søndag 20. november 2016

Gaven av Ellen Vahr - en gripende roman om Norges mest kjente kloke kone

Ellen Vahr debuterer som romanforfatter om en roman om sin tipptippoldemor Anne Brannfjell, som var Norges mest kjente kloke kone. Jeg var bittelitt skeptisk tidligere på grunn av omslag og tittel, som ga meg assosiasjoner om underholdningsroman/"dameroman". Nå er det ikke noe galt i underholdningsromaner per se, men det er ikke min favorittgenre, for å si det sånn. Temaet og en del omtaler av denne boka lot nysgjerrigheten vinne. Romanen ble også nominert til Bokhandlerprisen. Likte jeg boka? Les videre og du får vite...


I Gaven følger vi Anne fra hun var liten pike i Vardal til voksen kvinne i Christiana. Anne vokser opp på en husmannsplass i Vardal med flere søsken. Når hun blir stor nok arbeider hun på Mustad gård. Da faren til kjæresten Jon ligger alvorlig syk med fare for koldbrann i foten, oppsøker Anne den kloke kona Elseby. Hun gjør det på tross av at hun blir nektet det både av sin egen familie og fru Mustad. Anne ble selv helbredet av Elseby da hun en gang falt og slo seg og fikk stygge sår, og det er et møte hun ikke glemmer. Elseby helbredet henne med groblad, og hun sa også at Anne hadde Gaven, en egen naturgitt evne til å helbrede. Dette fortrengte Anne til hun møtte Elseby igjen. Hun begynte da selv å lære det hun kunne om urter og deres helbredende egenskaper, av Elseby.
På denne tiden var folk redd for kloke koner, og mange mente de drev med mørke krefter og magi. Likevel var det svært mange som brukte dem.
En dag får Anne et tilbud om å bli tjenestepike i Christiana. Det er et tilbud alle anbefaler henne å ta imot. Selv er hun veldig i tvil. Hun ønsker også å være sammen med Jon, kjæresten. de har planer om å stifte bo sammen etterhvert. Og så ønsker hun å lære mer av Elseby og å virke som helbreder.
Anne reiser til Christiana for å tjene fru Andrea og Herman Øyset . Andrea er veldig syk, og har stor glede av å ha Anne der. Herman er ambisiøs gullsmed og har også glede av å ha henne der, men på en helt annen måte.
Anne blir kjent med andre tjenestepiker i området, siden de møtes ved vannposten og utveksler sladder og annet, de får et godt samhold.
Annes situasjon blir etterhvert svært vanskelig. Hun drømmer fortsatt om å få jobbe med å hjelpe syke, men det virker mye vanskeligere i byen enn på landet. Her er det nesten umulig å finne planter, samt at man kan komme på tukthuset for å drive med kvakksalveri. Anne er ganske fortvilet, og da hun blir gravid må hun flytte fra Øyset. Herman sender henne avgårde til en dame for å føde, og etter det må hun klare seg selv, noe som ikke er lett som alenemor uten jobb og sted å bo.

Det blir noen vanskelige år under vanskelige kår for Anne og barnet, men vi vet jo at hun ble Norges mest kjente kloke etterhvert så at hun fikk gjøre det hun drømte om til slutt, det røper jeg vel ikke for mye med å si.

Gaven er en gripende roman på mange måter. Den viser hvor vanskelig det kunne være på denne tiden, om fattigdom og armod i Christiania, om situasjonen for kvinner med uekte barn med mer. Det jeg synes var mest interessant er den delen som handlet om Annes evner og hennes vei til å bli en god urtekone og helbreder. Jeg har siden tenårene vært svært interessert i urter og deres medisinske virkninger selv og den kulturhistorien som forbindes med dette.  Jeg synes også Annes kamp mot tilværelsen og kjærligheten hun hadde for familien og andre hun brød seg om også var fint skildret. Romanen er lett skrevet, og overlater ikke så mye til fantasien, men det er greit det og´ noen ganger.
Jeg hadde en fin leseopplevelse med denne romanen og koste meg.

Forfatteren skriver i sitt etterord at det historiske bakteppet er lagt tett opp til virkeligheten og de sentrale karakterene med unntak av Jon og Hanna er basert på virkelige personer, men at hun har tatt seg en del dikteriske friheter i sine fortolkninger.

Anne Brannfjell ble 90 år, og ble kalt "signekonenes dronning". Hun hadde en naturlig evne til å stille diagnoser og finne riktig medisin, og hun engasjerte seg spesielt for å finne en kur for rakitt (engelsk syke), lenge før legevitenskapen begynte å interessere seg for sykdommen. På slutten av hennes levetid begynte de å gjøre det, og i 1928 fikk en tysk kjemiker  Nobelprisen for å finne ut hvor viktig D-vitminet (som dannes gjennom bl.a. sollys) var, og dette var viktig for å helbrede rakitt.

Mer om Anne Brannfjell her, wikipedia og på lokalwiki
Om forfatter Ellen Vahr her

Tine har også blogget om boka, det har også Åslaug(medBokogPalett)

VG ved Elin Brend Bjørhei har anmeldt Gaven
Bjørhei mener at romanen ligger tett opp mot serieromangenren, noe jeg også tenkte mens jeg leste boka. Hun skriver også at det er bemerkelsesverdig at det ikke er skrevet med om Anne Brannfjell tidligere, og det er jeg enig i. Jeg hadde faktisk ikke hørt om henne selv før. Og det er rart siden hun var Norges mest kjente kloke kone. Marcello Haugen som var helbreder på Lillehammer er derimot mye mer kjent og om ham er det skrevet mye, som også vår tids Snåsamann.



Foto: Aschehoug/Pernille Marie Walvik

Ellen Vahr: Gaven, 393 s (inkl. etterord)
Aschehoug 2016
Kilde: Leseeksemplar 


12 kommentarer:

  1. Denne høres spennende ut.
    Jeg kjenner mennene du nevner og har lest bøker om dem. Det er slik at mennen er og var flinkere til å bli kjente å få godord om sin gjerninger slik menn er. Kvinner har man aldri betraktet som noe stort, slike er det bare. Menn ser opp til menn og kvinner ser opp til menn. Når skal det snu og vi blir likestilt? Kampen er ikke over...
    Boka er notert! Takk for tips.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er nok noe/mye i disse forskjellene i holdninger til kjønn, ja..
      Tipper du vil like denne boka.:) Tenk for en sterk kvinne hun var. Menn måtte ikke kjempe på samme viset, de hadde vel så mange rundt seg som støttet dem, hadde og har..
      Og de slapp å være enslige mødre med "uekte barn" og den skammen den innebar før i tiden.

      Slett
  2. Jeg trodde også dette var dame/underholdning/chic, eller ihvertfall en av de above. Sånn går det når man bare leser omtaler om bøker man tror man vil like eller bøker man har lest. Høres nesten ut som den kan kvalifisere som crossoverbio? Du vet slike man kan putte inn uansett sjanger. Om jeg leser eller ikke overlates til tilfeldighetene, men jeg tror ikke den kommer til å bli prioritert som nominasjonslesing. Ikke for det, jeg sliter med å fylle ut 7 verdige, så kanskje jeg burde gå utenfor boksen.

    Skal nå gå å skumme Kyrreinnlegget, som, ihvertfall etter forhåndsforvetningene, er mer, mi gate.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, den kunne absolutt gå inn i lesesirkelen som en crossover. Sterke damer, alternativer, pionerer, helbredere etc. ( lett skrevet er den,ja. Men d e greit) tipper likevel at Kyrres Karthago er mer i din gate, spesielt mtp nominering til Bbp. Avhengig av humøret tipper jeg du finner mye morsomt der;/)

      Slett
  3. Så bra at du også likte boka. Det er bra at det skrives om sterke kvinner som har gjort noe for samfunnet, da historiebøkene ofte har utelatt slike historier. Ja, nå er det vel snart tid for å tenke på Bbp og nominering. Vanskelig, syns jeg. Må prøve å lage meg ei lita liste snart! Takk for link!

    SvarSlett
    Svar
    1. Helt enig, frem i lyset med dem!
      Ja, BBP er alltid vanskelig, særlig hvis man har lest mange gode, og man må begynner å rangere.. HJorth , Renberg, Houm, Hagemann, Lykke og Emanuelsen står foreløbig sterkt hos meg når det gjelder romaner. og mulig flere. Men dette kan jo endre seg, det er noe med "eftergløden" - hvilke sitter igjen som gode bøker over tid. Og så har jeg ende flere jeg har tenkt å lese..
      Bare hyggelig med link.:)

      Slett
  4. Jeg var ikke overrasket over at denne ble nominert til Bokhandlerprisen. Når jeg leste tenkte jeg flere ganger at dette også kunne blitt en veldig interesant bokserie; for Vahr har en skattekiste med dramatisk stoff å øse av.

    Jeg var ellers også veldig interessert i urter og deres helbredende egenskaper da jeg vokste opp, og interessen ble stimulert ytterligere da jeg leste serien "Livets døtre" - der ble det til og med gitt ut en egen urtebok med urter som hadde blitt omtalt i serien.

    SvarSlett
    Svar
    1. Livets døtre husker jeg godt. Jeg leste den når den kom og gledet meg så til hver nye bok, den var fantastisk den serien der, i alle fall synes jeg det da jeg leste den. Urteboka har jeg også.
      Ja, kanskje Vahr kunne skrevet en serie, eller i alle fall en oppfølger av denne.

      Slett
  5. Ift bokbloggerprisen kommer jeg heller ikke til å ha fullt antall nominerte i hver sjanger tror jeg. Foreløpig er det Arbeidsnever, Elskere, To søstre, Og hver morgen våkner jeg og Hennes løgnaktige ytre jeg er sikker på ift nominasjon. Men jeg skal lese mer. Fossums HViskeren blir nok også med på en liste.

    SvarSlett
    Svar
    1. Arbeidsnever: Enig! Den beste novellesamlingen jeg har lest i år.
      Elskere og To søstre har jeg her på vent, de skal leses i nærmeste fremtid.
      Hennes løgnaktige ytre håper jeg også å få lest, står på venteliste på biblioteket der..

      Slett
  6. Så gøy at du har lest og skrevet om denne boken, og takk for linking! Jeg likte den også kjempegodt, en skikkelig kosebok, en sånn vi må ha innimellom alt det "andre".

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, ikke sant, godt å lese noe slikt mellom alt det andre, som du sier. Dette var jo en gripende historie, særlig fordi den også handler om en kvinne fra RL. Bare hyggelig å linke vet du, oss linkere imellom.;)

      Slett