lørdag 12. november 2016

Når det mørkner av Jørn Lier Horst

Jørn Lier Horst er ute med sin 11. bok om politietterforsker William Wisting. I denne romanen går Horst 33 år tilbake i tid og vi blir kjent med en ung Wisting. Akkurat det er ganske trivelig, noe jeg nesten vil kalle kriminalromanen som sådan, for så skrekkelig spennende er den nok ikke.


William Wisting får overlevert et gammelt brev fra en avdød kvinne han møtte tidlig i sin karriere. Den gangen ble han involvert i en gammel forsvinningssak som delvis ble oppklart. Det største mysteriet sto fortsatt uoppklart og unge Wisting fikk høre av sin overordnede Odd Dokken at han måtte lære seg at man ikke alltid fikk svar på sine spørsmål i denne bransjen.

Wisting underviser nå politistudenter og inviterer dem med på å løse en gammel sak. Dermed rulles teppet opp for en gammel historie, et gammelt mysterium som har forbindelser med en gammel ranssak han deltok i oppklaringen av mer eller mindre indirekte som ung politimann. Han etterforsket (først litt på si`) også det flere år gamle mysteriet om en pengetransport og en mann som forsvant knyttet til funnet av en gammel bil på en en forfallen låve.

Vi blir med Wisting tilbake til den tiden hvor han er gift med Ingrid. De har to små barn, tvillingene Thomas og Line. Line har vi truffet i flere Wistingbøker som en iherdig journalist som har hjulpet sin far med oppklaringer. Horst skisserer lille Line med et utålmodig og nysgjerrig temperament, noe vi vet i tidligere bøker at hun som voksen absolutt er.

Når det mørkner er velskrevet som en Horstkrim alltid er, og etterforskningen står i sentrum. Det er solid som vanlig, men blir aldri så veldig spennende, selv om det drar seg til mot slutten. De siste hundre sidene leste jeg omtrent i ett strekk. Selv om det ikke er en heseblesende eller neglebitende pageturner, så er det interessant nok til jeg vil lese videre. Jeg lurer virkelig på hva som har skjedd og hvem som har gjort hva og hva som skjuler seg på låven. Morsomt er det også å bli kjent med unge Wisting, og tankene om hvorfor han synes det nitidige etterforskningsarbeidet er så interessant, og at han er like opptatt av hvorfor som selve oppklaringen av en forbrytelse.
Oppsummert: En helt grei Wistingkrim.

Andre bøker om William Wisting som jeg har blogget om:
Hulemannen
Jakthundene


Andre som har blogget om Når det mørkner:
Reading-Randi, My Criminal Mind, Bjørneboe

Mer om Jørn Lier Horst sitt forfatterskap på Gyldendals side her



Foto: Gyldendal/Jlhorst.com 


Jørn Lier Horst: Når det mørkner, 220 s
Gyldendal 2016
Kilde: Leseeksemplar


15 kommentarer:

  1. Takk for linking - fin omtale, Anita - du har fokusert på det vesentligste. (Jeg linker til deg)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det Randi.:) Ja, tenkte ikke det var nødvendig å si noe mer enn dette, egentlig. Må ha mer tid til å lese bøker nå, og ikke så mye på å blogge fremover...;)

      Slett
  2. Har ikke lest en eneste bok i denne serien men vurderer ofte å begynne,men så er det jo alle disse andre bøkene en har lyst til å lese også...tror jeg har et par av bøkene liggende men jeg er litt avhengig av å lese fra begynnelsen. Jaja, ser du har begynt på Historier om trøst.... ser frem til omtalen din når den tid kommer.

    Ha en fin kveld,Anita! :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er fine bøker hvis du ikke er så godt bevandret i krimmen og ikke liker de fæle bøkene med mye detaljert vold og hyperspenning.
      Skal starte på Trøst når jeg har slått av datamaskina.:) Hiver meg på den med en gang, det var den som fristet mest i bunken nå... Og så blir det Kyrre Andreassen og så må jeg ta fatt på noe sakprosa..men lysten og formen får styre. Har fått en lufveisinfeksjon, halsvondt og slapp..

      Takk og ha en fin kveld du også Beathe.:)

      Slett
  3. Jeg kan like skikkelig hardbarka krim såvel som noe som er roligere.

    Huffda, det høres ikke bra ut. Masse god bedring til deg Anita!

    SvarSlett
    Svar
    1. Det høres bra ut. Det er solide politikrimbøker/godt håndtverk dette da.. Tusen takk Beathe.:)

      Slett
  4. Jeg skjønte det på forrige krim fra Horst at han har lagt seg på en litt for mild linje etter min smak. Krim leser jeg fordi jeg vil ha spenning og høy puls, og da blir dette for puslete. Prøver å styre unna 4`ere nå på tampen av leseåret, så vi får se om jeg plukker den ned fra hyllen utpå nyåret en gang :)
    (har begynt på Dødelig virus, den er veeeeldig spennende...)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jakthundene var vel den som det var mest fres i, men jeg likte Hulemannen og Den eneste ene godt også. Ellers har jeg ikke lest alle..
      Hvis du må få høy puls skjønner jeg at dette ikke er boka i di gate, akkurat nå, Tine. (pass på hjertet;) )




      Slett
  5. Fin omtale der jeg er enig i det meste, og jeg har samme konklusjon som deg - helt grei....

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk Bjørn, ja vi er nok det. :) Håper på litt mer fres i den neste..

      Slett
  6. Jeg må si, at etter testosteronbomber så er det usigelig deilig å lese Horst. Også denne. Jeg fant den ikke kjedelig, eller slow. Kan godt lese høypuls, men jeg lander alltid godt i soffen med William Wisting :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Så bra at du likte denne så godt Marianne.:) Den ver mer interessant enn spennende for meg, som jeg skrev, men helt grei.

      Slett
  7. Denne har jeg så lyst til å lese, så her skummet jeg fort omtalen din. Liker veldig godt serien om William Wisting, selv om jeg ikke har lest alle :)

    SvarSlett
  8. Hei! Jeg lurte på om du kunne fortelle meg hva temaet i denne boken var?

    SvarSlett
  9. Har boken kronologisk komposisjon?

    SvarSlett