mandag 1. juni 2015

Norsk litteraturfestival på Lillehammer lørdag og søndag (notat 2)

Jeg sitter på toget i skrivende stund, på vei hjem til Trondheim.  Jeg er litt sliten og trøtt etter hektiske dager, men mest fordi det ble sent i går på pub-til-pub-runde med Vigdis Hjorth og poeten Torgeir Rebolledo Pedersen. Det var veldig artig, men hektisk. Mer om dette litt lenger ned i innlegget. I dag droppet jeg Lars Mytting, men dro for å høre på Jan Erik Vold på Cafe Stift. Så vidt jeg fikk komme inn da det var stappfullt der også.


Vigdis Hjorth i slaget på Felix

Lørdag:
Kjell Westø og Tove Nilsen:
Jeg avsluttet referatføringen i går med Lunsj i Parken. Det neste på programmet som jeg fikk med meg, var Kjell Westø og Tove Nilsen snakke om sine bøker, familiehistorier, ting som går i arv, krigen som går i arv, selv om man ikke var der. Der var det også stappfullt, og siden jeg var sent ute fikk jeg ståplass helt bakerst. Husk til neste gang, vær ute i god tid. Kaldt var det også i sirkusteltet, godt man enda ikke har skiftet til sommergarderoben. Longs, vanter, lue, skjerf, ja alt må til på slike dager. Og paraply. Westøs roman Svik1938 må jeg se å få lest snart. Jeg ble i alle fall inspirert til å lese den nå. Tove Nilsen er  det også alltid interessant å høre på. Hun sa at forfatteryrket må være en av de få yrkene det bare er fordeler med å bli eldre, med tanke på livserfaring. Så lenge ledd og syn holder så kan de skrive. Tove snakket også om hukommelse, som hun har fått spørsmål om flere ganger før. Om forfattere har bedre hukommelse enn andre. Hun har kommet frem til at det har de ikke, men de er mer opptatt av hukommelsen, fordi de bruker det de husker i forfatterskapet sitt.

Etter dette traff jeg Elisabeth og vi dro på Peppes og spiste pizza. Der traff jeg Anne Gaathaug og to andre damer fra Kagge forlag,  De hadde vært på teater og var mektig imponert over hvor bra det var. Anne sa det var en trønder som sto bak stykket. Hm, at jeg ikke hadde lest programmet godt nok på forhånd kan jeg takke meg selv for, men det stykket, Kinder K, skulle jeg gjerne sett. I programmet kunne jeg etterpå lese at det er en frøyværing, Kristoffer Blindheim Grønskag som har skrevet det, og ja, jeg kjenner foreldrene hans fra den tiden jeg bodde på Frøya. Ergelig… Moralen er: Les nøye også det som ikke handler om forfattermøter.

Pub til pub med Vigdis Hjorth og Torgeir Rebolledo Pedersen.

Etter en hvil på hotellet var det klart for kveldens høydepunkt, Pub til pub med Vigdis Hjorth og slampoeten Torgeir Rebboledo Pedersen.  Vi startet på Felix. Selv om vi var ute i god tid, så var det ganske fullt. Heldigvis traff jeg Jorunn, som jeg kjenner fra min første gang på Litteraturfestivalen og skrivekurs på Nansenskolen. På det bordet var det plass til oss tre bokbloggere Elisabeth, Solgunn og meg. Den fjerde, Ingalill, skulle dukke opp på neste pub, Mikrobryggeriet.
Vigdis var i slaget, og fortalte at hun har tjent mye penger på sine ulykkelige forelskelser og kjærlighetsaffærer. Særlig den første, med Jørgen da hun var ti år.  Hun sa også at mange tror hun har seg så mye fordi det er så mye sex i bøkene, men det jo motsatt. Fordi kroppen mangler dette, må hun skrive om det, bare derfor.
Vigdis er jo ganske frittalende og morsom, og progesjonen utover kvelden var fin den, og hun holdt seg på beina, skjønt noen hadde bange anelser på første pub. Stadig nye ulykker ble utbrodert om kjærlighetens veier og valser. Og før og etter deklamerte Pedersen sine artige dikt, dog ble de litt for dype en del av dem litt utpå, da tankene ikke helt var på det planet. Når man skal stappe seg inn på en pub , være der en halvtimes tid, skynde seg å drikke en øl eller annet, så blir det fort litt hektisk og oppfyllt kan man si. Men artig var det. Siste stopp etter Nikkers var Haakons Pub, som konferansier Anne Gaathaug kalte Ondskapens hotel. Kommer du deg inn, kommer du deg aldri ut , sa hun. Vel, vi kom oss ut, men det tok sin tid for å si det sånn.

På Haakons kom vi igjen i snakk med Anne og Kaggefolket og fikk hilse på krimforfatter Christer Mjåset som kommer med bok til høsten. Han er lege, og har jobbet på Hitra kunne han fortelle meg. Jeg har jo jobbet på Frøya så vi hadde en del felles kjente viste det seg. Han lurte på hvor mange treff jeg hadde på bloggen min, og det synes jeg var litt rart at han spurte om, men han er vel bare nysgjerrig. Til høsten kommer Det er du som er Bobby Fisher, og Anne reklamerte for harde livet og delte ut smakebiter til alle som ville ha.
Enda en bokblogger dukket opp, Kari fra nord, og hun var der med ei hyggelig venninne, som Solgunn sa var en kjent forfatter. Tenk, jeg koblet ikke navnet Sigrid Merethe Hanssen med noen bok da, men da jeg kom tilbake til hotellet, så fant jeg det ut. Hun har skrevet Sofia, og den boka har jeg jo lest. Joda, den kvelden var slik en festivalkveld skal være, men på et tidspunkt må man jo komme seg i seng. Jeg sier som Vigdis Hjorth, slik hun skrev det i jubileumsoppsummeringen sin, at det er forskjell på å være 33 og 53, når det gjelder utholdenhet på nattelivet. Det skal være sant. Men sent ble det likevel og det merkes i dag.


Søndag
I dag skinte sola faktisk , etter høljregn øs og pøs i dagesvis, det var oppholdsvær og egentlig flott vær til å dra på Blomstervandring på Sigrid Undsets Bjerkebæk, men formen var for skral , jeg orket rett og slett ikke. Ikke orket jeg så mye folk rundt meg heller.  Derfor droppet jeg også Lars Myttings foredrag på biblioteket , selv om han er aldri så kjekk. Jeg fikk da noen glimt av han i går, både i Parken og på pubrunden, så det får holde. Akk,ja..


Jan Erik Vold og Kaja Skjerven på Cafe Stift

Jan Erik Vold
Men Jan Erik Vold ville jeg ha med meg. Jeg lusket bort til Cafe Stift til klokka to, og der var det så fullt at de ikke kunne /hadde lov til å slippe inn flere. Skuffelse. Like etter at de startet så fikk vi skuffede etternølere komme inn likevel å stå og henge bakerst ved baren.  Jeg er glad jeg fikk det med meg. Jan Erik Vold har værr forfatter/poet i 50 år, og det var temaet. Kaja Skjerven intervjuet ham.  Han snakket noe om Jens Bjørneboe da jeg kom inn i kafeen, men jeg fikk ikke helt med meg opptakten. Det var noe om stilisme. Han mente at Bjørneboe ikke var noen språklig stilist, at han skrev på det jevne. Men som rettferdighetssøker/skaper var han uovertreffen, derimot. Vold er svært opptatt av stil og form, og språkets muligheter. Når han fikk spørsmål om han ser noen poeter i dag som kan minne om de gode gamle stilistene, ble han svar skyldig. - Ja, det er en, men han  er i himmelen nå, sa han. - Arild Nyquist.  Ellers var det lite imponerende poesi for tiden, mente han. Mye er middels godt, men ingen store stilister. Og han mente også at lyrikken har dårligere kår enn før, det virker ikke som det har noen litterær verdi generelt sett, heller ikke kritikerne bryr seg nevneverdig om lyrikken.
Vold leste en del dikt, og han er bare fornøyelig når han leser.


Her bodde jeg på vandrerhjem og hotell Stasjonen. Veldig sentralt når ma tar toget.

Nå er jeg vel hjemme.  Det ble buss for tog fra Dombås, og jeg rakk ikke så skrive ferdig på toget.  På bussen sov jeg stort sett. Ingen lesing, annet enn bokmagasiner. Jeg har nå lest for andre gang Vigdis Hjorths oppsummering i anledning festivalens 20-årsjubileum, og det er meget fornøyelig.  Det sto en forkortet utgave i Dagbladets bokmagasin forleden. Og hele versjonen finnes i et jubileumshefte festivalstyret har utgitt. Der står det også oversikt over alle festivalene. Jeg fant at at jeg var på festivalen første gang i 2009, og andre gang i 2013. Håper ikke det blir flere år til neste gang. Det er virkelig inspirerende.
 Og; beskjed til meg selv: Husk å booke tidlig så jeg får enerom neste gang. Å dele rom med andre fremmede, er ikke noe ok lenger, da jeg våkner for lett av alle lydene når folk kommer, står opp, legger seg, klokker som ringer etc.

Jeg har tatt en del bilder med Sony-kameraet mitt, som jeg skal legge inn i morgen forhåpentligvis. Enn så lenge får dere ta til takke med dårlige mobilbilder.


Innlegg fra tidligere år:




16 kommentarer:

  1. Jeg stiller meg bak deg - og Vigdis, når det gjelder utholdenhet i natta, dvs man holder alltids ut, men man får grusomt betalt dagen etter. Oss vanlige, Vigdis ser ut til å være immun mot slikt. Så bilder av henne fra prisutdeling søndag, og det var ingenting der som tydet på pub to pub - og lang festival.

    Jeg er enig med deg i dette Kaggeopplegget, (her har jeg lest mellom linjene -). Situasjonen ung mann kommer opp og ber deg om bloggadressen din - som du må legge inn selv på hans telefon. Først etterpå fikk jeg med meg at han var forfatter - og - satt der med forlaget - og hadde pamfletter i vinduet. Hadde jeg holdt meg i samtalen lenge nok til å bli spurt om besøkstall, hadde jeg satt han på evig boikottliste -), husker jeg sa at jeg kun ga ut adressen din fremmede hvis han lovet å lese - og delta i kommentarfelt.. så får vi se da..

    Imponerende at du også fikk meg deg søndagsaktiviteter!

    SvarSlett
    Svar
    1. Kanskje Vigids bare gjorde seg til på lørdagen? Jfr det hun skrev i oppsummeringen, så har hun jo en strategi med å ha masse avtaler så hun ikke rekker å drikke så mye, men jeg vet jo ikke om det gjaldt i år.
      Ang setningen om den skarpe legen (han er nevrokirurg ifølge smakebitheftet), så kan jo du lese det du vil. Jeg , som en som skriver på nettet, eier ikke lenger ordene når de er publisert ifølge Bjørn Vatnes helt i sin sterke ferske debutroman, Så her kan det tolkes i hytt og pine. Hvem som helst kan bruke ordene til hva de vil. Jeg var ikke kryptisk, men skrev heller ikke alt. Jeg er jo ikke like selvutleverende eller utleverende som Vigdis. Og det skal skikkert mange være glad for, livet gjennom tatt i betraktning. (som de mennene som sto bak meg under pubrunden på Nikkers, de snakket om at de ikke hadde turt å være sammen med Vigdis, sånn som hun utleverte kjærestene sine,hehe)
      Men nå snakker jeg meg bort. Jeg følte legen mistet interessen for meg når jeg var mer opptatt av å snakke om kjente på Hitra og Frøya enn om boka hans/bøker og blogging. Han er som nevnt, antagelig mer enn skarp nok, som en som skjærer med kniver og skalpeller i hodet på folk må være, og tenker markedsføring. Men det han ikke vet, er om vi følger habilitetsnormene til Roar Sørensen, om at hvis man drikker øl sammen med forfattere bør man ikke anmelde bøkene deres, for det er kamerader og grenser til korrupsjon, Men han om det (Sørensen altså)
      Nuvel, jeg skal nok lese boka, for jeg liker krim og vil lete etter kjente figurer fra Hitra og Frøya der, det skal være sikkert. Selv om boka sikkert handler mer om Lillehammer..

      Jeg synes ikke det var så imponerende å få med seg ett arrangement på søndag, men kanskje det var det lell…. ?

      Slett
  2. Borte bra, men hjemme best er følelsen jeg sitter igjen med etter å ha vært på festivalen fra onsdag til søndag. Lillehammer er en fantastisk festivalby, med hyggelige mennesker, koselige puber, men også derfor blir det så fint å komme seg hjem - det er jo så slitsomt.
    Kjente godt at besøket på Ondskapens hotell varte til stengetid. Kan så vidt huske at dørvakta kom og sa at om fem minutter måtte alle være ute, og jeg tenkte; "Hæ, nå?" - og da tror jeg klokka var fire. Det kjentes godt på kroppen på søndag formiddag, under togturen, på Gardermoen og på flyet hjem...

    Når det gjelder forfatter- og forlagsmingling så liker jeg best at slikt kommer naturlig. Jeg håper og tror at den kjekke legen ikke kommer innom bloggene våre og kommenter på innlegg han ikke før ville ha kommentert på, det blir bare unaturlig.

    SvarSlett
    Svar
    1. Sant det ja Solgunn, det tar på når byen er fin, været dårlig, kameratene er gode, arrangementet er flott..Jeg synes også det var deilig å komme hjem.

      Ingalill ba den kjekke legen om å kommentere på bloggen , og du vil ikke det ? Han kunne jo ikke kommet før, når han ikke visste om bloggene våre. For meg må han og andre bare kommentere i vei..:)

      Slett
    2. Jeg er også glad i kommentarer, og det er jo morsomt å bli lest, men spørsmålet er jo hvorfor man blir lest, og hvorfor man kommenterer. Det er mange bloggere som jeg tror kommenterer på andres blogger, fordi de selv ønsker å bli lest og kommentert - og det er greit. Men hvis noen som kanskje ønsker at jeg skal gjøre noe for dem, om det er å anmelde en bok, eller å omtale en bok - plutselig begynner å skrive på bloggen, så vil jeg anta, og det er ikke sikkert at det er riktig, at det er en hensikt med denne plutselige oppmerksomheten. De som har skrevet flere bøker i det norske markedet regner jeg med kjenner til norske bokbloggere, og min blogg har i flere år vært på bloggtoppen både på flest treff og flest lenker, selv om det ikke er tilfellet i år, og dermed konkluderer jeg med at en plutselig interesse/kontakt vil ha noe å gjøre med at det snart kommer en bok. Det er flere forfattere som følger meg, og mange forlag, og det er jo hyggelig. Hyggelig er det også når engasjerte forfattere kommenterer - men helst etter at anmeldelsen er publisert. Kommer det noe før, så kan det påvirke lesningen. Har kuttet flere bøker fordi forfattere eller forlag har kommentert bøker jeg har planlagt å lese. Derfor kuttet jeg ut en fast greie jeg hadde i gamledager som het "hva skal jeg lese". Men altså - folk ser selv, jeg sier bare hvordan jeg tenker omkring dette. Og jeg har lyst til å lese boka og anmelde helt uten noe tull og tøys, og da må jeg ikke kjenne forfatteren, og da må han ikke kommentere på min blogg, for da får vi med en gang en slags relasjon.

      Slett
    3. Da skjønner jeg hva du mener, Solgunn. Ser absolutt poenget og problemstillingen ditt, og er enig i det.

      Slett
    4. Presisering: Jeg visste ikke at den unge kjekke var forfatter da han spurte etter bloggadresser, skepsisen hadde nok vært større da. For øvrig enig med Solgunn, selv om jeg ikke er like kategorisk....

      Slett
    5. Men det kan jo hende det bare var vanlig nysgjerrighet også Ingalill, et ønske om å sette seg mer inn i bokbloggerverden..

      Slett
    6. Det kan godt hende Anita. Det kan også hende at han hadde presentert seg som forfatter og pekt på forlagsbordet og vært upfront og alt det der, if so, er alt ok, og det er på min kappe at jeg ikke fikk det med meg. Snakket ikke med han etter bloggutvekslingen - så det kan også hende det fort hadde kommet opp. Så vidt jeg vet drev de heller ikke med oppsøkende virksomhet - soo - legger jeg godsida til er alt sikkert tørt og rent - men Sørensen har et poeng - og Solgunn - har et poeng - man skal passe seg for de bakenforliggende årsaker, men vet man først om dem - mener jeg det er greit.
      - i mine øyne kan man godt skrive -
      Jeg møtte denne fantastisk kjekke, unge på pub
      , og vi drakk og drakk, og ble bestevenner, og han fortalte meg om boka si, og inspriasjonene og livet og kaptilene, og jeg ditt - og jeg datt
      , og nå har jeg lest etc etc...... men jeg er fremdeles sur fordi han ikke ville snakke om tante Beathe på Hitra, derfor er det umulig for meg å like boka - som jeg nå har lest...
      På blogg er dette (om enn i mer velskrevede former) langt innafor, for poenget her er opplysning. Ut med det - og sånn er det.

      Slett
    7. Ehm, velskrevne - og inspirasjon -og alt det andre jeg ikke umiddelbart la merke til. Komplyksien tar snart knekken på meg.

      Slett
    8. Rett skal være rett: Siden jeg hadde snakket med Anne G fra Kagge noen ganger før, også en gang tidligere den kvelden på Peppes, så var det naturlig å slå av en prat når vi var på Haakons også, - og så presenterte hun legen/forfatteren av boka i pamfletten for meg. Så skravla vi litt, og så sa hun at det er vel flere bokbloggere sammen med deg, og ja, sa jeg og pekte på bordet vårt, pg så ville han/de hilse på.. Værre var det ikke. Naturlig sosial omgang på festival hvor forlagsfolk, forfattere, lesere, bloggere, journalister etc naturligvis må møtes.. Og det synes jeg jo er hyggelig.
      Så klart at Sørensen og Solgunn har noen poeng. Jeg er heller ikke uenig i at man bør være bevisst hva man gjør ift nettverk og eventuelle bånd. Jeg synes man bør være bevisst. Men hvor grensene settes kan sikkert være litt ulike for forskjellige folk, og sånn må det kanskje være. Bare man selv etter beste evne forsøker å være selvkritisk/selvreflektert i forhold til hvor man setter grensene, og hvordan man opptrer jfr habiitet/inhabilitet, og hvor åpen man er på det hvis man har noen som helst relasjon til forlag/forfattere. (får man leseeksemplarer har man også en form for relasjon- og det bør man opplyse om, mener jeg. Noe de fleste bokbloggere gjør, er mitt inntrykk.) Det synes jeg er viktig, jfr alle de diskusjonene vi har hatt på bokbloggergruppa på facebook.
      ..
      Komplykstir er en forferdelig slitsom lidelse. Er det noe hjelp å få fra Hjelpemiddelsentralen/NAV, tror du?

      Slett
  3. Ja, det er kanskje greit å utdype litt, ikke bare slenge ut kommentarer i hytt og pine. Jobber egentlig med en tekst som skal leveres før onsdag, og det butter imot, men nå skal jeg logge meg ut av alle sosiale medier og bare konsentrere meg om den.

    SvarSlett
    Svar
    1. Lykke til! Har sittet og surfa på dataen i hele kveld… lest mye på Dagbladet og VG fra festivalen blant annet.. Men nå er det log-off-time her også snart. KritiskKvartett-linkene skal jeg høre på senere når jeg får tid.. :)

      Slett
  4. Artig å lesa om festivalen - dit skulle ein kanskje prøvd å ta seg ein tur - ein gong. Sjølv var eg på tur til Sørlandet (Arendal) denne helga og fekk ikkje lest ein einaste setning i den boka eg hadde med meg!

    Eg budde på Lillehammer eit år - på 80-talet, då eg var student - så den gongen var eg rimeleg godt kjend i byen. Eg likte meg godt der. Passe stor (liten) by for meg.

    SvarSlett
    Svar
    1. Så fint at du synes det Berit. Ja, dit må du at deg en tur vet du. Det var lite krim i år, men det har det vært mer av før de gangene jeg har vært der. Krim i parken, feks, med Egeland og andre..
      Lillehammer er en fin by, og koselig størrelse, men den virket temmelig død på kvelden.. (der ikke festivalfolket var )

      Slett