tirsdag 4. oktober 2016

Til bølgene av Ida Løkås

Ida Løkås (f.1985) er ute med sin tredje roman (andre voksenroman), som heter Til bølgene. I sin debutroman Det fine som flyter forbi skrev hun om en ung gutt som hovedperson.  Det var en roman som jeg likte svært godt. Jeg var derfor spent på denne. I Til bølgene er hovedpersonen en mann på litt over 30, en enstøing som lever et begrenset liv etter en ulykke. Jeg synes Løkås lykkes godt med også denne romanen, og jeg fikk litt sånn feeelgoodfølelse da jeg var ferdig med boka.


Romanen handler om Zahl som lever et temmelig forutsigbart liv og slik vil han ha det. Han har levd tilbaketrukket siden en ulykke i ungdommen. Han går med stokk og bruker en del smertestillende og muligens andre tabletter.
Da det kommer ny lege til øya, setter hun spørsmålstegn med pilleforbruket og hans funksjonsevne. Hun mener han ikke trenger dem, men han mener desperat at han må ha dem for å fungere.
Huset han bor i blir også solgt og han flytter hjem til faren.

Zahl oppfører seg som en eldre mann, og jeg trodde i starten at han var gammel, men så er han bare en forvokst gutt som sitter fast i en ulykke som slo beina vekk fra ham, nesten bokstavelig, men mest mentalt.
En dag flytter en gammel barndomsvenninne tilbake til øya, og da begynner han å få tilbake gnisten. Ellers er han temmelig ensom, og sysler med å stoppe ut dyr.

Ida Løkas har igjen skrevet et fin roman, den er lettlest, har fin stemning og skriver troverdig om disse guttene/mennene. Dette er en bok det var godt å lese, det er situasjoner å humre av, men også å bli berørt av. En feelgoodroman som minte meg om En mann ved navn Ove, bare at Ove i denne historien er en yngre utgave. Og så er det en historie om at noen ganger trengs det endringer i livet for at utvikling skal skje.


Beathe , Tone , Åslaug og Gro har også blogget om boka.

Min omtale av Det fine som flyter forbi kan du lese her


Foto: Elin Eike Worren /forlaget


Ida Løkås: Til bølgene, 174 s
Vigmostad og Bjørke 2016
Kilde: Anmeldereksemplar


13 kommentarer:

  1. Ja,dette var en fin roman og i likhet med deg så så jeg for meg at Zahl var en litt eldre mann enn det han var, og du har helt rett- han var en sånn Ove type! Likte også forfatterens første roman mens hennes forrige bok- ungdomsboken hvor hovedpersonen var en tenåringsjente falt ikke i smak hos meg.
    Fint omtale, Anita og tusen takk for link:-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, ikke sant.. en bok absolutt verdt å lese. Ungdomsboka hennes har jeg dog ikke lest.
      Takk skal du ha, og seff linker jeg.:)

      Slett
  2. Takk for link. Jeg er så dårlig på å sjekke om andre har lagt inn omtaler av bøkene jeg skriver om.

    SvarSlett
  3. You had me at feelgodd, men lost me på Ove, ikke det at jeg har lest Ove, men man har da sine fordommer intakte. Trenger desperat feelgood akkurat nå. Hadde tenkt å kast meg på vampyrlitt, straks jeg er ferdig med Isakstuen, og la norsk være norsk, men kanskje jeg velger denne isteden. Hilsen hun som har prøvd å skrive samleinnlegg i ei hel uke uten suksess....

    SvarSlett
    Svar
    1. Uff, kanskje dumt å bruke slike sammenligninger, Ove er mer sentimental. Prøv å lese denne. En fin og enkel feelgood. hva med å skrive enklere innlegg??

      Slett
  4. Takk for link! Og ja, denne boken er bra! Også jeg trodde at Zahl var en gammel mann, men det var han da ikke, bare gammel til sinns :) Feelgood-roman er en god beskrivelse av denne boken, det er jeg enig med deg i. Men jeg tror den drukner litt i bokhøsten, dessverre.

    SvarSlett
    Svar
    1. Bare hyggelig, Gro. Vi må jo linke til hverandre, vet du.:) Slik synliggjør vi hverandre som bokbloggere. Du er også flink til det.:)
      Dette er V&Bs norskesatsning i høst, men jeg tror også den kan drukne litt i alle de sterke navnene som er ute med romaner i høst. Håper uansett denne fine boka finner veien til mange, en litt lettere bok på mange måter, men ikke lettbent..

      Slett
    2. Som du sier, ved å linke til hverandre blir vi synlige, og ja - jeg prøver så godt jeg kan :) I hvertfall de tilfelle bloggere har skrevet om boken før meg.

      Dette er ikke noen lettbent bok, det er jeg enig i, men det er dessverre for få som har lest den ser jeg. Kanskje det er flere nå som forlaget er på turne, jeg håper det :)

      Slett
  5. Tror jeg må gi denne en sjanse, til tross for at jeg fant ting å hekte meg opp i ved hennes forrige bok. Har ikke lyst å lese om flere "ovetyper" så jeg håper ikke dette er et utpreget trekk ved boken :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Nei, det er ikke en Ovebok per se, men jeg tenkte litt på den typen når jeg leste, om en ensom outsider som ikke vil ha endring.
      Les den selv, og se.:)

      Slett
  6. Hmm... "Det fine som flyter forbi" likte jeg godt, Ove hadde jeg stor sans for- og likevel har jeg levert denne tilbake på biblioteket fulstendig ulest! Jeg vet ikke om det bare er så enkelt som at jeg blir litt "matlei" når det blir så mange samstemte (og positive) omtaler. Jeg får tygge litt på det, kanskje du med Ove-sammenligningen har gjort at jeg skifter mening ;o)

    SvarSlett
    Svar
    1. Noen liker Ove-sammenligningen og andre ikke, hehe-- Håper du leser den Berit, så få vi se.:)

      Slett