søndag 13. november 2016

Historier om trøst av Ida Hegazi Høyer

Historier om trøst er den tredje av Ida Hegazis fem bøker jeg leser. De fire første var romaner, denne består av tre noveller, historier, med kvinnelig hovedperson uten navn. Jeg likte godt Unnskyld (2014) som ble nominert til Bokbloggerprisen, men var mer ambivalent til fjorårets Fortellingen om Øde. Etter å ha lest et par gode anmeldelser av den nye samlingen, kastet jeg meg over den med en gang den var hentet på posten, dvs i går. Interessante og spennende historier med noen fiffige vrier.


Hver historie er ganske lang, fra ca 70-50 sider. De har ingen tittel, men åpnes med et sitat fra henholdsvis W.B. Yeats, Sylvia Plath og Keith Waldrop.

Alle historiene har en kvinnelig hovedperson som befinner seg i en europeisk storby for å studere eller jobbe. Historiene handler om hvordan de tilfeldig (eller ikke?) treffer en annen person som  de innleder et forhold til, muligens for kun en natt, men så varer møtene i flere dager. Til felles har de også at språket blir en barriere eller ikke. Kommunikasjon foregår på mange plan.

I den første hvor kvinnen er i Lisboa for å studere språk treffer hun kjekk mann på et utested. Hun putter en lapp med et telefonnummer i hånda hans og går. De har stått og sett på hverandre i lang tid.  Han ringer, de møtes, hun blir med ham hjem til hans stilrene leilighet. Hun er hans gjest, han lager mat og ordner alt, han vil ikke ha noen innblanding fra henne. Kontrollerende?
De har het sex, ting utvikler seg. Jeg vet ikke helt om jeg forsto slutten, jeg undrer meg enda over den.  (dusjen, filmen) Hva skjedde og hva var det egentlig med han og med henne?

Skadeskutte sjeler i et dyptrørt hav...

så også med de andre møtene....

I den andre historien møter vi Kimmy som jobber med å sortere klær som er mottatt for å selge videre billig eller gi til trengende. Vi er i Tyskland, Berlin. Journalisten som Kimmy etterhvert kaller Tiger tilbyr seg å hjelpe til. Egentlig skal hun skrive en reportasje, men hun blir så grepet av Kimmy og det arbeidet hun og de andre gjør. Det å hjelpe andre, gjøre en forskjell, føles med ett mye viktigere.
Kimmy er så raus, hun inviterer med seg den nord-europeiske jenta hjem. Selv har hun flyktet fra Sør-Afrika og har sine traumer med seg. Kimmy kan ikke elske med menn og de nærmer seg hverandre. Tiger prøver ut, tror hun, vet nok ikke helt hvor hun har seg selv etterhvert.

Dette er en vakker historie om sår, varm, god kjærlighet mellom to mennesker som har vansker med å elske. Den ene mer enn den andre.

Den tredje historien handler om en forfatter som drar til en storby for å skrive. Den første dagen går hun rett på bar og en yngre pen mann spør om å få sitte ved siden av henne. Hun sier ja, det er en invitasjon fra ham, forstår hun, når hun har sagt ja, kan hun ikke være avvisende.
Han spanderer, de drikker, og det gjør de også ved flere andre anledninger, og han blir med henne hjem til den store leide leiligheten.
Hva gjør han til daglig? Hun bryr seg egentlig ikke, har ingen planer om at dette skal bli noe mer enn et treff. Hun skal jobbe og så dra hjem.
Men de møtes igjen og igjen, han sender meldinger, ringer, han er så ung på en måte, så leken og kjærlig, hun lar seg tine.

Dette er også en fin kjærlighetshistorie om to mennesker som har sine sår, som møtes uten egentlig å tenke så mye lenger enn det. De lever her og nå. Hun tenker at det er slik hun vil ha det, men noe gror i henne, kanskje er hun ikke så iskald likevel? Det største problemet jeg hadde med denne historien er at jeg ble så opphengt i hvilken by de var i. Det var så mange signaler, tegn, kunne det være i Midt-Østen? Øst-Europa? Nord-Afrika? Frankrike? Nederland? Nei, så var det Belgia, Brussel. Hadde jeg visst dette tidligere så hadde jeg sluppet å tenke så mye på det underveis.

Alt i alt synes jeg Ida Hegazi Høyer har skrevet en interessant og god novellesamling om kjærlighetsmøter, kommunikasjon, om de tilfeldige (eller ikke?) møtene som viser seg å bety noe for oss, som kan gi nærhet og trøst, lindring, som kan utfordre oss hvis vi gir de en sjanse.
På mange måter er det også erotiske noveller som damper av sex, men de er også mye mer enn det.
Skrivestilen til Høyer er litt særegen, men hun får frem mye på sin spesielle måte.

Jeg tipper at dette er en bok mange av mine bokbloggervenner vil like.

Beathe har også lest, likt og blogget om boka.

OBS! Varsel om mulige små spoilere i kommentarfeltet, styr unna hvis du er redd for det. 






Ida Hegazi Høyer: Historier om trøst, 203 s
Tiden forlag 2016
Kilde: Leseeksemplar




13 kommentarer:

  1. Du har skrevet veldig fint om boken,Anita! :-) Og kjekt at du likte den. Glemte å svare deg inne på bloggen min men jeg kan jo svare deg her. Når det gjelder den første novellen så tror jeg at han har en slags tvangslidelse, og så har han jo filmet henne både når de holdt på og så var det kamera i dusjen. Det kan jo virke som hun har hatt et slags "sammenbrudd" når hun var i dusjen der? Og at han da tilbød seg å ta vare på henne? Når det gjelder novelle nr to så er det hentydninger her til den første novellen, ang holde hender og noe annet han hadde gjort med henne, derfor tror jeg at det er den samme kvinnen vi får høre om. I hvert fall de første novellene. Kan det være mon tro?

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det Beathe!
      Jeg ser den muligheten du skisserer, det mulig at det kan være sånn. Jeg fikk ikke helt kronologien til å stemme skjønner du. For det som ble vist var jo det hun gjorde første gang hun dusjet der.. Filmet han da? Og hvorfor knakk hun da? Eller har han klippet sammen sekvensene..? Jeg synes det var litt ubehagelig, jeg tenkte han kanskje gjorde noe med henne som tilsa at hun på en måte måtte underkaste seg, en slags kontrollerende manipulering, på en måte. (det med mulig tvangslidelse skjønte jeg men i resten av sammenhengen tenkte jeg kontroll på flere områder..)
      Jeg så ikke sammenhengen mellom de to første historiene, det var ikke noe som slo meg. Interessant at vi kan få forskjellige assosiasjoner, tolkninger..

      Slett
  2. Jeg syntes kvinnene i historien kunne minne om hverandre, i tillegg til disse to hentydningene, derfor kom jeg til den konklusjonen. Når det gjelder han i første novelle så var han vel en en kontrollerende type og kanskje hun følte hun måtte gjøre noe som hun egentlig ikke var helt komfortabel med ja/ underkaste seg og at hun brøt sammen av den grunn? Litt ekkel den novellen der.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det har du rett i, de hadde jo flere ting tilfelles.
      Kan være noe i det ja, ang den første novellen, ja, den var litt småekkel. Tematikken "Bloody Mary" (som du kallte den i din omtale, må jo være litt kryptisk her) kom også igjen i den andre, men da i en annen variant, i en samtale dem imellom. Så det var flere ting som gikk igjen; storbyer, korte opphold, skriving/språk, frykt for nærhet/tilknytning som ofte fører til at man også tiltrekker seg andre sårede sjeler..
      Mye å fundere på i disse historiene.

      Slett
  3. Skummet alt jeg kunne, men fikk likevel med meg noe om filming, (beathe da -), kun halveis i første novelle, men er så langt veldig begeistret for det jeg leser. Føler jeg bare halser etter her, og leser det alle andre leser, etter alle andre er ferdig, men så lenge det er ting jeg liker går det bra. 3 noveller pr. bok, eller novellas, har jo vist seg å være en hit blant bokbloggere.....

    SvarSlett
    Svar
    1. NEI, SORRY....tenkte meg ikke om der ass, kanskje Anita kan skrive i innlegget at kommentarer ikke må leses før etter en har lest samlingen selv? Men godt å høre at du liker det du leser så langt.

      Slett
    2. Ja, regner med at denne kan bli en hit blant bokbloggere, altså- (men glem nå ikke ARBeidsnever, never forget Arbeidsnever av Dale!) Og skal du lese etter andre, har du vel lest Hagemann og Houms romaner nå, Ingalill?

      Hintet- hadde vi ikke en diskusjon for ikke så lenge siden et sted, fb-gruppa eller husker ikke helt hvor, hvor det ble sagt at det er lov å spoile i kommentarfeltet? Skjønt vi spoiler egentlig ikke så mye, er jo litt kryptiske her, håper jeg.
      Bra du er begeistret!
      Spent på hva du mener når alt er lest.

      Beathe: Ja, jeg kan godt skrive det inn i innlegget, at de som er redd for mulige spoilere får holde seg unna kommentarfeltet!

      Slett
    3. Hehe, ikke stress, jeg er over det nå, ikke rukket å lese mer ennå, altfor mye håndverkere og forsikringsmas. real life er så frustrerende. Jada, jeg husker, jeg sa, (kanskje det ikke var meg?) at spoiling er lov i kommentarfelt, og står ved det, så lenge det ikke er jeg som blir spoilet....

      Slett
    4. Godt at du er over det, men jeg har tatt en forhåndsregel på bakgrunn av mulig ødelagt nattesøvn hos spoilersensitive lesere, etter tips fra Beathe! Så nå skal ingen gå i fella, men passe seg for den, så blir det heisan og hoppsan og falleralera jul igjen og da skal alle være glad
      .:) (husker ikke hvem som sa, kan hende var det du, ja)

      Slett
  4. Hehe, jeg scrollet ned og stoppet der Beathe sier Sorry for spoiling. Da måtte jeg cruice litt opp igjen, og har nå fått med meg hele omtalen din, lest både ovenfra og nedenfra :)
    Herlig at du også likte novellesamlingen, jeg gleder meg til å lese, la den frem akkurat nå :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Håper du ikke ble frarøvet noe av din nysgjerrige leseglede, og at du liker den. :) Spent på din mening! (du er vel ferdigblogget i morgen kveld om den , tenker jeg;))

      Slett
  5. Jeg tenker "fiskesnøre" hver gang jeg ser Ida Hegazi Høyer sitt navn.. Kommer ikke over Unnskyld, god bok, provoserende bok, irriterende borrende bok! Så jeg kan nok ikke hoppe over denne. Skummet omtalen bare, og fikk ikke med meg den såkalte spoileren. Da skal jeg ikke lese på ny før boka er fortært. Trenger forslag til åpen klasse. Der har jeg kun ett skuespill som foreløpig fortjener BBP-plass. Kommer sterkt tilbake til omtalen her når jeg har fått lest meg gjennom haugen av bøker forut for denne.

    SvarSlett
    Svar
    1. Nei, det var ikke noen spoiler å snakke om i omtalen, men kanskje i kommentarfeltet (avhengig av hvem sine øyne som ser)

      Ja, denne er verdt å lese.
      Samt Arbeidsnever av Jan Kristoffer Dale, veldig godt skrevne noveller av debutant, og så er han fra Sørlandet.. Frobenius sine noveller; Alle mine noveller anbefales også samt Sigd av Ruth Lillegraven (dikt). Og sakprosa så langt: Elisabeth Beanca Halvorsens bok om Doris Lessing (forrige biorunde).

      Slett