tirsdag 22. november 2016

Flukten av Fredrik Græsvik - sterkt om den syriske krigen, bakgrunn og flyktningekrisen

Fredrik Græsvik er kjent for de fleste av oss gjennom sin jobb som TV2-reporter. Hvem har ikke sett hans ansikt rapportere gjennom kuleregn fra krigsområder i Midt-Østen over mange år? Han er nå ute med sin fjerde bok som handler om den gedigne flyktningestrømmen fra Syria, personliggjort gjennom å følge en spesifikk familie. I tillegg får vi en veldig grei gjennomgang av bakgrunnen for den humanitære katastrofen vi nå er vitne til gjennom en grusom krig som har drept en kvart million syriske menneskeliv, sendt flere millioner på flukt og bombet flere byer sønder og sammen.


Mesteparten av boka handler om grunnlaget for at IS kunne oppstå og at vi har den forferdelige krigen i Syria som vi nå er vitne til. Vi blir også kjent med familien Halawi; Mazen og Doa og deres to små barn Jana og Modif som flyktet fra Aleppo i 2015.

Græsvik viser i denne boka sammenhengen mellom flyktningekrisen og de storpolitiske hendelsene som har rystet verden i vår tid, som terrorangrepet 11.september 2001 i USA og krigene i Afghanistan  og Irak. Deretter fulgte den arabiske våren, med flere diktatorfall,  som gikk fra håp til kaos. Om USAs og NATOs rolle, også Norges med sine bidrag av jagerfly og bombing i Libya, samt militær støtte andre steder.
De fleste mener i dag at USAs invasjon i Irak var et stort feilgrep, igangsatt som Bushregjeringens ledd i krigen mot terror. Han lanserte også begrepet Ondskapens akse - Irak, Iran og Nord-Korea.  USA angrep også Afghanistan i oktober 2001.
President Obama har i ettertid beklaget USAs invasjon i Irak og at de hadde et ansvar for det som senere skjedde i regionen, blant annet at det oppsto grobunn for ekstreme islamister som blant annet IS.
Alt dette er vanskelig å forklare med få ord, men boka gir en veldig grei oversikt om hvorfor det som har skjedd skjedde.

I 2011 startet demonstrasjoner i Syria en måned etter Egypt. Det som utløste det var noen unge gutter som hadde tagget kritiske ord om Assad-regimet. De ble tatt og torturert på det groveste for noe mange vil hevde var guttestreker. Det fikk massene til å koke. Sommeren 2011 startet de væpnede kampene mellom opprørere og regjeringsstyrker, og dermed var krigen i gang. Nusfra-fronten etableres i januar 2012 som Al Qaida-gruppe i Syria, 1 2013 bruker militæret kjemiske våpen mot egen befolkning og det internasjonale samfunnet griper inn. Assad-regimet fortsetter massedrap av egen befolkning blant annet ved hjelp av tønnebomber (med feks spiker, klorin eller andre skadelige ting i) .
 Juni 2014 oppretter IS-lederen et kalifat som strekker seg over store deler av Syria og Irak.
Assad må også krige mot IS, og det er det som gjør det vanskelig for Vesten, som både vil stoppe Assads krig mot folket pluss IS`voldsomme og brutale herjinger. Assad får imidlertid støtte fra Russland.
Tusenvis av mennesker, millioner, har fått ødelagt sine hus og hjem og lagt på flukt. Mange har bodd flere år i flyktningeleire i nærområdene, andre har lagt ut på den farefulle flukten til Europa, som også familien Haliwi gjorde.

Græsvik har fulgt den samme ruten som familien og intervjuet dem etter at de kom til Norge. Det er en hjerteskjærende historie de har å fortelle. Deres kamp som de holdt på å gi opp, etter som pengene de hadde samlet for å komme seg ut, ble brukt opp for å stadig betale flere kyniske menneskesmuglere. Familien berget seg så vidt over havet til Hellas i gummibåt, før de måtte forsere mange stengte grenser gjennom Europa. Hellas, Makedonia, Serbia, Ungarn, Østerrike, Tyskland, Danmark, Sverige, Norge.

Her er også grusomme skildringer av krigens ansikt, av IS´s forferdelige herjinger og bruk av rå vold, henrettelser, voldtekter og tortur. IS har også et eget harem av elskerinner som har ofret seg for å gi dem seksuell tilfredstillelse. Græsvik stiller også spørsmålstegn til den religiøse motivasjonen til svært mange av IS-krigerne, da det ser ut til at gruppen har tiltrukket seg svært mange sære individer, som de værste sadister, andre kriminelle, sosiale utskudd, konvertitter, andre som føler seg fremmedgjort og nå har fått muligheten til å kjempe for noe høyere enn seg selv med mer.

Græsvik har skrevet en meget interessant og viktig bok som kan gi oss større forståelse av flyktningekrisen, hva som har ledet til den , vårt (Vestens) ansvar for den og hva den har ført til av endring i holdninger hos "folk flest".

Flukten har også en veldig grei og oversiktlig tidslinje med de viktigste hendelsene, samt noter og fyldig litteraturliste bak i boka.

Anbefales !

NB! Boka er heller ikke så lang, bare 225 sider, og det betyr at mange bokbloggere kan rekke å få med seg denne før nominasjon til Bokbloggerprisen i januar.



Fredrik Græsvik snakker om arbeidet med Flukten på et bokmøte med Kagge tidligere i høst. (foto: Anita Ness)

Fredrik Græsvik: Flukten, 225 s
Kagge forlag 2016
Kilde: Leseeksemplar


12 kommentarer:

  1. Det er fryktelig å innrømme, men nå orker jeg ikke mer IS, frykt, flukt, horrible hendelser og hjerteskjærende historier. Ikke i bokform. Ikke nå. Ikke enda mer før jul, da freden liksom skal senke seg. Jeg er mettet, og det er helt forferdelig å innrømme. Jeg klarer ikke å ta inn over meg mer sorg. Avisene renner over. Nyhetene på TV og nett likeså. Jeg trenger en pustepause. Nå. Og det er aldeles moralsk forkastelig å si, men blodig ærlig :-(

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er ærlig sagt av deg Marianne.
      Men jeg tenker annerledes.
      Jeg er engasjert og interessert i hvorfor, altså hvorfor skjer denne flyktningestrømmen, hva kan vi gjøre, osv. Debatten er i høyeste grad aktuell i vårt land i dag, hver eneste dag.

      Jeg tror at hvis vi ikke prøver å forstå bakgrunnen til krisen, og ser vårt vestlige ansvar i den, så oppstår det vi ser nå, en polarisering ift flyktningeproblematikken ala Listhaug/Joners facebooksstunt forleden. Den, blant mye, annet viser polariseringen og spllttelsen både i vårt land spesielt, men også i andre land siden det toppet seg med flyktningestrømmen i 2015.

      Jeg mener at en slik bok som Flukten kan gi oss en dypere forståelse, selv om den også er ganske kort, mer enn de fragmentariske elendighetsbeskrivelsene vi får gjennom TV og en del aviser..som nok gjør de fleste av oss avmektige.
      Derfor håper jeg at mange leser denne boka!

      Slett
    2. Jeg er veldig enig med deg i utgangspunktet, og skulle ønske jeg hadde overskudd til denne. Leste Invasjonen tidligere i høst av Madame Nielsen. Han/hun vandret med flyktningestrømmen nordover i Europa fra flyktningene gikk i land i Hellas og til de kom til Danmark. Et litt annet fokus en Flukten, selv om temaet var det samme. Enig i at det er mye bedre å lese bøker enn det du så korrekt kaller fragmentariske elendighetsbeskrivelser i media. Men akkurat nå er begeret fullt. Ser ikke bort fra at den blir lest, siden.

      Slett
    3. Det er en tid for alt, ikke ha dårlig samvittighet for det Marianne. :)

      Slett
    4. Nei, virkelig ikke, Marianne! Vi lesere er forskjellige, og takk for det! Jeg får ikke lest så mye nå (pga. en særs krevende jobb), og derfor er jeg svært selektiv mht. hva jeg leser. Men uansett: jeg får aldri nok av historier om dysfunksjonelle familier (fordi jeg synes det er så interessant), jeg får aldri nok av bøker som gi meg mer kunnskap osv. Jeg leser ikke primært for å ha det gøy eller underholdes (det gjør jeg nesten aldri.) Når jeg sier dette, er ikke dette ment som kritikk av andre som ikke er som meg. Jeg beskriver bare meg selv.

      Slett
  2. Boka blir liggende ulest foreløbig. Jeg må nesten si meg enig med Marianne. Det har vært mange sterke og triste bøker og reportasjer om alt det grusomme som skjer ute i verden nå. Kjenner at jeg blir redd, på egne vegne, men mest på mine etterkommeres vegne. Det som skjer i Syria er bare så grusomt at jeg ikke klarer å ta det inn over meg. Og vridningene i politikken i dagens USA, Polen, Ungarn, Østerrike og også i Skandinavia, er skremmende. Skal ikke starte en politisk sak her, måtte bare uttrykke et hjertesukk, med mye uro bak.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei. Se svar over.
      Jeg tenker uansett at det hjelper å få et mer overblikk, bli opplyst, kanskje ser man at det er håp når man forstår mer av sammenhengene. I alle fall kan man bli mildere stemt ift til å motta flyktninger i vårt eget land. Slik det nå utvikler seg med fremmedfiendtlighet i Norge og andre steder i Europa, er det er dårlig tegn for menneskehetens videre skjebne...
      Jeg tror på forståelse og kunnskap, men jeg skjønner også at man noen ganger må skjerme seg og at man ikke å greier å ta inn mer. Men kanskje er det bedre å skru av de fragmentariske bildene på nyhetene enn å la være å lese en bok som gir kunnskap.:) ??

      Slett
  3. Så flott at du trekker frem denne boka, Anita! Jeg finner sterk mening i å lese sakprosa om IS, Midtøsten, flyktningekrisen m.m. Og denne interessen er ikke styrt av årstider eller høytider. Tvert i mot kjenner jeg behov for et ekstra alvor nettopp under høytidene og jula spesielt, fordi jeg synes kjøpegalskapen har druknet den opprinnelige meningen. Dette høres ut som en perfekt julebok for meg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Min holdning har ingenting å gjøre med at jeg ikke finner mening med å lese sakprosa om IS, Midtøsten, flyktningekrisen osv. Den har med å gjøre, at mediene renner over av disse krisehistoriene. Jeg stikker ikke hodet i sanden, men - og det er viktig: jeg ønsker heller ikke å la disse krisene overta livet mitt på alle arenaer. Jeg har vært på foredrag og bokbad og lest til øyet er blitt både stort og vått om flyktningekrisen og Syria, diskutert med vår lokale Hero-organisasjon og dem som driver det største flyktningemottaket i Rogaland om det samme, bidratt på innsamlingsaksjoner og tømt skap for klær og sko. Græsvik's bok er garantert god, og det baserer jeg utelukkende på at Anita går god for den. Jeg stoler på vurderingene hennes. Interessen min er verken styrt av årstider eller høytider. Innlegget mitt over her var et hjertesukk over hvor stor del av livet dette tema allerede tar, akkurat nå. Ikke om dette er den perfekte julebok eller ei.

      Slett
    2. I motsetning til deg leser jeg mindre og mindre aviser og ser så og si aldri på TV, så jeg blir nok ikke så eksponert for alle krisene som du opplever at du blir. Min åpning til disse temaene opplever jeg best inn i litteraturen. Og der får jeg aldri nok. Ikke les mitt innlegg som en subtil kritikk av deg, vær så snill!



      Slett
    3. Jeg burde også ha lagt til at jeg leser en god del sakprosa, og i særdeleshet om Midtøstenproblematikk. Jeg har også en ekstraordinært stor interesse i arabiske filmer, og for den saks skyld asiatiske filmer.

      Min motivasjon for å lese, herunder i valg av bøker, handler om at jeg nyter å lære. Jeg ser at en del snakker om leseglede og god underholdning i bloggene sine. Den gangen jeg leste opp mot 200 bøker i året, følte jeg at jeg kunne unne meg slik luksus, om jeg kan si det slik. Jo færre bøker jeg har tid til å lese, desto mer opptatt er jeg av å lese ting som oppleves som "nyttig". Dermed blir det mye alvor i det jeg leser. Det er i grunn alvorlige ting jeg trives best med å lese også, når jeg tenker meg om. Selv om jeg ikke er en alvorstung person, bare for å ha presisert det! ;-)

      Slett
    4. Så bra at du synes det Rose-Marie! :)
      Jeg er også svært interessert i det (IS; flyktningeproblematikken, Midt-Østen, krigene, hva skjer der, hvorfor etc) og jeg har lest en del bøker om dette også tidligere, faktisk en del skjønnlitterære bøker om flukten over Middelhavet, både fra Afghanistan, Somalia, og nå Syria. Jeg jobber også nå med enslige mindreårige flyktninger, men jeg leser gjerne mer om dette likevel for å forstå hvorfor de flykter, og hva det gjør / har gjort med dem , hva som skjer under flukten , og den hårreisende kyniske utbyttingen og andre grove ting som mange av dem blir utsatt for.. jeg tok også et masterfag i fjor om innvandring, integrering, mangfold, og blir enda ikke lei.. (men jeg fikk ikke skrevet eksamensoppgaven pga alt for stor arbeidsmengde akkurat da, men pensum leste jeg og alle samlingene var jeg på)
      Det er mye å lære.

      Til lenger ned i tråden her:
      Min motivasjon for å lese bøker er forskjellig, jeg må ha variasjon, både en del sakprosa, skjønnlitteratur som gir meg noe i form av dypere innsikt og forståelse, kunnskap etc. Jeg kan like å kjenne igjen ting, men også det motsatte.
      Noen ganger er underholdning helt ok, men den bør helst ha en viss substans eller et tema/historie som berører meg noe vis. Jeg liker også krim og spenning, men det er stor forskjell på godt og mindre bar der også, og jeg liker ofte beste det som har et aktuelt, samfunnsmessig bakteppe, som tar opp viktige problemstillinger.
      Noen ganger må jeg ha lettere litteratur, hvis jeg er for sliten, trøtt, ukonsentrert i perioder.
      Ja, jeg er nok en allsidig leser.

      Aviser leser jeg mest bare Adresseavisa, Klassekampen på lørdager og annet av og til- særlig litterært stoff, - men TV ser jeg svært lite av. Nyheter lite, kan hende jeg slår på og ser på sakene, og så velger jeg om jeg orker å se på hele sendingen ut fra det..Jeg er ganske selektiv til hvor mye nyheter og TV jeg orker å se på.
      Ja ja, det er nå meg..

      Nei , nå ble det mye ord her, så nå skal jeg ta kvelden og lese litt før Lukkøye kommer, forhåpentligvis..
      :)

      Slett