mandag 8. februar 2016

Den ene mot de mange av Ernest Hemingway - Lines lesesirkel 1001bok februar 2016

Tema i Line lesesirkel i februar er Nobelprisvinnere med bøker på 1001-lista. Jeg vurderte først de bøkene jeg har i hylla, og hadde mest lyst til å gjenlese Doris Lessinga Shikasta eller en ulest i hylla; Nadime Gordimers Julis folk. Jeg endte opp med å låne Ernest Hemingways Den ene mot den andre (To have and have not) på biblioteket, siden handlingen delvis er lagt til Cuba. Jeg sakl til Cuba i mars, og ønsker å lese bøker derfra før jeg drar. Hemingway bodde på Cuba i 30 år, og har skrevet tre romaner med handling derfra. Blant annet Den gamle mannen og havet, som jeg har lest før. Den er også på 1001-lista. Jeg angrer ikke på valgte av bok. Jeg har sittet oppslukt store deler av dagen.



Romanen handler om smugleren Harry Morgan som opererer i farvannet mellom Key West i Florida og Cuba. Han ønsker mest av alt å være hjemme med kona Marie og ungene, men strever hardt med å forsørge dem. Det er harde tider (30-årene) og lite arbeid å få. Mange sulter. Han tar ymse oppdrag, både spritsmugling og fisketurer med turister, men flere av dem går galt. Ved en spritlast oppstår det skuddveksling og han blir alvorlig såret i den ene armen og må amputere. Politiet beslaglegger båten hans og han står på bar bakke. Han får tilbud om en ny farlig tur som han egentlig ikke har lyst til å ta, men blir fristet av pengene. Og enda en.. Vi snakker menneskesmugling og ran og revolusjonære cubanere som trenger penger.

Romanen er skrevet i et nøkternt, rått, ærlig språk og Hemingway legger ikke noe i mellom når han skildrer det tøffe livet blant fiskerne, folka på kneipene og havna, og kontrasten til de rike som ligger ved havna i sine fine yatcher , de som har alt og de fattige som ingenting har. (to have and have not) Det er bannskap, skittkasting, slosskamper, utroskap, drikking, kjeltringpakk og et yrende liv.  Men også øm kjærlighet mellom harde Harry og kona Marie.  Hemingway skildrer også fisket og havet på en glitrende måte.

Det at jeg som egentlig ikke er så glad i harde mannfolkhistorier med smugling og sånt, likte denne boka, sier noe om kvaliteten på romanen. Hemingway skriver fantastisk enkelt og jordnært, karakterene er krystallklart meislet, det samme med dialogene og miljøskildringene. Og innimellom er det en lun humor i det ramsvarte alvoret. Men for all del, tåler man ikke voldskildringer eller bannskap så kan dette bli hard kost.
Slik jeg ser det, skildrer Hemingway livet slik det var i dette miljøet på den tiden. Han har også selv sagt at han skriver om det som er, hans romaner er ikke metaforiske, det er beinhard realisme uten sminke og svulstigheter som var vanlig i amerikansk litteratur på den tiden. Og det er ikke utenomsnakk og tomt prat her, alt har en hensikt.

Dette er ingen lystig roman, i den forstand at det er noen happy ending her, dessverre, og man kan si i ettertid at det gikk som det måtte gå. Nød og fattigdom avler kriminalitet og vold, slik er det nok bare. Men samtidig er det kostelige øyeblikk i romanen, og det er en nytelse å lese de utrolige gode skildringene.

Boka var i alle fall på 1001-lista i 2006, men den er ikke med i utgaven fra 2012, som jeg har. Her er en liste som dekker utgaver som var med i 2006, 2008 og 2010. Den ene mot de mange ble filmatisert i 1945.

Ernest Hemingway fikk Nobelprisen i 1954.
Han skal ha sagt at Nobelprisen tilhørte folket på Cuba, fordi det var der han hadde skrevet det meste.  (Hemingways Cuba) Mer om Hemingway på wikipedia her.


Andre bøker jeg har blogget om som gjelder Hemingway:
Hemingways Cuba (biografi)
Hjertet i Paris- om Hemingway og Hadley (dokumentarroman)
Den gamle mannen og havet av Ernest Hemingway

Flere 1001-bøker  som er skrevet av Nobelprisvinnere finne du etterhvert i bloggen til Lines bibliotek her.

foto: biography.com (takk for lånet)

Ernest Hemingway: Den ene mot de mange , 185 s
Gyldendal 2000 (denne utgave, første gang på norsk i 1938, original i 1937)
Lånt på biblioteket


16 kommentarer:

  1. Hemingway er en spennende kar, leste biografien hans i bio-sirkelen ifjor (herrer med bart). Spesielt interessant ser denne boka ut for å være. Herved notert! Og spesielt for deg da, som skal dit! Selv skal jeg faktisk lese Shikasta :) Må bare bli ferdig med en editeringsjobb som drar ut.. Jeg har ikke lest noe Lessing tidligere, men nå har jeg lest tre Hemingway-bøker og må si at jeg liker forfatteren! Biografien var imidlertid en langdryg affære, som helst konsentrerte seg om Pilar - båten - men jeg lærte nå ett og annet likevel. Misunner deg Cuba! Landet står allerede på (den altfor lange) reiselista..

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, han skriver så godt.. har lest en del av ham tidligere, dvs mange år siden mua "Den gamle mannen og havet" som jeg leste for et par-tre år siden. men kan faktisk tenke meg å gjenlese dem , som jeg også har lyst til å gjenlese Lessings beste bøker fra 70-80-tallet. Artig at du skal lese Shikasta. Jeg er spent på hvordan du liker den. Og om du ser noen fellestrekk med den og Atwoods dystopier om MaddAddams og crakerne. Vi hadde også en diskusjon inne på Beathes blogg om Lessing i går/dag: http://beathesbokhjerte.no/2016/02/06/det-synger-i-gresset-av-doris-lessing/

      Ang Hemingwaybio, så likte jeg godt Hemingways Cuba som jeg leste ferdig forleden. (den er blogget om) Den tar riktignok for seg Cubatiden først og fremst, men var veldig interessant. Pilar var sentral der og, men tok absolutt ikke overhånd.

      Slett
    2. Nettopp lyttet meg gjennom en ny dystopi fra Jeff Vandermeer, nr 1 i en trilogi. Han fikk Nebula Award for boka ifjor, og den var faktisk veldig så god. Det begynner å bli vel mange dystopier på meg nå, så jeg håper Shikasta av Lessing er bra. Jobber meg gjennom en heller tung editeringsjobb akkurat nå. Blir aldri ferdig.. Tidsfrist i overmorgen. Heldigvis. Da må det bli gjort. Så står Shikasta og en bio for tur. Travelt ;)

      Slett
    3. Har aldri hørt om Jeff Wandermeer, men så leser du mye engelsk som ikke er å få på norsk...
      Håper også at du liker Shikasta, skjønt jeg ikke kan gå god for en bok som jeg leste for 20 år siden om den holder seg like bra i dag.
      Lykke til med editeringsjobb..:) (hva går det ut på?)

      Slett
    4. Jeff VanderMeer dessverre ikke oversatt til norsk ennå. Denne serien burde så absolutt bli det. Vi får se hva som skjer fremover.
      Jeg har de siste årene hatt gleden av å være språkvasker, logikksjekker og syns'er av amerikanske Michael Hicks sine fantasy og sci-fi bøker. Engelsken min er nokså stødig, og han ønsket norske øyne (med korrekt engelsk opplæring) å sjekke hans amerikansk-engelsk. Luke ut slang og diverse. Ganske gøy, for han skriver veldig bra :)

      Slett
    5. Ok, så spennende, da..:)
      Skal forøvrig holde øynene oppe ang VanderMeer hvis han blir oversatt..:)

      Slett
  2. Hadde en periode - (ehm som ung) - jeg leste mye Hemningway, eller ihvertfall 3-4 kjappe, før jeg ble lei, syntes han var spennende rå og likte denne mannemannegreia + paris - noe jeg forøvrig ikke finner like interessant lenger. Slik sett er jeg spent på hvordan jeg ville finne han idag. 2016.

    (Cuba i mars høres betagende ut. Og - jeg ser at du er godt i gang med Sortland. Likte du ikke kortprosaen? Den ligger her foran meg, men hadde i utgangspunktet tenkt å gjøre ferdig Possession, men innser nå at det ikke kommer til å gå (langtekkelig, so far). Ich bin eine dårlige samleserin.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg synes krig&kjærlighet -temaet va det som grep meg med Hemngway fra hans bøker som jeg leste tidlgi- Farvel til våpnene og Klokkene ringer for deg. Tror jeg leste Solen går alltid sin gang også, men husker ikke helt.. så lenge siden. Filmer så jeg også, men vet ikke om jeg huske rå skille hvem fra hvem.. Noe med en farvel på en jernbanestasjon, tåredryppende for en ung pike.. Så han kunne skrive godt å kjærlighet og relasjoner, det var ikke bare machoting,

      Cuba blir sikkert bra ja, mye musikk på programmet, og vi skal også til Heminways Finca Virga. Det er også noe fri til lediggang i Havana , så der skal jeg nok gå litt i Hemingways fotspor, oppsøke Floridita og ta en mojito bl.a. Høres ok ut det?

      Kortprosaen tl Sortland ble litt kjedelig, ufengende.. noen artige situasjoner som han beskriver godt, men alt i alt, middels. Mulig jeg har problemer med kortprosaformatet også, jeg kommer ikke inn i historien før den er ferdig.. Slet med å få med meg noe. Begynte på Johan på senga i går, har mer forventinger til den nå faktisk..

      Slett
    2. Jeg hadde kortprosaen til Sortland i bakhodet, men tror jeg står den over. Litt for mye "må"-lesing på planen nå, og februarbio'en min er noe kraftig.. En gang må jeg lære meg å plukke bio'er ut fra boklengde og ikke nysgjerrighet... ;)

      Slett
    3. Korte bioer kan også være kjedelige (apropos Lundekvams.. dvs delvis kjedelig delvis interessant, for mye fotballprat etter in mening)
      For mye må-lesing kan ta drepen på leselysten, merker jeg også. Tror jeg må ha meg en ren lystlesingsmåned snart.. mua biosirkel og 1001-sirkel, der kan man jo tross alt velge selv innenfor en kategori.

      Slett
  3. Hemingway er enda en forfatter jeg ikke har fått lest noe av, av Nobelprisvinnerne er det bare noen få. Men nå har jeg akkurat kjøpt Slutten for det røde mennesket av Svetlana Aleksijevitsj som vant Nobelprisen i fjor, så da har jeg tenkt å gjøre noe med sistnevnte. Så får jeg også ha Hemingway som mål etter hvert :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Anbefales absolutt! Aleksijevitsj har jeg også lyst til å lese en dag:)

      Slett
  4. Hemingsway har jeg alltid hatt lyst til å lese, men det har jeg ikke gjort ennå og det må jeg gjøre noe med. Ser du leser "Løperens hjerte". Den har jeg også fått. Spent på hvordan du liker den.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det anbefales .:)
      Løperens hjerte ble jeg ferdig med akkurat nå. Jeg synes det var en utrolig fascinerende historie. Enkelt skrevet, men godt skrevet likevel, og som sagt; tankevekkende, fascinerende.. Jeg liker folk som går sin egen vei, følger hjertet, bryter med A4-levesett hvis det er noe annet de heller vil gjøre.

      Slett
  5. Jeg føler meg litt ensom i verden som aldri har likt Hemingway. Farvel til våpnene var helt ok, Den gamle mannen og havet likte jeg ikke. Med Farvel til våpnene var problemet at jeg syntes han skildret kvinner så lite troverdig, som Hamsun også gjør innimellom. Dvs kvinner sett gjennom et ignorant manneblikk som gjør karakteren flat. Sånne mannehistorier liker jeg sjelden. Den gamle mannen og havet var skivebom for meg; du vet hvordan jeg er med sånne langsomme, korte bøker der ingenting skjer.

    Men akkurat denne hørtes faktisk ut som noe jeg kan like, med Cuba, hårde bud og kriminalitet. Jeg skal huske tittelen til jeg eventuelt gir Hemingway en ny 1001-sjanse. At den har falt ut etter 2006, spiller ingen rolle. Det var nok en grunn til at den var der i utgangspunktet.

    SvarSlett
    Svar
    1. Flott at du gir Den ene mot de mange en sjanse.:) Farvel til våpnene husker jeg bare riss av, mest fra filmen, tenker jeg, uansett veldig lenge siden jeg så/leste den.

      Ja, Den gamle mannen og havet er rolig, men har også litt til felles med Strøksnes Havboka.. det er jo litt action når han holder på å få noe stort på kroken.:)

      Slett