søndag 24. mai 2015

Farvel til Eddy Bellegueule av Edouard Louis - sosialrealisme på sitt mørkeste, en oppvekstroman om vold, fattigdom og identitetssøken

Debutanten (22)  Edouard Louis har fått mye oppmerksomhet både i Frankrike og andre land for sin selvbiografiske roman Farvel til Eddy Bellegueule. Forfatteren kommer også til Norge neste uke, blant annet til Litteraturrfestivalen på Lillehammer, noe som er grunnen til at jeg leste boka akkurat nå. Tidligere har jeg lest trilogien til Margaret Atwood og Lena Anderssons Rettstridig Forføyning av samme grunn. Louis roman grep meg ikke på samme måte som Atwood og Andersson, og kanskje ble det litt urettferdig overfor den unge debutanten (som er like gammel som min yngste sønn) å lese hans bok rett etter enorme litterære kanoner som Atwood og Andersson. Nuvel, Louis har likevel levert en bok verdt å lese, vond, rå, mørk, realistisk. naken og brutalt ærlig som den er.


Eddy er en gutt, litt annerledes enn de andre guttene i landsbygda. Han er femi. Han får fort et stempel som homse, femikladd og lignende og skjellsordene hagler, både ute i skolegården, på fritiden og hjemme. Foreldrene sliter med å få endene til å møtes. Faren er forsørger, slik menn og fedre skal være. Mødrene er helst hjemmeværende og føder unger. Mora til Eddy mener selv at hun er intelligent og er fortvilt over at hun ikke fikk den utdanningen som kokk som hun ønsket seg, men tidlige barnefødsler satte en stopper for det. Faren jobber på fabrikken, men er ofte sykmeldt på grunn av en vond rygg. Smertene døyver han med mye alkohol. Han er vulgær, slem og tildels sadistisk overfor egne barn. Han utøver både fysisk og psykisk vold. Men innimellom både sier han og viser han at han  er glad i Eddy, selv om Eddy ikke tror noe på det.
Det  er hjerteskjærende å lese hvor lite foreldrene evner å se barnet sitt, og det er hjerteskjærende å lese om hvor ille Eddy blir mobbet av andre unger.

Voldsskildringene er direkte, intet blir overlatt til fantasien:

"Jeg har ingen lykkelige minner fra barndommen. Jeg mener ikke at jeg aldri i løpet av disse årene har følt lykke eller glede. Men smerten er totalitær: Alt som ikke passer inn i dets system, luker den vekk.
  I korridoren dukket det opp to gutter, den ene høy og rødhåret, den andre liten og lutrygget. Den høye rødluggen spyttet meg i fleisen. Her ! Ta imot!
  Spyttklysene rant langsomt nedover ansiltet mitt, gul og tyktlflytende….  " (s.11. Dette er åpningen av romanen)

Det er en del slike ekle skildringer, som jeg personlig tenker ikke er nødvendige, vi skjønner jo hva som skjer likevel, uten å få det gnidd inn, hvordan spyttet ser ut og oppfører seg.

Romanen er skrevet gjennomført direkte, rått, brutalt ærlig. Det gjelder også sexscener som beskrives, hvor unge gutter utforsker hverandre etter å ha sett på pronofilmer sammen.

Når det gjelder Eddys homofili, er det helt klart et gjennomgående tema i boka, Hvor sterkt han prøver å være som de andre guttene, hvor sterkt han prøver å like jenter, men han greier det ikke.  Hva som skjer når Eddy flytter og begynner på skole et annet sted, vet vi ikke så mye om, men at det er redningen for ham på mange måter, er det ingen tvil om.

Romanen er både en oppvekstroman om søken etter identitet, både seksuelt og ellers i forhold til den man er, men også en roman om klasse. I Eddys barndom, i hans familie, i landsbyen er det tradisjonelle kjønnsroller som gjelder, det er fattigdom, mye vold, alkohol, man skal ikke stikke seg frem, alle som prøver å være bedre ann andre, eller annerledes, blir hånet, satt utenfor eller holdt nede. En gutt skal bli til Machomann, en jente til mor, basta! Det som  er overraskende å tenke på at dette er Nord-Frankrike for 10-15 år siden, men når jeg leser får jeg følelsen av at det tilhører en annen tid, kanskje hundre år siden, ut fra de reaksjonære holdningene og knappheten som rår. Men det er det ikke..

"Det er nesten som om kvinnene utenfor skoleporten begynner å lure, Hu har ikke fått unger ennå, i hennes alder, hu kan ikke være helt normal, hu må være flatbanker, eller frigid, det har blitt for lite puling på`a. (s.48)"


Du kan lese mer om boka hos forlaget HER

Andre bloggere:
Tine, Leseriet, Tones bokmerke, Rose-Marie, Heartart

Foto: lånt fra dn.no

Edouard Louis: Farvel til Eddy Bellegueule, 173 s
Aschehoug 2015

Kilde: Leseeksemplar

Vil du lese flere smakebiter fra andre bøker, kan du ta en titt inn i Maris blogg Flukten fra virkeligheten. Dette innlegget linkes dit, så flere blir oppmerksom boka.  Ha en fin søndag!



40 kommentarer:

  1. Tack för smakbiten! Boken finns visst även på svenska :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Bare hyggelig! Har du tenkt å lese den?

      Slett
  2. Tøffe saker. Tenker på hvor mange som har hatt store identitetsproblemer og særlig blitt motarbeidet av far og mor gjennom tidene på grunn av sin legning. Trist. Godt at det blir gitt ut bøker om dette temaet.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er ganske grusomt..Og i tillegg så kommer all denne volden og fattigdommen, forakten, sarkasmen, mobbingen, totalt sett helt forferdelig.. Rart han greide å kome seg bort og frem til den han eri dag. Leste en anmeldelse i Vagant hvor det sto noe om debatten i Frankrike, hvor en anmelder hadde dratt til hjembygda for å sjekke om alt var sant.. interessant anmeldese, anbefales: http://www.vagant.no/det-flate-disige-og-kjolige-nord-eddy-bellegueule/

      Slett
    2. En journalist, ikke spesifikt anmelder dro til hjemstedet til Louis..

      Slett
  3. Vilken otroligt tragisk smakebit. Och bok.

    SvarSlett
    Svar
    1. Enig, triste saker.. Håpet er at ahn kom seg ut av landsbyen, brøt, og klarte seg bra!

      Slett
  4. En bok jag hört om och skapat m ig en uppfattning om utan att ha läst den - vilket jag ser fram emot att göra :) Det ska bli spännande att se vad jag själv kommer att tycka om den.
    Tack för smakbiten!

    SvarSlett
    Svar
    1. Håper å få høre hva du selv synes om boka..:)

      Slett
  5. Dette blir ei altfor tung bok for meg nå. Oppvekstromaner og søken etter identitet, vold og fattigdom - ikke akkurat det som gir meg energi, kjenner jeg. Vårslappheten har trådt inn for fullt, så nå trenger jeg positivitet, optimisme, fart og spenning og en dæsj kjærlighet i en ikke altfor kompleks setting. Noe oppbyggende og energisprudlende. Har lest alt av Matthew Reilly, ellers hadde han vært førstevalget. James Bond på boks. Eller vår norske Rikard Spets, som begynner å bli lovlig sein med andreboka si om Storm. Jeg starter med Rettsstridig Forføyning og tar det derfra :-) Skal likevel prøve å få med meg forfatteren på Lillehammer. Temmelig godt gjort av en 22 åring og hans selvbiografiske roman!

    SvarSlett
  6. Ja, det var vel det jeg følte litt jeg også Marianne - at den ble litt tung og at jeg ikke akkurat trengte det nå , men jeg leste den ferdig likevel -.jeg ser frem til en god feelgood eller en pageturnerkrim snart , men har Westø og mann på taperet først . Men Marcoeffekten på luringa, siden jeg har startet med den på øret. Og dessuten ser jeg frem til å lese Bjørn Vatnes debutroman . Den ligger og dirrer - spent på den .

    SvarSlett
  7. Tack för smakebiten, känns inte som en bok för mig alldeles för tung.

    SvarSlett
    Svar
    1. Mulig, men anbefales likevel.. Flere mener den har humor i alt det svarte..

      Slett
  8. Flott omtale Anita, var veldig spent på hva du syntes om boken, takk for linking :) Enig med deg, en skulle tro romanen var satt i en helt annen tid, litt vanskelig for meg å sette meg inn i at leveforholdene i Frankrike var sånn så sent som for 15 år siden. Håper på mer fra den unge forfatteren :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det Tine! Det er vel en ganske stor klasseskille , antar jeg.. Skjønt jeg tror at også familier i vårt land kan ha det slik (eller vet, fordi jeg kjenner til det gjennom jobb) , men ikke hele landsbyer/bygder/grender-- Det virker svært vanskelig å bryte med den sosiale arven slik det beskrives i boka. I Norge er det nok/har lenge vært lettere å foreta en klassereise.. Ja, enig, spent på hva han kommer med videre.

      Slett
  9. Tack för smakbiten. Läste en artikel i någon tidning om den här boken.

    SvarSlett
  10. Tack för smakebiten! Trevlig kväll!

    SvarSlett
  11. den här har jag reserverat på biblioteket. den har ju blivit väldigt uppmärksammad. frågan är om jag står ut med att läsa den. somligt är näst intill outhärdligt. tack för smakebiten!

    SvarSlett
    Svar
    1. Kan hende du må distansere seg deg litt, slik som jeg følte jeg måtte.. Ellers skriver han usentimentalt, med et utenfrablikk på en måte--

      Slett
  12. Høres ut som en tøff bok. Takk for smakebiten!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, uten tvil, Lene. Men verdt det.

      Slett
  13. Dette var sterke saker, og noe helt annet enn boken jeg har lest. Men en viktig bok, tenker jeg. "Brødrene Vega" finner sted her i Brønnøysund hvor jeg bor, så den gleder jeg meg til å lese :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det kan man trygt si, Anette. Brødrene Vega er en annen skål, men gud så fornøyelig.;) Gled deg!

      Slett
  14. Det här har jag hört om och det verkar vara en otroligt stark bok och viktig. Tack för smakbiten!

    SvarSlett
  15. Den här boken skulle jag nog vilja läsa :-) Tack för smakbiten!

    SvarSlett
  16. Tror ikke jeg orker å lese denne boka. Men det er aktuelle og viktige temaer. Imponerende av forfatteren å skrive den, og nominere seg i så ung alder.

    SvarSlett
  17. Har boka og gleder meg til å lese den. Synd jeg ikke kommer meg på Lillehammer neste uke, må på årsmøte i stedet!
    Pppphhhh, kjedelig!

    SvarSlett
    Svar
    1. Spent på hva du synes om boka når den tid kommer.. Ja, synd du ikke kommer til Lillehammer, men slik er det, ofte noe som kolliderer...

      Slett
  18. Jag såg författaren prata om boken på TV nyligen. Jag funderar på att läsa den.

    Roligt sammanträffande att den bilden som är på det norska omslaget har jag på ett helt annat bokomslag, Annabel av Kathleen Winter.

    SvarSlett