tirsdag 27. september 2016

Et hummerliv av Erik Fosnes Hansen


Erik Fosnes er ute med sin femte roman; Et hummerliv. Det går år mellom hver bok. Jeg leste Beretninger om beskyttelse (bok 3) i sin tid, og den synes jeg var aldeles nydelig. Deretter kom Løvekvinnen, som nå går på kino.  Den leste jeg ganske nylig, og den synes jeg var grei nok, og litt fascinerende. Falketårnet og Salme ved reisens slutt, har jeg enda ikke lest, men det spørs om jeg heller skulle gjort det enn de de to siste romanene hans.  Et hummerliv hadde sine småmorsomme sider, men totalt sett synes jeg den bare var en middels leseopplevelse. Synd, for jeg hadde virkelig sett frem til denne romanen.





Om handlingen:
Vi befinner oss i 1982 på Fåvnesheim høyfjellshotell. Sedd, en gutt på 14 år er den som forteller historien, gjennom sine erindringer fra et voksnere jeg.
Han er en spesiell gutt som er mye alene med voksne på hotellet. Hans far, en inder, er død og moren er borte, antagelig død hun også, men Sedd er ikke helt sikker. I løpet av romanen prøver han å finne ut litt mer om foreldrene sine.
Sedds besteforeldre har tatt seg av ham i alle år. Bestefaren er hotelldirektør, og kona hans direktørfrue, opprinnelig fra Østerrike. De opptrer som noen artige typer i boka. Vi har også kokken Jim som er en solid fyr, og den mest nøkterne av dem.

Det begynner å skrante med hotelldriften, folk vil ikke lenger på fjellet, men til "det infernalske syden", og mange høyfjellhoteller i Norge går svært vanskelige tider i møte, mange går konkurs.
Sedds bestefar prøver flere strategier for å få endene til å møtes, og lever så vidt på Bryllupspakker og noen julebord. Så vidt, en stund..

Sedd driver nå med sitt, bytter frimerker med vennen Hans, og blir kjent med Karoline, som bor en stund på hotellet. Gradvis går det opp for ham også at alt ikke er som det skal. Han er også redningsmann gjennom Røde kors, og forsøkte heltedådig å redde banksjef Berge ved et selskap, men lyktes ikke. Han døde da de var kommet til kakene. Der åpner også romanen.

Jeg synes til å begynne med at boka var småmorsom og jeg koste meg med de underfundige innfallene til Sedd, og det litt gammelmodige høytidelige språket, selv om tenkte at de ikke snakket på den måten i 1982. Men kanskje det var språket til besteforeldrene Sedd var opplært til å snakke?
På et tidspunkt ble jeg litt lei, og det ble langdrygt. Så langdrygt at jeg slet meg litt gjennom de siste to tredjedelene av romanen. Det kommer riktignok noen passasjer der det skjer litt drama, og scenen med Karoline og Sedd på fisketur er ganske bra. I det hele tatt scenene med Karoline er fornøyelige, hun er så innpåsliten og Sedd vil vri seg unna, men hun gir seg ikke. Jeg synes også det er litt artig å lese om livet på høyfjellshotellet, siden jeg selv jobbet på et høyfjellshotell i 1980-1981, og kjenner igjen mye av  det som skjer der, om maten, drikken, vinene (Dubonnet- feks, jepp, husker jeg likte den veldig godt, samt de franske rødvinene, det var jo bare det som gjaldt den gangen, Bordeaux og Burgunder), musikken, med mer.
Det bygger seg opp til en actionfylt slutt også, men det redder nok ikke Et hummerliv fra å være en middels god roman. Dessverre.


Tine har også blogget om boka

Anmeldt av bl.a. VG, NRK, Aftenposten



Foto: Forlagsliv/Cappelen Damm


Erik Fosnes Hansen: Et hummerliv, 384 s
Cappelen Damm 2016
Kilde: Leseeksemplar


12 kommentarer:

  1. Å nei - denne hadde jeg igrunnen Sedd fram til :) Langdrygt er ikke det jeg trenger nå. Var rett før jeg kjøpte denne på ebok for å ta med meg på ferien som starter imorgen. Da lar jeg den ligge. Vurderer å skaffe meg Syttitallet på lydbok istedenfor, tror jeg. Litt lettere å ha på en strand. Det er endelig tid for some caribbean relaxing :) Det har vært altfor hektisk med jobbturer i det siste. Ikke gøy. Mest stress. Og plenty jetlag. Da blir det ingen hummer på meg i bokversjon. Får se om jeg finner en tallerkenvariant istedenfor :)

    SvarSlett
    Svar
    1. (ja, hadde sedd frem til den eg og) Det kan jo hende at du synes den er festligere enn jeg, lengre ? Syttitalet på lydbok går enda tregere, men det er fordi jeg hører veldig lite på lyd for tiden, så det kan gå uker i mellom.. Men lydbok på strand og lang ferie funker sikkert.;)
      God hummer og ferie.:)

      Slett
  2. Flott omtale Anita, og takk for lenke! Ser at vi er helt på bølgelengde, er enig med deg at det ble litt langdrygt. Syntes karakterene var godt bygget opp, men det manglet mye på fremdrift og overraskelser i teksten.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk og bare hyggelig Tine.:) Ja, ganske så enige, men det virker som du likte den litt bedre enn meg? Uansett , vi er samstemte om plusser og minuser.

      Slett
  3. Jeg har aldri hatt sans for forfatteren, så denne boka hopper jeg over. Sitter på hurtigbåten og venter på styggværet. Håper jeg kommet meg til Edøya før det slipper løs.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ikke? Han er jo et skrivetalent, selv om de to siste ikke ble helt på høyden.
      Håper båtturen gikk fint i dag. Jeg liker meg best på land når det blåser.

      Slett
  4. Javel da, dytter den litt lenger ned i haugen, men avskriver han ikke helt, har likt alt jeg har lest av mannen, (ikke lest Beretninger), og synes han også var god på lyd. Gjenleste Falketårnet ifjor. Løvekvinnen var også god på lyd, men av en eller annen grunn er jeg komplett uinteressert i filmen (?).

    Synd at ikke boka ble mer overbevisende når det har gått så lang tid siden siste.

    SvarSlett
    Svar
    1. Nei, ikke avskriv den helt, kan hende du liker den bedre, at timingen er bedre osv..
      Kanskje denne funker bra på lyd også? Ser for meg at den er ganske muntlig og lett å følge på lydbok, en ganske rett-frem -historie med en del Sedd-tankekrumspring (dog, ikke så avansert)

      Enig ang det siste. Han bør virkelig ta seg opp med neste bok! Skjerpings!

      Slett
  5. Ble nysgjerrig på boken da jeg hørte forfatteren lese fra begynnelsen av boken på bokmøte, ikke minst ble jeg fascinert av hvor fort han leste. At han ikke snublet i ordene, det hadde jeg gjort! Men igjen ser jeg at du og Tine er lunken og da avventer jeg litt. Løvekvinnen kunne jeg tenke meg å se men må eventuelt lese boken først. Ellers så har jeg ikke lest noe av ham så kanskje jeg heller skulle begynt med starten?

    SvarSlett
    Svar
    1. De to første bøkene hans er krikerroste, men jeg har som sagt ikke lest dem, kun de tre siste. Men det hadde vært gøy om du hadde prøvd deg på Et hummerliv også, jeg ønsker å se flere bloggeres meninger om den, kan jo hende Tine og jeg bare er særs sære og blir fort lei bøker fordi vi leser så mye? Eller så traff den bare ikke helt.. eller så var den ikke god nok..men det der er jo alltid litt subjektivt. Hvis du ikke velger å lese den før fristen går ut, anbefaler jeg deg å starte med en av de første bøkene, ja, Har mer tro på dem.

      Slett
  6. Eg held på med Løvekvinnen no, og der er det gamalmodige språket på sin plass, men sjølv der tykkjer eg fort at det vert litt oppstykka og kunstig. Å halde på same tonen i ei bok som finn stad i den moderne tida vert nok litt rart. Glad for at eg las omtala di, eg har tenkt på å lesa denne boka. No trur eg eg slår meg til ro med at det held med ei bok av forfattaren.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det rare er at det gammelmodige språket ikke er like gjennomført i hele Et hummerliv (eller så er det jeg som vente meg til det). Men i Løvekvinnen er det enda mer gammelmodig, altså.
      Fosnes Hansens tidligere romaner skal være bedre, jeg likte i alle fall Beretninger om beskyttelse veldig godt.

      Slett