søndag 8. november 2015

Historia om de nye namnet av Elena Ferrante

Bok nummer to av Napolikvartetten er her, lest og likt over det ganske land. Lila og Elena, venninnene fra Mi brilljante venninne er også i sentrum her. De er ungdommer, unge voksne. Lila er gift og Elena studerer. Også denne boka gir oss et grundig studium i et særdeles tett vennskap på godt og vondt.


Lila trives ikke i ekteskapet med Stefano. Hun liker ham ikke. De får ikke barn, så de reiser på ferie til øya Ischia, etter anbefaling fra legen hennes. Sol, bad og avslapning vil hjelpe på fruktbarheten hennes. Stefano kommer i helgene. Elena er med, som Lilas selskapspike og støtte, og Elena gleder seg fordi hun kan treffe Nino der.  Jentene treffer Nino og Bruno på stranden, stadig hyppigere og det går som det går. I helgene er det drama mellom Stefano og Lila, vold, slag og vennskapelig samvær om hverandre.

Lila rivaliserer, hersker, plager andre, eller er elskelig, og innimellom blir det så voldsomt at selv tålmodige Elena må ha avstand. Hun søker seg til et høyere studium i Pisa, får stipend og kommer seg bort.

Historia om det nye namnet er histroen om ungdomstiden til jentene, om å komme seg bort, om å måtte bli, om sterke bånd i vennskap, men også sterke bånd i en bydel der du vokste opp, der du vanskelig kommer deg fra. Dette er en historie om forelskelser, kjærlighet, svik, forretninger, kjønnsroller på 60-tallet, Cammarroen, vold.

Jeg var ikke så vanvittig overbegeistret for den første boka, jeg hadde nok ventet meg for mye. Og jeg er ikke så veldig glad i å lese oppvekstskildringer heller, egentlig. Noen ganger, andre ganger ikke, det kommer an på. Å lese om ungdomstid liker jeg som regel bedre, og forventet en stigning i denne boka.  Fikk jeg det? Både og. Jeg synes det er spennende å følge jentene og vennene deres, det er intens skildret. Turen til Ischia ga fart til historien, og Elenas følelser er skildret så vondt, så vondt, noe også Lilas utbrudd og slit med seg selv og omverdenen er.  Det er ingen tvil om at dette er en god roman, likevel fenger den meg ikke helt hele veien. Jeg har lurt på hva det er, og jeg tror det handler om fortellerstilen. Romanene er veldig fortellende, det er Elena som ser tilbake og forteller i jeg-person. Det er den stilen jeg ikke er helt komfortabel med, tror jeg. Men bevares, nå har jeg lest de to første og da skal jeg lese resten også. Jeg vil vite hvordan det går med Lila videre, om barnet, om Elena gifter seg med forloveden sin, om hva slutten i denne boka (som jeg ikke vil røpe) fører med seg i neste bok. Her kan alt skje..

Her er en smakebit:
"Men Lila visste godt korleis ho skulle trekke meg inn i tinga sine. Og eg var ikkje i stand til å stå imot. På den eine sida sa eg stopp, på den andre sida blei eg deprimert av ikkje å skulle vere ein del av livet hennar lenger, av måten ho omskapte verda på. Kva anna var dette bedrageriet enn nok eit uttrykk for hennar fantasifulle påfunn av alle riskar? " ( s. 331/332)

Mer om boka HER

Min omtale av Mi briljante venninne HER

Andre bloggere som har omtalt Historia om det nye namnet:
MedBokogPalett, Tine,   (hvis flere har blogget, vær fri til å legge inn link i kommentarfeltet)



Elena Ferrante: Historia om det nye namnet, 574 s
Samlaget 2015
Kilde: Leseeksemplar


Vil du lese smakebiter fra andre bøker, ta gjerne en titt inn bloggen til Mari; Flukten fra virkeligheten. ha en fin søndag!




24 kommentarer:

  1. Jeg har lest første bok om Elena og Lila, og likte den godt, selv om jeg som deg ikke var "over the moon". En sommer for mange år tilbake tilbrakte jeg to uker hos en italiensk familie i Roma, sammen med en venninne. Det jeg synes var morsomt da jeg leste, var at jeg kjente meg igjen i atmosfæren, og ikke minst det italienske temperamentet, de er "litt" mer lidenskapelige i sin fremtreden enn oss nordmenn! Jeg har også tenkt jeg skal lese de neste bøkene, vil gjerne vite hvordan det går med disse to jentene. Fortsatt god søndag!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, godt det er flere som ikke går av skaftet her.. Men bevares, bøkene er jo gode, men denne kunne kanskje vært litt strammet inn? Jeg elsker også Italia, har vært flere ganger både i sør og nord. Stor forskjell på Roma og sørover, og lenger nord i temperament , væremåte etc.. Jeg har også vært i Napolibukta, på Amalfikysten (Sorrento, Sapri, Positano, Vesuv, Pompei-) det er utrolig vakkert der. Har hatt lyst til å der til Napoli og Ischia en stund, så det blir vel det en dag også. Ibsen var en del på Ischia og skrev på skuespillene sine der og i Sorrento. God søndag til deg også.:)

      Slett
    2. Ja, jeg vil tro at det er forskjellige ut i fra hvilket område man er i. Skulle gjerne vært i Napoli, har et mål om å komme tilbake til Italia! Når du snakker om det å gå av skaftet, så har jeg slitt litt med Bienes historie. Blir alltid usikker på om det er meg det er noe galt med, når jeg ikke helt finner kjemien med bøker som har fått så gode skussmål fra mange.

      Slett
    3. Napoli skal være vakkert, etter hva jeg har forstått. En venninne av meg var der i fjor, og lovpriste byen.
      Jeg skjønner hva du mener ang lovpriste bøker, man forventer vel for mye, eller så er det vel bare så enkelt at vi alle ikke liker de samme bøkene like godt, alt treffer ikke alle.. Har hørt bloggere mene forskjellig om Bienes historie.. Selv har jeg den på vent til nærmere jul, tenker jeg.

      Slett
  2. Kjempefin omtale Anita! Kjekt å gjenoppfriske minnet om Lila og Elena, jeg leste denne boken på engelsk og var derfor tidlig ute med å lese den. Tror jeg skal vente på den nynorske versjonen i bok tre. Skal du lese Jan Kjerstads Slekters gang må du stålsette deg for 619 sider med fortellerstilen fra denne boken :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det Tine.:) Ja, jeg har tenkt å lese Slekters gang, takk for advarsel; ) Så får vi se da ----- Tenker jeg leser Bjørnstad først uansett.:)

      Slett
  3. Jeg har ikke fått lest den første boken enda, så jeg får nok starte i riktig rekkefølge. I alle fall sier det kronologiske genet mitt at det må jeg :-) Men, selv om det var veldig mange som likte den er jeg ikke helt overbevist. Ønsker deg en fin søndag, Anita!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er nok lurt her.. Hva er det som gjør at du ikke tror den er helt noe for deg? Takk i lige så.:)

      Slett
  4. tack för smakebiten! helt okänt för mig. vackert språk

    SvarSlett
  5. Tack för smakbiten och berättelsen om boken! Alltid skoj med tips om nya böcker.

    SvarSlett
    Svar
    1. Bare hyggelig Lotten. Jeg antar de er oversatt til svensk også.:)

      Slett
  6. Känner inte till författaren, men blev lite intresserad efter att ha läst din smakbit. Tack för den.

    SvarSlett
    Svar
    1. Så hyggelig. Er den ikke oversatt til svensk?

      Slett
  7. Hei! er halveis i denne, egner seg bra som en mellom de litt tyngere!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, den er fin, men jeg synes ikke den var såå lett , mest pga at det gikk litt tregt innimellom.. særlig i starten.

      Slett
  8. Tack för smakbiten. En ny titel för mig.

    SvarSlett
  9. Okänd författare och bok för mig. Är inte heller speciellt glad i uppväxtskildringar, men ibland funkar det :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Virker ikke som den har kommet på svensk?

      Slett
  10. Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

    SvarSlett
  11. Jeg har lett litt på nettet for å finne nøktern analyse av bøkene, og oppdager at det er bloggerne (som deg) som viser avmålt interresse for bøkene, anmelderne er samstemt om at dette er stor historiefortelling. Tenker derfor at det er lettere
    å se det store i bøkene dersom man har kriterier å vurdere dem utifra, ikke bare

    følelser. Det som nevnes er Ferrantes beskrivelse av klassereisen til Lenu, og utviklingen av feminisme og nye muligheter for kvinner i tillegg til beskrivelse av den gjensidige påvirkningen i det sterke venninneforholdet. Personlig mener jeg at beskrivelsen av klassereisen og utvikling av en ny tro på at kvinner kan ha en stemme i samfunnet er mer interressant enn relasjonen mellom Lina og Lenu. Jeg holder på med Bok 3, men synes fortsatt at endel partier er for omstendelige, slik jeg har syntes siden bok 1. Gøy å lese en kvartett, men har ikke fått hakeslepp av dem..

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er interessant forsåvidt det med klassereiser, kjønnsroller, frigjøring etc- men det er absolutt ikke noe nytt i litteraturen (jeg er så gammel at jeg har vært med på den reisen selv og lest så mye at det ikke gjør _så_ mye inntrykk lenger- men det er absolutt veldig relevant, og Sør-Italia var/er nok adskillig mer bakpå enn Skandinavia og Europas større byer lenger nord). Det som trigget min interesse mer i denne boka er beskrivelsen av cammoraen, hvordan det antydes, mer enn sies i klartekst- det gjør meg nysgjerrig, det vil jeg ha mer av kjenner jeg. Samt lidenskapen mellom de unge, ikke bare venninnene, men slitet i følelsene deres i seg selv og i forhold til hverandre, hvis du skjønner..

      Slett
  12. Fin omtale, jeg likte også bok 2 bedre enn den første.

    SvarSlett