du sier. Når jeg googler enkelte bøker, finner jeg kun omtaler fra media, ingen fra bokbloggere. Jeg tenker at "vanlige" lesere ofte setter pris på bøker som ikke er så litterært utilgjengelige at en må jobbe litt når en leser.
      Har en følelse av at det samme gjelder enkelte bøker som vinner "hotte" priser, jeg har ofte blitt skuffet når jeg leser en prisvinner. Du har mange gode eksempler på bøker som er bejublet av media, jeg kan følge på med Om mørket, og delvis også boken jeg leste ferdig i dag Katten min, Jugoslavia. Ha en fortsatt fin dag Anita, nå er det lekselesing som står på planen hos meg :)

      Slett
    3. Vanlige lesere er vel så mangt. Jeg tror mange kan like å jobbe med teksten, at man ikke vil ha alt ferdigtygd. Jeg liker godt romaner hvor ikke alt er ferdigtygd, men jeg må også være fenget av historien. Jeg synes ikke Helle Helle sin bok er vanskelig/utilgjengelig heller, den er jo ikke det, ikke Pettersons eller Lindstrøms bøker heller for den sags skyld. Jeg tror andre faktorer spiller inn om man liker disse bøkene. Mulig at hun Lena Anderson som du har lest nå er mer utilgjengelig mht språket, slik kan det virke.. og det synes jeg er noe annet. Da vil de som henger seg opp i fremmedordene, eller ikke forstår dem, falle av lasset. Om mørket, hvilken bok er det?
      Halo-effekten lærte jeg om da jeg tok videreutdanning i Ledelse og personal, og skrev fordypningsoppgave om utvelgelsesprosessen til ledige stillinger, der særlig dette med Haloeffekten slår ut i jobbintervjusituasjonen. Viktig å huske på/være klar over egentlig.. Ha en fortsatt god dag og lykke til med leksene Tine!

      Slett
  8. Tack för smakebiten men usch vad otäckt att springa vilse.

    SvarSlett
  9. Den här boken har jag aldrig hört talas om tidigare. Tack för smakbiten och tipset.

    SvarSlett
    Svar
    1. Nominert til Nordisk råds littertaturpris- men kanskje ikke Helle Helle er så kjent i Sverige?

      Slett
  10. Den låter intressant men kanske lite för långsam för mig. :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, hvis du liker litt fart, så er nok denne for treg..

      Slett
  11. Uljent for meg, så det var fint å få et lite innblikk i boka. Ha en fin søndag!

    SvarSlett
    Svar
    1. Bare hyggelig! Fin kveld til deg også.:)

      Slett
  12. Tack för smakbiten. Om man funderat på varje ord kan det bli riktigt bra men det kan också bli rätt jobbig läsning.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, og sånn leser er nok ikke jeg- kan godt smatte på gode formuleringer, men ikke hvert eneste ord, det blir for tregt for meg..

      Slett
  13. Jeg har lest Forestillingen om et ukomplisert liv med en mann av Helle Helle og likte den sånn passe. Denne fikk jeg også vakkert innpakket til påske, men jeg har ikke kommet så langt at jeg har fått lest den. Nå må jeg pakke ned en haug bøker, så jeg er redd jeg ikke får lest den før de pakkes opp igjen heller :-) Ønsker deg en fin søndag, Anita!

    SvarSlett
    Svar
    1. Spent på hva du synes om denne Astrid Terese. Alltid interressant å se hva vi vanlige lesere og bokbloggere menr om slike kritikerbejublede bøker.. God tur på rehab og fin søndag til deg også.:)

      Slett
  14. Intressant upplägg, men jag tror det kan vara för långsamt för mig. Tack för smakebiten!

    SvarSlett
  15. Jag har hennes roman Rödby-Puttgarden i bokhyllan. Tror att jag ska läsa den ganska omgående. Tack för smakbiten!

    SvarSlett
  16. Jeg klarer ikke helt å bestemme med for om jeg vil lese denne eller ikke. Den virker så veldig interessant, men jeg er en person som liker at det skjer noe, så jeg er også redd for at den skal bli for kjedelig for meg.

    Takk for smakebiten. :)

    SvarSlett
  17. Låter inte riktigt som min typ av bok, men tack för smakbiten :)

    SvarSlett
  18. Leste denne i går og jeg satt vel igjen med noe av den samme opplevelsen du har hatt med denne. Jeg likte de delene med hennes historie ganske godt, mens det andre ble litt uinteressant for meg. Jeg liker bøker stille bøker slik som dette men de delene hvor de gikk rundt i skogen eller satt inni den gapahuken ble like interessant som å lese naboen sin handleliste.

    SvarSlett
    Svar
    1. Så interessant at også du.. Virker som vi mener om det samme om skog og gapahuk-passasjene. Ble litt langtekkelig hverdagslig uinteressant, rett og slett..Som å lese Knausgård beskrive å ta seg en kaffe.. (for all del, jeg liker Knausgård , men når han er detaljnivået, hvor han i motsetning til Helle Helle er maksimalist med ord, kan det bli vel detaljert om hverdagslige hendelser)

      Slett
  19. Jeg har ikke lest noe av forfatteren. Takk for smakebiten!

    SvarSlett
  20. Denne har blitt bejublet og mange positive artikler i aviser osv. Men jeg tror den skal få ligge, så får vi se. Det er ikke alltid man faller for de bejublede bøkene, eller man har for store forventninger til de når man starter.

    SvarSlett
  21. Takker for smakebiten!! =)
    Vært nysjerrig på den boken av henne(synes forsiden av boken er flott). Har som deg ikke lest noe tidligere av forfatteren.

    SvarSlett
  22. Veldig godt skrevet dette med at boken er "for detaljert i sin enkelhet", det satte egentlig fingeren på det jeg selv føler rundt de av bøkene hennes jeg har lest (har lest to novellesamlinger). Min danske slektning, som er bibliotekar, sa litt mindre barmhjertig: Nei, hun liker jeg ikke - det er så enkelt skrevet, virker nesten som en ungdomsskoleelev har skrevet det.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det Linn! Godt å høre, at det faktisk er noe med stil kombinert innhold og fokus, som gjør at denne boka nok ikke faller helt i smak hos meg og noen flere...

      Slett
  23. Dere altså! Sukker hun som elsker Helle intenst. Hun er min danske Stridsberg. Og jeg hadde ikke tenkt å skrive om den siden jeg er så sent ute og jeg trodde den var utdebattert - men nå tror jeg det må til likevel - om ikke annet for å vise at det ikke bare er avisene som digger Helle.

    Ned til Hundene er min favoritt (har ikke lest novellene). Forrigeboka leste jeg på dansk og det var nesten enda bedre - selv om jeg alltid blir litt schizo av dansken - så kjent men yet så fremmed. For øvrig ligger det allerede fire Helleomtaler på bloggen - der jeg sikkert sier akkurat det samme som jeg tenker om denne. Jeg kjenner meg bare så presist igjen i personene hennes. Muligens er dere andre i dette kommentarfeltet altfor ambisiøse og målrettede til å forstå - enkel virring. -))

    SvarSlett
    Svar
    1. Godt at du kommer med litt motvekt til våre lunkne oppfatninger-- Vi er nok ikke så virrete da vet du;) . Mon tro om gjenkjennelsen din bunner i Roars nye løpesko og joggeturer i skogen?
      Stridsberg er vel noe helt annet, synes nå jeg. de er vidt forskjellige, er de ikke? Hva har de til felles?

      Slett
    2. Balanse muss sein!
      Denne gangen var boka skrevet direkte til meg og min daglige dont, men jeg trenger ikke sko og skog for å kjenne meg igjen i hellebøkene - altså. Det er noe med livet - og tiden - og ting som skjer - mens man venter på det som aldri skjer - akkurat som den Postgirosangen
      - men jeg ble liggende på været - sånn som seilerne -

      Stridsberg er noe helt annet, men som hun er min svenske favoritt er Helle min danske.

      Slett
    3. Ja! (sier man ikke Ja, på ttsk også? Jau muss sein. Doch einmal)
      Skjønner hva du mener altså, men her er vi forskjellige.. Stridsberg derimot..

      Slett
    4. Glemte: Jeg liker Lena Andersson også, selv om Esther er slitsom, og tidvis mer litterær enn virkelig.

      Slett
    5. Andersson har jeg på vent. Spent på henne. Tine og Astrid T likte henne overhodet ikke, men kritkerne elsker henne… Artig å se om man selv liker henne..

      Slett