mandag 25. mai 2015

Den blå engel av Heinrich Mann (1001-bok)- miniomtale

eller: Professor Unrat, oder das Ende eine Tyrann. (Originaltitel)

I mai leser vi Den blå engel av Heinrich Mann i lesesirkelen jeg er med i her i Trondheim. Vi møtes som regel på Krambua, for der er det ikke bråkete musikk og det går an å snakke. Hvem som tar med bøker som vi velger blant går på rundgang.  Denen boka leste jeg ferdig i går  kveld. Den er kort, og vi skal diskutere den i morgen. Et fint pluss med boka, som var ganske fornøyelig, er at det er en 1001-bok også.


Om boka:
Boka handler om gymnaslærer Ditten, kalt "Dritten". Hans muligheter til å ta igjen overfor elevene er små, og det er ham selv som rammes hardest når han omsider vil ta hevn. Han rammes av forelskelse i kabaretsangerinnen Rosa Frølich. Historien om den borgerlige lektors fall og moralske oppløsning er en satire over forfatterens samtidige Tyskland. Filmatisert i 1930, med Marlene Dietrich i en av hovedrollene.   (bokelskere.no)


Boka var som sagt ganske fornøyelig, og den minnet meg ganske ofte om en gammel farse, slike som vi har sett på teater og film, mange av oss. Og boka er riktignok filmet også. Språket er litt gammelmodig, uten at det gjør noe. Boka er tross alt skrevet i 1905.  Karakterene er rikt og levende skildret , dynamikken mellom dem og miljøet likeså.  Jeg føler litt sympati med Ditten som blir herset med av elevene sine, men han gjør ikke så mye for å unngå det annet enn ved å bruke sin makt. Han fryder seg også over det når han får gjort hevn. Som også originaltittelen viser til, så handler boka om en tyrann, og hans fall. Fallet blir stygt, uten at jeg skal si så mye mer enn det, men veien dit er kostelig. Heinrich er bror av Thomas Mann.

Anbefales. Lest på et par -tre timer.

Heinrich Mann: Den blå engel, 139 s
J.W. Cappelens forlag A.S  1976 (føste gang utgitt på norsk 1939, original 1906)

Kilde: Lånt på biblioteket





4 kommentarer:

  1. Denne var helt ukjent for meg- jeg har ikke blitt bitt av 1001-basillen enda... Likevel: det er bestandig morsomt med omtaler av helt ukjente, gjerne gamle bøker!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, ikke sant? En veldig gammel bok, som var tykk av fett fingerbruk, brunt og gult og med gammel kjellerlukt, sikkert hentet fra biblitekets kjeller også..vurderte å brukte plasthansker da jeg leste, men glemte det, fordi boka ble så fascinerende etterhvert...

      Slett
  2. Skal si dere har funnet frem til en ukjent tittel denne gangen. Det er artig å lese bøker fra tidlig 1900-tall, for språket kan være aldeles nydelig. Minner meg på at jeg må sjekke om jeg har lest alt av Amalie Skram, og kanskje velge meg en ny forfatter fra denne tiden :) Ha en fin dag Anita!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, ikke sant.. artig å lese slike kuriositeter. Spne tpå om du har noe ulest av Amalie… Ha en god natt Tine.:)

      Slett