torsdag 5. mai 2016

CUBA 2 : Havana (fotos)

Tiden går og Havana består. Men Havana er i endring. Senest i går så jeg på NRK Kveldsnytt at det er et skrikende behov for at Havana øker hotellkapasiteten på grunn av den økte turiststrømmen. Det er åpnet for cruisebåttrafikk og innslaget viste en horde av amerikanske turister i Havana. Vi var der i påska og kanskje så vi slutten på gamle Cuba og gamle Havana slik det har vært. Skjønt det vil nok ta lang tid før de greier å oppgradere all den forfalne og slitte bygningsmassen. Bli med på en vandring og busstur i Havana.


 Å bevege seg i trafikken, gå over gata er ingen spøk i Havana. Her viker ikke biler for gående eller andre farkoster. Man må være rask, oppmerksom og smart. Ellers blir man bare stående der..




Vi, en norsk gruppe på 30 personer, reiste med Olivenreiser (jeg er ikke sponset på noen måte av reiseselskapet, men føler det er riktig å nevne dem alikevel, da jeg anser det som forbrukerinformasjon mine lesere kan ha nytte av.) Vi hadde med en norsk guide, Olav- som kjenner Cuba godt gjennom å ha bodd der blant annet. Som lokal guide var Lazaro med. Han ser du over her. Første dagen i Havana (ikke den ettermiddagen vi kom, men dagen etter), vandret vi i gamlebyen. Vi bodde like ved denne parken som var utgangspunktet vårt før vi gikk nedover Prada til Malecon.

I parken ser du statuen av cubanernes frigjøringshelt, pådriveren Jose Marti.



På tur nedover vakre Prada, gågata, ser vi mange slitte praktfulle bygninger som viser rester av fordums storhet. Her sitter, går, leker folk..



Vi kan trygt kalle bygningsfasadene for fargeklatter. Her har de vel brukt det de har hatt til rådighet. Det har vært lite penger til overs på Cuba, mye grunnet USAs handelsblokade som har vart i over 50 år, men den ønsker flere nå å bryte. Problemet er at det må vedtas i Kongressen. Amerikanerne har likevel funnet noen smutthull, og oppmykning er på gang.  President Obama besøkte også Cuba (20.mars)  da vi var der. Nye vinder blåser for Cuba.


Vår general Olav i tet nedover Prada.



Jobbing på gang?



Det er vanlig med uteskole på Cuba. Ikke rart, med den temperaturen. Her har ungene gym på Prada. Man tager det man haver av fasiliteter.



Ung mann går forbi streetart på Prada i Havana.



Ved enden av Prada må vi over en sterkt trafikert gate,men det er verdt det. Å være ved Malecon er deilig. Det er en lang promenade her, og mye liv og røre om kveldene. Men kveldslivet fikk vi ikke med oss, orket ikke å gå hit igjen, sliten etter reisen.



Ivrige fotografer. 



En av mange fargesprakende amerikanere på Cuba. I Havana er det mange av dem. Mange brukes som drosjer for turister.  Biler er det i grunn lite av på Cuba, men i Havana er det en del.



Etter at vi har vært helt nede på Malecon (strandpromedaden), går vi til Revolusjonsmuseet.  Det er et praktfullt bygg under restaurering.



De bildene jeg tok inne ble så dårlige, så dere får se flagget i bakgården. Inne i museet er det bilder, tekster, bøker og diverse effekter som viser revolusjonshistorien, som har vært så viktig på Cuba. Fidel Castro, Che Guevara, Camillo. Vi fikk mye innsikt i det både her og gjennom guidingen og annet vi så på rundreisen vår på Cuba.



Her i utedelen av museet, et minnesmerke med levende ild for de som ofret livet.



Cubanerne har humor. Her går det utover deres fiender. Karikaturtegninger inne på museet.



Tre glade trønderdamer som jeg reiste sammen med. Alle ivrige fotografer. Randi (t.v) kjenner mange av dere fra før da hun både blogger om bøker og bilder. Så har vi Anikken og Bente.



Etter runden i museet går vi Plaza Catedral og Plaza de Armas. Her en liten stopp for å smake på lokale nydelige bananer.



Et av mange flotte gallerier. I gatene vi går i nå, er det også flere private overnattingssteder. Det står skilt der de er. og kalles Casa Particular.  Sole Traveller har blogget om dem. De skal være bra, og koster ca 400,- pr døgn, Jeg tenker at hvis jeg skal til Havana igjen så skal jeg bo på et slikt sted. Hotellet vi bodde på (Hotel Plaza) var ikke så mye så skryte av, akkurat.



Noen gatebilder...


Det er ikke så mye i butikkene. Det var uvant å oppleve for meg som mest reiser i Europa der overfloden tyter ut over alt..







Forfall, slitasje, man trenger vel ikke si mer om det..



På Cuba lever de fleste på statslønn, på ca 200 nk pr mnd. Det høres vanvittig lite ut, og det  er det også hvis vi sammenligner med oss. Men de har subsidiert matrasjonskort, og sulter ikke i hjel. De har boliger subsidert av staten, gratis skole og helsevesen, og strengt tatt akkurat det de trenger, men mange har absolutt ikke mer enn det. I de siste årene har de som jobber i turistnæringen tjent mer, siden de får tips. Det er en rik tipsekultur her, så vær forberedt på å tipse det meste.



I flokk og følge i varmen. På vei mot Plaza de la Catedral.


Lazaro støtter seg på en berømt spansk flamencodanser, Antonio Gades.



Plaza de la Catedral. Katedralen er en vakker bygning, og vi fikk gå inn der.



He er liv og røre, restauranter, cubanske utkledde damer som vil tjene penger på at du tar bilder av dem, med mer..



...eller små butikker som selger postkort.



..eller andre souvenirer..



...eller hunder som har lært seg flere triks for å sjarmere turister ...




Ikke akkurat HMS som hjemme dette. Å henge i snører for å male, det virker ganske dristig, men de har sikkert sjekket at det holder.



Det var jobbing over alt. Statsansatte. Noen murer, noen ser på osv.. Kanskje de fikser gatene til Obama skal komme?



Cubanerne er et folk leser mye, og det var bøker å se overalt. Mye om revolusjon, Che Guevara, Fidel Castro og poltikk sånn generelt, men også poesi og romaner.






Her er vi ved en annen plaza, Plaza de San Francisco. En kirke for Frans av Asissis fransiskanere.



Skal det være en liten kokosnøttdrink?



Cubanerne er glad i musikk. Det var musikk over alt. I gatene, på restaurantene, barene. kafeene...



Enda en bokhandel, og et trykk med Che på veggen. Che så vi overalt. Men ikke Fidel Castro, for han ville ikke bli idoldyrket.

Vi tok oss også en tur til Floridita, en av Hemingways stamplasser.



Gjengen på Floridita.  Meg, Åshild, Bente og Anikken. (foto: Randi Aasheim)



Her er det like ved hotellet vi bodde. I det grønne bygget ligger det et supermarked hvor vi handlet vann og lignende.



På dag to ble vi kjørt rundt med buss, siden det var lengre avstander mellom attraksjonene. Vi er nå på Revolusjonsplassen hvor Castro holdt sine maratontaler.



Området er gigastort, og en turistmagnet. De store bygningene på andre siden har bilde av Che..




og Fidel. (et av de få), og bussene er linet opp.



Noen tar drosje, og turistene, inkludert meg selv, er tullete etter disse fargerike amerikanske kule bilene.



Neste stopp er en park i et finere strøk av Havana, hvor John Lennon har fått evig plass på en benk. John Lennon ble Cubavenn at last.. Det er som regel en dame der som passer på brillene hans, så de ikke blir stjålet eller ødelagt. Vi ga henne en skilling for å passe på.



I parken driver en gjeng med morgengymnastikk. Jeg følte også for å strekke og tøye meg litt.



Så var det dette med fordums storhet da...



Men når amerikanerne nå får adgang til Havana igjen, skal du se noen kjøper opp og shiner disse praktbyggene. Det skulle ikke forundre meg. Noen bør jo ta vare på dem.



Et bygg som  er fasjonabelt og i god stand, i alle fall utenpå, er Hotel Nacional.




Her har de sin egen Hall of Fame. Svært mange prominente og berømte personer har gjestet dette hotellet, og blitt foreviget med et bilde på veggen.





Som blant annet vår egen Thor Heyerdahl  (Toor? ).



Anikken fotograferer ivrig.  Cuba er virkelig  et eldorado for oss som liker å ta bilder.



Nest siste stopp før lunsj i dag er  El Morro, Havanas festningsverk. Her er utsikt til Malecon .



Dette er helt klart et populært turistmål. Vi gikk ikke inn i selve festningen. En festning er en festning. Men utsikten var fin. Og på området ved inngangen er det en del turistsjapper.
Etter dette dro vi til Hemingways Casa, Finca Vigia. Den har jeg blogget om tidligere.



Vi rundet av den innholdrike dagen  med hagelunsj hos noen av Olivenreisers cubanske venner. Her er Olav med verten.



Dette var et av de mest nydelige måltidene jeg spiste på Cuba, Her fikk vi ren mat av gode råvarer, fisk, kylling, svin med salat og ris. Og mye Vitamin R (Havana Club og Santiago de Cuba). Og vi svinget oss i salsarytmene til det innleide orkesteret.



Tilbake til hotellet så var tur med disse drosjene innbakt i pakka vår. Randi og meg i baksetet.



Denne drosjeturen var utrolig gøy. Sjåførene kjørte forbi hverandre og tutet,  alt for å gjøre oss vestlige turister til lags.



Tilbake i byen. Så mye å se, så mye totalt annerledes. På Cuba har tiden stått litt stille, de må bruke det de har og fikse på det gamle.



Innom supern en tur, da. Olav sa at dette var et av de bedre i Havana. Men jamen er det tomt i hyllene her, likevel. Hvordan er det da i andre butikker?



Ferskvaredisken.


Etter disse tre dagene i Havana går turen videre til Vinales og andre steder. Følg med.

Mine innlegg fra Cuba:
Cuba 1:  I Hemingways fotspor
Cuba 3: Vinales




Mynte er godt . Vi ses. :) (foto: Randi)


Fotos: Anita Ness Copyright.



12 kommentarer:

  1. Takk for flotte bilder fra Cuba!

    SvarSlett
    Svar
    1. Bare hyggelig. Artig at du likte :)

      Slett
  2. Flott tekst og fine bilder, Anita - ser vi har vært på samme reisen.....

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk Randi.:) Godt at du kjenner deg igjen.;) Det var visst noen bilder av deg her også.:;)

      Slett
  3. Takk for titten. Du har fått sett "originalen ", vi andre får se forandringene ��

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, men også det kan være spennende Liven 😃 takk for besøket på bloggen 😃

      Slett
  4. Takk for turen! Utrolig morsomt å se. Heldige dere som har fått oppleve Cuba før amerikanerne virkelig begynner masseturisme...

    SvarSlett
    Svar
    1. Så hyggelig at du ble med Marianne 😃 spent på hvordan d blir når de åpner opp. Hvor mye Castro og co greier å holde igjen for storkapitalistisk press fra vest.

      Slett
  5. Jeg er ikke så glad i rosa, men den rosa cadilacen var jo snasen:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, ikke sant? Jeg er heller ingen rosadame, men den bilen synes jeg var knæsj.:)

      Slett
    2. Enig:) Jeg er ikke rosafrelst heller (foretrekker blått), men rosa cadillac hadde jo vært noe;) Spesielt denne årstiden;)

      Slett