lørdag 20. februar 2016

Samlenotat 5 leste bøker: Fvonk, Fra vinterarkivene, Maleren, Johan, Du er her igjen og alt er forandra

Jeg merker at jeg har hatt mindre tid og lyst til å lese bøker i det siste , og bloggingen har det skortet på. Nå er det riktignok i tråd med mitt årsmål om å blogge mindre, men dog. Det er uansett tungt å skrive om bøker jeg leste for en god tid tilbake, men her kommer noen få setninger i det minste. Små mikroomtaler.



Fvonk av Erlend Loe
Cappelen Damm 2012, 176 s
Lydbok/pocket, kjøpt bok, lånt lydbok på biblioteket

Fvonk har kjørt seg ut med ukulturen  i Gang- og mosjonistforbundet og går hjemme og slenger, grubler og engster seg for de gravide. Jens, en sliten statsminister, trenger et avbrekk og flytter på hybel. Jens trenger en ærlig venn. Fvonk blir hans venn.

For det meste hørte jeg denne på lydbok, og jeg storkoste med meg med boka. Den er humoristisk og fornøyelig, ironisk-satirisk i beste Loe-stil, og spot on ift diverse små og store ting i vårt samfunn.

Fvonk er boka som sa meg at det ikke er bare leselysten min som er litt nedadgående for tiden, men at det kommer an på hvilke bøker jeg leser. Er boka god nok og fenger meg, så elsker jeg å lese uansett.:)




Fra vinterarkivene av Merethe Lindstrøm
Oktober forlag 2015, 223 s
Lånt på biblioteket

En meget selvbiografisk roman hvor Merethe skriver om sin mann Mats, kunstmaler som sliter med bipolar affektiv lidelse. Hans mor Marina er schizofren og er stadig innlagt på psykiatrisk sykehus og er også bekymret for sin høyt elskede sønn Mats. Merethe skriver også om seg selv, sin oppvekst med en alenemor og en far som også var innlagt på psykiatrisk, og om barna sine, og Mats sin far som er alkoholiker. Og om livet, dagene deres forøvrig. Om at de sliter økonomisk.

Jeg leste denne boka fordi jeg er interessert i tematikken; psykatri og mennesker som sliter med dette. Jeg har lest ganske mange forskjellige historier om det opp gjennom årene.  Fra Vinterarkivene ble jeg dessverre ikke spesielt berørt av. Jeg slet med å holde konsentrasjonen, den fenget meg ikke like godt hele veien. Lindstrøm hopper mye frem og tilbake, boka er fragmentert i tid og persongalleri, og det er nok også noe med skrivestilen hennes som ikke appellerer særlig til meg. For mange innskutte ord/bisetninger, overflødige ord som forstyrrer mer enn de gir meg noe ekstra. Jeg leste Dager i stillhetens historie for noen få år siden, og den likte jeg heller ikke spesielt godt. Jeg var derfor spent på om denne ga meg mer. Kanskje litt, men ikke nok til at jeg jeg kan si at jeg ble spesielt begeistret, dessverre.

Jeg synes også det er deler i denne romanen som blir for privat, som for eksempel sexscenene med Mats. I starten tenkte jeg ikke så mye på det selvbiografiske, men etterhvert ble det for påtrengende.

Til sammenligning, så synes jeg Knausgård (med unntak av MinKamp 6 som jeg enda ikke har lest)  og Linn Ullmann (De urolige) har behersket det selvbiografiske i romankunsten på en adskillig mye bedre måte. Det samme med Sara Stridsbergs Beckomberga, der hun skriver om sin far. Der tenkte jeg ikke på det at forfatterne skrev om seg selv og egen familie i nevneverdig grad som selvbiografisk.

Andre bloggere:
Tine, Rose-Marie, Sukkerør, Medbokogpalett, Kleppanrova, Bøker&Bokhyller



Maleren av Sigrun Slapgård , 425 s
Cappelen Damm 2015
Dokumentarroman, lånt på biblioteket

Maleren handler om Anders "Castus" Svarstad, som var gift med Sigrid Undset i noen år. De fikk tre barn sammen, to av dem mistet de tidlig.
Boka starter med Svarstads oppvekst, fra trange kår, hvor han tidlig utmerket seg med kunstneriske evner. Dette ble hans levevei, han var en maler av den gamle skolen, elev av Christian Krogh og hadde sine feider med noen av datidens modernister i det gamle Christiania. Han ble utsatt for bakvaskelser og komplott, og mistet en ønsket stilling på grunn av det.
Han traff unge Sigrid Undset i Roma, mens han enda var gift og hadde barn i Norge.
Hun var kjent forfatter, og han levde nok i skyggen av hennes berømthet.
Han malte henne, elsket henne, og de elsket hverandre helt til det sluknet hos henne. Hva det egentlig var med Sigrid, er ikke så godt å si. Hun konverterte til katolisismen, og det virker som hun slet med en slags skam- og skyldfølelse fordi hun levde i "synd" med Anders mens han var gift.  Ikke godt å si, men det var tanker jeg fikk gjennom å lese boka. Min sympati gikk til Anders som prøvde så godt han kunne, men ble avvist stadig vekk da han besøkte Sigrid og barna etter at hun hadde flyttet tilbake til Norge og kjøpte Bjerkebæk på Lillehammer.

En bok absolutt verdt å lese. Litt stillferdig, og kanskje litt treg i starten, men den tok seg opp og ble en roman jeg ble berørt av.

Andre bloggere:
Medbokogpalett






Gaute M. Sortland, f. 1980, har skrevet Fotturar i Norge som er nominert til kortlista, Bokbloggerprisen 2015. I februar bedriver bokbloggere samlesing av denne boka. Siden jeg leste den i fjor, har jeg istedet lest et par andre bøker av Sortland.

Johan av Gaute M. Sortland, 76 s
Samlaget 2009
Lånt på biblioteket


Johan handler om Johan som starter på skolen etter sommerferien og drømmer noe vondt som han ikke husker. Så hører han foreldrene snakke om lillesøstra som er død.
Johan er ei sår, fin lita bok om sorg og skyldfølelse, om å gå videre.
Anbefales.





Du er her igjen og alt er forandra
Samlaget  2011
Lånt på biblioteket

Dette er en samling tekster, kortprosa om stort og smått. Dessverre så sitter det ikke igjen noe i meg etter at jeg leste denne boka for en stund siden. (tidlig i februar). Jeg likte nok Fotturar i Norge mye bedre. Den kan du lese om HER

Jeg anbefaler deg også å lese andres innlegg om Fotturar i NorgeNorske bokbloggeres side HER



11 kommentarer:

  1. Det er godt med sånne skippertak innimellom, men jeg liker ikke forsettet ditt om å blogge mindre. Har savnet deg de siste ukene :) Veldig kjekt å høre dine tanker om Fra vinterarkivene på min blogg, det setter jeg pris på. Det er en god følelse å være enig om denne. Denne er den eneste av disse bøkene jeg har lest, skulle gjerne lest litt av Sortland :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det Tine. Jeg vil bare frigjøre tid til andre ting, derfor blogge noe mindre.. Ikke slutte, absolutt ikke, men hyggelig at du jeg er savnet, tross alt..
      Jeg skjønner godt det du sier om å være flere med samme tanker om en bok, som Vinterarkivene..
      Håper du leser Sortland, har du lest Fotturane?

      Slett
  2. Det var litt av en samling ulike bøker. Maleren av Sirun Slapgard, den hørtes veldig fin ut. Har i en periode vært veldig opptatt av Sigrid Undset, så den skal jeg låne.
    Blogging tar litt tid og jeg må korte ned på den i år jeg også, siden jeg jobber mot en utstilling jeg skal ha til høsten, så her blir det mest lydbøker fremover.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, leser en del forskjellig, vet du.. Maleren tror jeg nok du vil like Ingun.:)

      Slett
  3. Har også perioder hvor jeg leser mindre, men det er nok som du sier at om den rette boken dukker opp så er lesegleden tilbake. Jeg merker at jeg også blir stadig mer selektiv med det jeg leser, har blitt flere bøker jeg legger fra meg og aldri leser ferdig. Har vurdert Merethe Lindstrøms bok, men fikk det ikke til å stemme med hennes Dager i stillhetens historie, så jeg får ha den på vent en stund til.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har også flere bøker jeg har startet på, lest en del sider og lagt til side.. Noen ganger tar jeg dem opp igjen, som Maleren (noe jeg ikke angret) , andre blir liggende og aldri ferdiglest.. Kanskje må det være sånn, hvis vi skal få lest alle de bøkene vi ønsker å lese? Godt å høre at det er flere som ikke fikk kjemi med Dager i stillhetens historie.. ikke bare meg.

      Slett
  4. Dette kaller jeg ikke korte omtaler, du skriver mye om flere av bøkene. Kanskje det er slik jeg skulle gjort det med de bøkene jeg las på ferieturen min, da jeg ikke noterte underveis, og lager små omtaler av hver. God helg, Anita!

    SvarSlett
    Svar
    1. Kanskje både og, korte i forhold til det jeg bruker å skrive om hver enkelt bok?
      God helg til deg også.:) Håper du hadde en fin tur til Tenerife.:)

      Slett
  5. Altså - jeg trodde du hadde tenkt å trappe ned? også er det nye innlegg uansett hvor jeg snur meg. Tror jeg enig med det angående den grønne kortprosaen, men interessant å se at du anbefaler Johan. Skulle ønske omtalen din var lenger.

    SvarSlett
    Svar
    1. Nuvel, nå er det faktisk to uker siden jeg skrev et innlegg her, siden Lundekvam-innlegget ble skrevet for lenger siden og satt på forhåndspublisering. Men to på rappen det må vi tåle.:) Artig å blogge tross alt.:) Men lystene skal ikke ta over, altså.

      Ja, kunne nok skrevet mer om Johan, men da var jeg så langt nedi innlegget at jeg var litt lei.. jeg tenkte jo tidligere å skrive bare om de to Sortland-bøkene i ett innlegg, men tiden gikk fra meg med ditt og datt på alle fronter her.. Men, den er absolutt verdt å lese, synes jeg. Fin oppvekstskildring også, med unger på fisketur, fine skildringer der de ror på sjøen, den intense leken, og angsten, siden det var der det skjedde , det fryktelige..

      Slett
    2. Forhåndpublisering? Nei, det er jo omvendt, hvor har jeg det fra? Det er jo fremtidspublisering/ etterpåpublisering, planlagt..

      Slett