tirsdag 17. oktober 2017

Food Junkie av Mons Kallentoft. Moshonistas biografilesesirkel oktober -17 #27

Livet. Maten. Døden. 
Bokas undertittel.
Moshonistas biografilesesirkel oktober 2017. Kategori: Mett. Mettere. Mettest. Runde nr 27.
Matmons. Jeg har lest og skal skrive om matMONS Kallentofts selvbiografiske historie Food Junkie.
Kort oppsummert er det en ganske kvalmende bok om en mannlig forfatter og journalist sin fråtsing i reiser, gourmetmat , særdeles dyre viner og annen drikke på verdens mest berømte restauranter.  Han åt og drakk seg så mett at han holdt på å dø av det. Der starter boka.



lørdag 14. oktober 2017

BLÅ av Maja Lunde - en verdig etterfølger til Bienes historie, men mangler den samme intensiteten

Jeg leste et forhåndseksemplar av BLÅ i månedsskiftet august/september. Som alltid er det ikke like lett å huske alt av handlingen når det er flere uker siden jeg leste boka, men grunnstemningen sitter igjen. Blå er en dystopi, nummer to i Maja Lundes serie om klimakrisen spunnet rundt historier om nære relasjoner.


fredag 13. oktober 2017

Den som ser av Herbjørg Wassmo - nord-norsk dramatikk og stormfulle følelser

Det er en god stund siden jeg leste Dinas bok, Lykkens sønn og Karnas arv.  At det skulle komme en oppfølger så mange år senere var det vel ikke så mange som ventet. Men nå er den her og det gleder meg å se at mange nye lesere har tatt frem Dina-trilogien for å forberede seg på Den som ser. Flere bokbloggere har også lest dem om igjen. Det har ikke jeg gjort, og det føler jeg heller ikke at trengs etter å ha lest denne boka. Viktige momenter fra trilogien kommer frem i denne siste boka og så husker man hvordan det var. Hvem mektige Dina var, hun som gjennomsyrer sine partnere og sine etterkommeres liv på godt og vondt. Den som ser starter med slutten. Brannen på Reinsnes i Nordland hvor Dina mistet livet, den som Karna så, det Karna hørte, det Karna måtte vitne om farmor Dinas begravelse.  Året er 1890.


torsdag 5. oktober 2017

Varm melk av Deborah Levy

Denne romanen hørte jeg om i forbindelse med Bookerpris-nominasjonene i 2016. Mange bokbloggere har en greie hvor de leser Bookernominerte romaner. Det gjør ikke jeg sånn systematisk, men jeg leser innleggene deres og noterer meg de bøkene som interesserer meg slik at jeg kan huske dem når de kommer ut på norsk.  Varm melk (Hot milk) ble utgitt på Solum/Bokvennen forlag i vår. Romanen var med meg til Kreta i august.



onsdag 4. oktober 2017

Begynnelser av Carl Frode Tiller- WOW! For en roman!

Endelig fikk jeg en roman mellom hendene som holdet meg fanget fra første til siste side. Det føles som det er en stund siden. Jeg leste ikke Begynnelser i et jafs, det hadde jeg ikke tid til, og like bra er nok det, tenker jeg. Denne boka kan med fordel leses i porsjoner, både for å holde på lesenytelsen og på grunn av lesefordøyelsen. Som med annet godt.



tirsdag 3. oktober 2017

Forfatterne kommer, med Gyldendal på Byscenen i Trondheim 3.10.17.

Årets happening med Gyldendal; Forfatterne kommer har gått av stabelen i Trondheim i kveld. Forlaget med stjerneforfattere som Herbjørg Wassmo, Cecilie Enger, Heidi Linde, Levi Henriksen, Ørjan N. Karlsson og Sara Døscher inviterte. I år kom ikke Jørn Lier Horst, men han har signert 800 bøker til turneen og deltok gjennom en video for anledningen der han snakket om sin siste William Wisting- bok; Katharinakoden. Bokbloggerne Reading -Randi, Ragnhild/ Lattermild og jeg var der.



Dyktige og behagelige Mona B. Riise leder Forfatterne kommer i år som i fjor og år før det igjen. (foto: Anita Ness)

søndag 1. oktober 2017

Oppsummering september -17

Jeg sitter i sofaen og hører på musikk av Kari Rueslåtten, som jeg var på konsert med sist helg. Hun har en vakker stemme og er en utrolig dyktig artist. Trondheims godt bevarte hemmelighet som muligens er mer kjent ute i verden enn her hjemme. I kveld var jeg på konsert med Susanne Sundfør i Olavshallen, et ganske mye større format enn Byscenen hvor Rueslåtten var, men med et helt annet type show. Sundfør fremførte et musikalsk verk med videoinstallasjoner og flere musikere på scenen. Helt fantastisk.  Jeg hadde tenkt å lese mer i Begynnelser av Carl Frode Tiller da jeg kom hjem i kveld, men begynte å lytte til musikken til disse damene istedet. Sundførs siste Music for people in trouble er et mektig verk som passer godt sammen med Begynnelser, men jeg greier ikke lese mens jeg hører musikk hjemme. Tematisk har de også noe til felles; undergang, klimakrise, det mørke, men det er også noe lyst der. Jeg har ikke utforsket lyset i Sundførs siste album enda, jeg må høre mer på tekstene, men jeg har lest at hun har sagt at låtene kom mens hun hadde en skikkelig nedtur etter Ten love songs, hennes siste album som gjorde stor suksess. Det ble for mye av mye og hun gikk inn i en depresjon. Men i det depressive vokste kreativiteten og musikken. Det kunne jeg merke sterkt da jeg hørte forestillingen i kveld. Men over til bøkene, tallene, det andre..


Et av septembers høydepunkt: Carl Frode Tiller snakker om Begynnelser på Litteraturhuset i Trondheim. Foto: Anita Ness

lørdag 30. september 2017

Pasienten av Trude Teige - velformulert og uhyggelig interessant

Trude Teige er ute med en ny krim om journalist Kajsa Koren. Jeg har lest Svik før, som handlet om kjærlighet fra krigens dager, norske jenter, tyske soldater.
I Pasienten har også plottet tråder tilbake til fordums dager. Vi føres tilbake til gamle Dikemark psykiatriske sykehus i Asker hvor den spesielle mannen som kalte seg Krøsus var innlagt, samt til et nedlagt nervesanatorium i Kistevika i Losvika på Sunnmøre, Kajsas hjemplass, etter at et drap som er begått skal oppklares i 2016.




onsdag 27. september 2017

Juritzen og Vega forlags høstmøte i Trondheim, 26.09.17.

Forlagenes høstmøter ruller og går. I kveld kom turen til Juritzenforlagene (som de nå kaller seg) og Vega forlag (som har blitt litt mindre siden sist?) . Begge har interessante kataloger, om enn de er aldri så små målt mot de store. Randi og meg var så heldige å få delta på dette arrangementet i kveld. Som et ekstra stort pluss var vi på Sellanraa Bok & Bar, i stemningsfulle bokfulle omgivelser, med et kresent kjøkken med et særdeles dedikert personale som tydelig elsker å snakke om mat og vin. Kortreist. Maten. Vinen ikke, men den var søye så god, den hvite spesielt , fra Catena familia i Mendoza, Argentina. Men dette skulle ikke handle om vin, men bøker. Spol tilbake..



 Vega har stillt ut noen av bøkene sine på disken på Sellanraa.

torsdag 21. september 2017

Guden av Jørgen Jæger

Jørgen Jæger er ute med sin tiende krim om lensmann Ole Vik (nå eks-lensmann) og politioverbetjent Cecilie Hopen i kystbygda Fjellberghavn. Fantasien til Jæger er det intet galt med, men denne gangen virker boka litt lite gjennomarbeidet. Jeg må dessverre være den bloggeren som heller litt
salt i såret. Dette ble litt ujevnt og langtekkelig, Jæger.



fredag 15. september 2017

Frode Granhus er død. Hvil i fred Frode.

Da jeg satt på toget nordover etter jobb i ettermiddag tikket det inn en melding fra min datter i Lofoten. - Har du fått med deg hva som har skjedd med Frode Granhus? - Nei, det har jeg ikke. Jeg har midlertidig deaktivert faceboksiden min og ikke lest nyheter i dag, før jeg fikk denne meldingen. Sjokket var stort da jeg googlet. - Frode Granhus er død, varslet både VG, NRK, Dagsavisen,  Nordlandsavisa og Lofotposten.
Han døde i sitt eget hjem i morges, brått og uventet. Frode Granhus var en av våre mest populære krimforfattere, kjent for sin egen særegne Lofotkrim. Frode har skrevet fem kriminalromaner om etterforsker Rino Karlsen, og var i gang med sin sjette. Han har også skrevet to som ikke handlet om Rino K. Frode Granhus ble 52 år gammel.


Frode Granhus i sitt hjem på Leknes . Foto: Anita Ness

onsdag 13. september 2017

Verda er ei skandale/Lysår/Dam - Ravatn/Hallstrøm/Bennett- hva har de til felles?

Jeg har lest tre korte bøker i det siste. De er i grunn veldig forskjellige både genremessige og innholdsmessige, men omslagene på bøkene fikk meg til å fundere på hva de hadde til felles. Omslagene matcher hverandre. Jeg ser det ofte; at bøker jeg leser som jeg legger inn på menylista til høyre på bloggen, matcher på en snedig måte, i farger, i mønster, eller noe annet. Med disse tre bøkene gikk det i design; blomster og blader sirlig formet,  i Lysår er det hjortehorn, men formet på lignende måte som blomstene og bladene i Dam og Verda er ein skandale.
Og blomster, blader, horn, hva er det? Jo, det er natur. Der har vi fellestegnet; naturen. Hornene på Lysår kan også symbolisere døden, døde horn. Hornene er grå mot en svart bakgrunn. Naturen er død.





Kagge og J.M. Stenersens forlags høstmøte i Trondheim 11.09. 2017

Trondheim var den første byen som fikk besøk av Kagge og Stenersen denne høsten, og det på selveste valdagen. Randi og meg var så heldige også i år å få delta på dette hyggelige arrangementet, solid og trygt ledet av forlagsredaktør Anne Gaathaug og Salgssjef Bjørn Fredrik Dragsholt. Forlaget hadde også med seg en knippe forfattere til å presentere sine bøker- noe som alltid er spennende, samt at en del bøker ble presentert med videoer.



 Anne Gaathaug og Bjørn Fredrik Dragsholt ønsker velkommen til en drøss med bokhandlere, bibliotekarer, respektive forfattere og to bokbloggere. Stedet er Byscenen i Trondheim, hvor vi fikk servert en varm og mettende linsegryte fra Almas med drikke og kaffe og twist i pausen.

torsdag 7. september 2017

Cappelen Damms høstmøte i Trondheim 2017

Forlagene reiser landet rundt (mest sør for Sinsenkrysset meg bekjent, men Trondheim får være med) for å besøke bokhandlere og bibliotekarer hver høst.  Noen ganger får noen av oss bokbloggere også bli med. Jeg har vært med på flere forlags -bokmøter i noen år. Det som er viktig å vite, er at vi som bor ute i periferien ikke kan delta på pressekonferansene som forlagene arrangerer hvert år i Oslo, fordi vi - rett og slett - ikke bor der. Bokbloggere blogger om bøker som hobby når de har tid, og har som regel andre jobber og forpliktelser som holder dem der de er.

Ok. Det er veldig hyggelig å få muligheten til å delta på forlagenes høstmøter, for å presisere det, og jeg har alltid blitt inspirert i møte med forlagenes presentasjoner av sine kataloger, men også av forfatterne som de har engasjert til å fremsnakke sine bøker.  Det kan ofte gjøre en forskjell, eller gi meg noe ekstra enn min nøye gjennomlesing av en forlags katalog, hvor jeg nitidig tenker og vurderer, tusjer og understreker ; - aj, denne boka må jeg sjekke ut. Denne boka vil jeg lese.!



God mat, men ikke bare fysisk mat, ble tilbudt. Denne er laget på Sellanraa Bok & Bar, helt nydelig. 

søndag 3. september 2017

Dødsrytteren av Øystein Wiik - Spennende og skremmende om Nord-Koreansk okkupasjon av Svalbard


Øystein Wiiks nye krim var med i feriekofferten til Hellas. Det var en fornøyelse å lese Dødsrytteren. Selv om dette er den type krim som kan gå over alle støvleskaft og er ganske så eventyrlig og actionfyllt, så er Wiiks siste bok også tuftet på skremmende aktualitet som har ført til at det en en av de bøkene jeg har lest i det siste som jeg har tenkt mest på  og snakket mest om til andre.




torsdag 31. august 2017

Oppsummering august - 17

Er sommeren virkelig over? I år igjen? Like fort? Ja, fortere. Definitivt. Har vi lest noe i august? Joda, ikke så værst. Har da hatt ferie. Kunne ha lest mer, men har vært mye sosial også, og mer en i de siste månedene faktisk, sidetall tatt i betraktning. Og så har jeg lest mye bra. I tre uker hadde jeg ferie, og var både i Bodø, Lofoten- ble mormor for første gang- og deretter en uke på Kreta. Så på jobb igjen sist mandag. Jeg kom hjem til Litterær Hagefest i Adrianstua; årets happening i Ringvebukta, der jeg fikk med meg en interessant samtale med Selma Lønning Aarø, som ga ut den mye omtalte "Hennes løgnaktige ytre" i fjor; en av de bedre norske bøkene jeg leste i i 2016.


Selma Lønning Aarø bokbades på hagefesten i forfatterboligen Adrianstua.  (foto: Anita Ness)

torsdag 24. august 2017

Seks historier av Matt Wesolowski : Ny skummel og hyperspennende krimthriller

Akkurat nå befinner jeg meg på Kreta. Jeg har overvært en fantastisk konsert ved havna med et gresk worldpoprockfolkband og er ganske matt. (som i Matt) Jeg som skulle tidlig hjem til hotellet for å skrive blogginnlegg. Det er jo bloggturne for den nye krimromanen som Font i disse dager gir ut; Seks historier, og mitt innlegg skal postes i dag. Om noen timer når folk våkner. Vel, sånn får det bli. Jeg leste ferdig boka på rommet i dag før jeg dro ut, fordi jeg kun har PDFèn tilgjengelig med meg på tur, og en laptop er ikke akkurat noe å dra med på stranda. Men sidene raste avgårde, så det var ingen sak. Oj, for en bok, sier jeg..

lørdag 19. august 2017

Min venn pingvinen av Tom Michell - sjarmerende godbok!

Min venn pingvinen har stått ulest i hylla siden fjorårets bokhøst. Det er en av de bøkene som lett blir glemt, men som jeg alltid vil lese når jeg husker den. Jeg plukket den med meg i kofferten rett før jeg dro nordover for et par uker siden, og jeg leste den ferdig på toget hjem i går. Historien om engelskmannen som reddet en pingvin fra oljesøldøden er riktig så rørende.


fredag 18. august 2017

Barsel av Kristin Storrusten - diktdebut

Kristin Storrusten, født 1986 har debutert med dikt om barselstid og de første månedene i et barns liv, sett ut fra en mors perspektiv.  Den som tror at dette kun handler om lykke og lovprisninger over nytt liv tar grundig feil. Å være nybakt mor handler om akk, så mye mer, det strevet, den usikkerheten, tilkortkommenheten som sikkert de fleste føler på, men som det kanskje ikke skrives så mye om..


onsdag 16. august 2017

Den siste gode mann av A.J. Kazinski

Den siste gode mann er den første boka i serien om Niels Bentzon, forhandler i Københavnpolitiet. Jeg har lest de to to siste; Den gjenfødte morderen og Drømmetyderens død. Jeg synes forfatterduoen Kazinski leverer noe av det beste og mest interessante innenfor krimgenren, og vil derfor lese alt av dem. De har gitt ut fire, så nå har jeg bare en igjen.  Den siste gode mann er også en fengslende og godt skrevet krim, men det er også godt å se at de har utviklet seg til å bli enda bedre med de siste bøkene.




søndag 13. august 2017

Tilfellet Thomas Quick- en seriemorder blir skapt av Hannes Råstam. Moshonistas biografilesesirkel, august - 17. Ond/gal.

Ond, gal, eller begge deler? I august er kategorien i Moshonistas biografilesesirkel Ondskap og galskap. Enten eller, eller begge deler?  Ikke godt å si. Hva er ondskap? Finnes ondskap? Er onde handlinger resultat av galskap, hva er galskap? Spørsmålene er mange og både filosofien, psykiatrien, religionshistorien og rettsvesenet har befattet seg med disse i årevis.  Jeg synes også dette er kjempeinteressant , men har langt i fra kommet opp med et endelig svar om hva jeg selv tror og mener om dette. Annet enn at jeg synes det er vanskelig å tro at det finnes ren ondskap i form av onde mennesker. Jeg tror mennesket rommer både ondt og godt, og at det er mange ting i oppvekst og miljø som kan føre til de handlinger mennesker utøver. Men jeg lar nå filosofien ligge, og prøver å konsentrere meg om boka jeg har valgt i kategorien ond-gal i biosirkelen denne måned som handler om seriemorderen Thomas Quick.


onsdag 9. august 2017

Ingen til bords av Lene Lauritsen Kjølner

Kosekrim av beste merke. Tønsberg, Ankerholmen. Privatdetektiven Olivia Henriksen er i aksjon igjen i Lene Lauritsen Kjølners fjerde skjærgårdskrim. Denne gangen adskillig bedre komponert enn forgjengeren; Dakota Rød.



mandag 7. august 2017

En moderne familie av Helga Flatland

Første feriebok som ble utlest på Hurtigruten i dag, før jeg ankom Bodø, ble Den moderne familie av Helga Flatland. Den startet jeg på i går i bistroen på MS Nordlys rett etter at jeg dro fra Trondheim. 12 timer tok reisen, med måltider, søvn, vandring på dekk, i ganger, trapper, lesing, instragramming og annen surfing på nett. Den moderne familie er en interessant roman, mest fordi Helga Flatland kan å skrive frem så gode karakter. Hun makter å gå i dybden, gi dem liv og skildre samspill mellom familiemedlemmer på en ypperlig måte.  Handlingsmessig er den ikke så spesiell, faktisk ganske ordinær, bortsett fra et et par på 70 år skiller seg.


Kos med bok, kake og kaffe på hurtigruta

fredag 4. august 2017

3 kjappe omtaler av sommerbøker og endelig ferie! Ferrante, Hislop og Østby! Italia, Hellas og Fiji!

Endelig ferie!
En særdeles travel arbeidssommer er over, og jeg går ut i senferie. 3 uker med turer til Lofoten og Hellas/Kreta. Det har blitt litt lesing så langt i sommer, men langt fra så mye som jeg pleier å lese. Det har også blitt mindre blogging, så jeg har bestemt meg for å skrive et kort samleinnlegg i stedet for å ha hengende over meg at jeg burde skrevet om disse bøkene for lenge siden.  Jeg vet at det er vanskeligere å skrive om bøker i ettertid. Inntrykkene er ikke lenger ferske, detaljer er glemt, men hovedinntrykket vil likevel sitte igjen. Om enn det blir omtaler med færre ord, så får det bli slik noen ganger. 




mandag 31. juli 2017

Oppsummering juli - 17

Kjapp, kjappere , kjappest.. innlegget skal krotes ned på en halvtime. Juli gikk som en røyk. Kan ikke huske å ha hatt en så travel sommer på jobb noen gang. Lite folk på jobb fordi over halvparten har hatt ferie, og ekstra mye å gjøre av mange årsaker. Været startet dårlig som juli i Trøndelag ofte gjør. Men de siste to ukene har det vært knallvær. Mildt, varmt, godt, mye sol, mange sommerdager over 20 grader. Om en uke går jeg endelig ut i ferie. Håper å få lest mer da, for lesemåneden juli var ikke noe å skryte av. Foruten jobb, har jeg vært en del sosial eller bare sovet, slumret foran skjermen, sett The Garden of Bronze på HBO  (argentinsk krim) , og ordnet med planter og krukker til verandaen.

Mange fine godværsstunder som borget for litt lesing på balkongen. Og særlig krim funket.

mandag 24. juli 2017

Den tredje stemmen og Svart daggry av Cilla & Rolf Børjlind

Endelig fikk jeg somlet meg til å lese Den tredje stemmen av Børjlindparet, som har stått i hylla i evigheter. I alle fall så lenge at den har blitt litt gul i bladverket. Jeg likte Springflo veldig godt og så også på TV-serien med glede og fornøyelse. Tidligere i sommer (sommer?) bestemte jeg meg igjen for å lese Den tredje stemmen og kjøpte Svart daggry på tilbud også. Tror det var etter at bloggeren Bjørnebok hadde blogget om dem og jeg atter ble påminnet svenskene.  Nå tok jeg begge i ett jafs, selv om den første av disse besto av en meget lang leseøkt på nesten to uker, det vil si ikke egentlig et stort jafs, men mange små munnhuller. Svart daggry derimot, ble slukt i to store jafs i helga som gikk.


Cilla & Rolf Børjlind: Den tredje stemmen, 464 s, 2014. Svart daggry, 416 s, 2015.
Forlag: Gyldendal
Kilde: Leseeksemplar og kjøpt



søndag 9. juli 2017

Krokodillevokteren av Katrine Engberg. En hederlig og velskrevet dansk krimdebut

Det er alltid spennende med nye krimforfattere. Som flere debutanter som blir oversatt til norsk får også Katrine Engberg mye ros for sin nye krim. Boka har fått fem stjerner fra flere danske aviser og lovende ord. Rise or fall? Det er ikke alltid det lever opp til forventingene mine, men denne gangen gjorde den omtrent det. Krokodillevokteren er stort sett spennende, selv om den ikke er heseblesende (heldigvis trenger ikke all krim være det), og den er særlig velskrevet.


søndag 2. juli 2017

Lille Linerle av Myriam H. Bjerkli - knallsterk krimdebut

Jeg har lest Myriam H. Bjerklis debutkrim; Lille Linerle. Boka har fått massevis av superlativer, men jeg har også skjønt at den er vond å lese. Det kan det fort bli når det er barn inne i bildet i en krim. Jeg stålsatte meg litt, men ble temmelig raskt revet med av handlingen og lot meg suge inn i den gripende, grusomme og spennende historien om lille Mari som forsvinner.



lørdag 1. juli 2017

Du er så lys av Tore Renberg. Kortlistet til Bokbloggerprisen 2016. Dette mener bokbloggere om romanen:

Samlesingen av Tore Renbergs Du er så lys er over. Jeg håper riktig mange har lest den fine, spennende og gode boka. Her følger et knippe av bokbloggeres meninger om romanen.  I september faller dommen: Vinner Tore Renberg Bokbloggerprisen for årets roman?



Foto: Oktober forlag/ Tommy Ellingsen


fredag 30. juni 2017

Oppsummering juni -17

Siste dagen i juni. 26 grader på verandaen i kveld. Jeg tenkte å lese ferdig Elena Ferrantes Svikne dagar, men har surfet på nettet istedet, sosiale medier, blogg, facebook. Jeg har bestillt meg en ferieuke til Kreta i august etter mye søking og vurdering mellom alternativer. Mange har startet ferien, ikke jeg. Jeg venter til august. Da blir det Lofoten og Kreta.  Jeg har også bestillt meg tur med hurtigruta opp til Stamsund i Lofoten. Inspirert av Tine. Ser virkelig fram til det. Det er utrolig hektisk på jobb for tiden. Sliten. Godt med helg. Lesemåneden juni har vært så som så. Har ikke vært helt i lesemodus, vanskelig å finne den rette boka som matcher, men likevel har jeg lest mye bra, faktisk. Det ser jeg når jeg oppsummerer.


Foto: Anita N

søndag 25. juni 2017

Tore Renberg- Du er så lys- hvordan går det med samlesingen?

Knapt en uke igjen av samlesingen av Du er så lys. Hvordan går det med dere? Har dere lest den før, men har lest noe annet istdet? Hvis ikke- det er fortsatt tid! Selv har jeg funnet et skuespill jeg skal lese; Femti flotte år med Frode Kommedal. Biblioteket har også mange bøker av Tore Renberg.


Velkommen til Amerika Myrkongens datter. Levende og døde Om våren. Wunderkammer.

Noen ganger hoper det seg opp med leste bøker jeg ikke får blogget om der og da. Jeg liker imidlertid å ha skrevet noen ord om bøkene jeg har lest. Så husker jeg dem bedre og har et slags kartotek for meg selv. Om det kan gi andre noen tips er det også veldig fint. Nå har jeg lest fem bøker som alle har fått veldig gode kritikker. Sto de til forventningene? Både og. Det som blir et tydelig skille er språket, men også om historien er godt fortalt og om det fenger meg. Denne gangen gir jeg terningkast selv om det er sjelden jeg gjør det.


søndag 18. juni 2017

Bare gjør det. Trofast rebell for Siv og Erna. Av Robert Eriksson. Moshonistas biografilesesirkel Juni -17

Jeg lever. Kategorien i Moshonistas biografilesesirkel i juni er Jeg lever. Å finne en biografi om en levende person er ganske lett. Det finnes mange. Utfordringen kan være å bestemme seg. Som vanlig har jeg latt hyllebøkene stå for valgte mitt. Jeg hadde flere mulige, Robert Plant, Robert Eriksson, Samuel Massige, Gerd Liv Valla, Vladimir Putin, Toralf Maurstad, Frid Ingulstad, Mick Jagger, Neil Young,  pluss noen til. Ganske raskt innsnevret jeg valgte til Robert eller Robert. Rockeren eller politikerrebellen? Langt eller kort hår/nesten ikke hår ? Trønder eller brite?  Valget endte på verdalingen og politikeren. Rockern har fortsatt langt hår og kan vente til desemberkategorien som er Hårete. Eriksson passer ikke inn der, det er i alle fall sikkert. Robert Eriksson har i sin selvbiografiske Bare gjør det, med undertittel: Trofast rebell for Siv og Erna, skrevet om sitt liv som politiker  fra sin spede ungdom i FrPu til sin tid som stortingsrepresentant og statsråd i Høyre/FrP-regeringen. Boka kom ut  i 2016 på Kagge forlag. Interessant lesing om sosialpolitikk og politisk spill, og veien til toppen i politikken, fra en "liten gutt fra bygda", som han selv har titulert seg i boka.



Biografilesing i hjembygda til Robert Eriksson.  Verdal Hotell skimtes gjennom vinduet. Her ble 15-årige Robert Eriksson "kastet ut" av Carl I Hagen.  Best å holde seg på lang avstand fra "ondskapens hotell" .(foto: Anita Ness)

mandag 12. juni 2017

Tåkens hersker av Carlos Ruiz Zafon

En helt ny bok, på norsk, av Carlos Ruiz Zafon kommer snart ut på Juritzen forlag. Jeg har vært så heldig å få et forhåndseksemplar, som jeg kastet meg over med det samme den kom inn i døra her. De som har lest Vindens skygge og Engelens spill vet godt at denne forfatteren kan skrive gode historier. Det var Tåkens hersker også.



torsdag 8. juni 2017

Skinnet bedrar av Agnes Lovise Matre. Spennende og velskrevet, men vond krim.

Å lese om små barn som forsvinner, blir drept, mishandlet, misbrukt - er alltid fælt. Agnes Matre har i sin tredje bok, denne gangen en krim, latt historien spinne rundt et forsvunnet barn og grov omsorgssvikt i en familie med to barn. Øystese er stedet. Idyll møter skjulte tragedier og gamle hemmeligheter i vakre Hardanger.


mandag 5. juni 2017

Litteraturfestivalen på Lillehammer - 17 (3) lørdag og søndag

Lillehammer. 3. og 4. juni. Innspurten. 
Planene var større enn deltagelse på diverse poster disse dagene også. Men sånn er det. Søvn, mat og sosialisering er også viktig. Mer kritisk til hva man løper på enn før også, antar jeg. Lettere å velge bort noe.
Både lørdag og søndag kom jeg meg opp til frokost sammen med de andre. Hyggelige stunder. Og jeg som er så morgentrøtt er forundret over at jeg orker å prate så mye som jeg gjør. Får et morgenkick, kanskje noe er i endring? Som noen sier de blir med alderen, mer våkne om morran. Ikke så dumt det, i grunn. Selv om søvnbehovet fortsatt er stort, kan det hjelpe å tvinge seg opp til frokost.
De fysiske basale behovene er også viktige på festival. Slik at man henger med og holder ut. Jeg valgte å bruke et par timer på å blogge på lørdagen før jeg dro ut. Det hjelper å fordøye inntrykkene med å skrive om dem. Angrer litt på at jeg ikke fikk med meg Espedal og Porter om sorg, når jeg leser hva Elisabeth skriver. Men jeg kan jo lese Porters bok.

Her kommer noen snutter fra lørdag og søndag:


Åsne Seierstad og Demian Vitanza om Syriafarerne. I samtale med Laila Bokhari. ( i midten) Et av høydepunktene for min del. (foto: Anita Ness)


lørdag 3. juni 2017

Litteraturfestivalen på Lillehammer - 17 (2) Fredag

Fredag sto jeg opp senere enn jeg hadde planlagt. Hadde sovet dårlig, var sliten og ikke helt i vater. Best da å ta det med ro. Å presse seg til å fly på mest mulig arrangement kommer det ikke noe godt ut av, og hodet vil ikke greie å henge med likevel. Bedre da å være fokusert om det jeg går på.
Det ble noen veldig gode arrangement i går, Vigdis Hjorth, Morgenbladsalongen, Veien hjem.  Noe ble avlyst, noe kom jeg ikke inn på, men poesislamen i festsalen på Banknatta reddet mye. Her er noen glimt:


 Vigdis Hjorth gjennom tretti år på Biblioteket. 


fredag 2. juni 2017

Litteraturfestivalen på Lillehammer - 17 (1) - Torsdag

Det er litt varmere på Lillehammer enn hjemme. Litt lenger sør, litt mer sol da jeg kom, mye folk i telt og bank og høy stemning. Toget i går ble forsinket fordi en person befant seg ved sporene like før innkjøring til Lillehammer stasjon. Politiet måtte klarere før toget kunne kjøre inn. Litt ekkelt, må jeg si. Hva var på gang? Etter et kvarter, og allerede litt forsinkelse fra før i tillegg, kjente jeg det ble litt for mye stress å dra på Maihaugen på Festaften med Knausgård og co, så jeg joina de andre bokbloggerne og dro på Nordisk mesterskap i poesislam i teltet. Det var kult.


De tre finalistene fra Sverige, Norge og Danmark i fullt telt.


Oppsummering mai -17

Denne oppsummeringen blir kjempekort. Mai har vært en travel måned. Mye sosialt, familie, arrangement, jobb, mindre lesing, noe serietitting. Her kommer en oversikt:



En av mai måneds høydepunkt. Krim. Lansering to dager til ende av Jørgen Brekkes Avgrunnsblikk.  Her på Sellanraa i Trondheim. Bokblogger Reading-Randi slår av en prat etter samtalen og får sin bok signert. (foto: Anita Ness)


torsdag 1. juni 2017

Samlesing Bokbloggerprisen juni: Du er så lys av Tore Renberg

Tore Renberg er nominert i klassen Årets roman for Du er så lys. En ganske annerledes roman av Stavangerforfatteren, enn det mange av hans lesere er vant til fra før. I Du er så lys, skriver han blant annet på nynorsk. Dette er ikke en serie (så vidt meg bekjent) som Texas-bøkene eller bøkene om Charlotte Isabell og Yngve.

tirsdag 30. mai 2017

Drømmetyderens død av A.J. Kazinski. Igjen en spennende, interessant og mørk krim fra det danske radarparet

I fjor leste jeg Den gjenfødte morderen av forfatterduoen A.J.Kazinzky, på strender i Cuba. Jeg elsket den boka. I år er de ute med den fjerde boka om gisselforhandler Niels Bentzon i Københavnpolitiet og hans kone astrofysiker Hannah Lund. Denne boka er også god, men når ikke helt opp til Den gjenfødte morderen, men uansett så skriver de så godt at dette er bedre enn mye annet i krimgenren.


søndag 28. mai 2017

Lillehammer Litteraturfestival -17 Planlegger

Årets store begivenhet, litteraturfestivalen på Lillehammer, nærmer seg med stormskritt. Attpåtil kommer den litt senere enn i fjor og forfjor. Neste helg har vi faktisk kommet til juni. Festivalen starter onsdag den 30.mai og varer til søndag 4.juni. I år har den ikke et gjennomgående tema som tidligere, men flere temaer som kan engasjere bredt. Ser man gjennom programmet så finner man litterære løyper på flere områder. Jeg kan heller ikke i år være tilstede alle dagene, men tar en feriedag så jeg kan reise ned på torsdag. Jeg får med meg mye da, selv om det er flere programposter på onsdag og tidlig torsdag jeg mer enn gjerne kunne tenkt meg å deltatt på. Her er min festivalløype:


lørdag 27. mai 2017

Kort om Malerens Muse av Lisa Strømme

Malerens muse er en roman inspirert av kjærlighetshistorien bak Edvard Munchs malerier. Engelskfødte Lisa Strømme, gift med en nordmann, har bodd i nærheten av Åsgårdstrand, der Munch oppholdt seg i perioder. Hun ble interessert i Munch i 2012 etter at en versjon av det berømte maleriet Skrik ble solgt for en enormt høy sum hos Sotheby`s. Hun fikk etterhvert ideen om å skrive en roman om Munch og hans muse. For meg ble romanen en noe langtekkelig affære, selv om jeg ser at den har noen kvaliteter.

onsdag 24. mai 2017

2 x Lansering av Jørgen Brekkes nye krim Avgrunnsblikk i Trondheim!

Torsdag og fredag forrige uke, altså den 18. og 19. mai gjestet utflyttet forfatter Jørgen Brekke Trondheimsbyen for å lansere sin nye krim om Odd Singsaker. Singsaker har mange fans i byen, naturlig nok, siden han holder til her med sin kone Patricia. I Avgrunnsblikk har de sågar blitt foreldre til et lite barn. Torsdag var det offisiell lansering på Sellanraa bok & bar, vis a vis Litteraturhuset, og fredag var det fest på Baklandet Skydsstation, hvor Odd Singsaker har fått et eget bord med inngravert navnetavle. Her følger noen glimt fra de to begivenhetene.


 Ørjan Greiff Johnsen, Jørgen Brekke og Sarah Natasha Melbye på Sellanraa.

torsdag 18. mai 2017

Anorektisk av Ingeborg Senneset

Å lese om sykdommen anoreksi skrevet innenfra, er ikke akkurat lystig lesing. Ingeborg Senneset har samlet på sine dagbøker fra flere års sykehusinnleggelser og resultatet har blitt denne boka. Hun skriver nådeløst og ærlig om sine mange år som syk, en lidelse som startet i barndommen.  Psykiater og spesialist på spiseforstyrrelser Finn Skårderud har skrevet et langt, grundig og viktig forord.


søndag 14. mai 2017

Hvis helvete var av is av Bernard Minier. Ypperlig isende ekkel fransk krim.

Da Hvis helvete var av is dumpet ned i postkassa til meg, visste jeg ikke engang om boka, og i alle fall ikke at den skulle bli en av mine beste krimopplevelser det siste året. For det tror jeg at den er. Lang tykk bok på over 600 sider, så vidt jeg orket å starte på den, men innhold og tematikk på baksiden fistet for mye. Iskalde omgivelser i Pyreneene, en psykiatrisk anstalt for farlige kriminelle, en snurrig etterforsker, makabre drap og mer til pirret nysgjerrigheten min for mye. Nå er boka lest, og her er min dom.


mandag 8. mai 2017

Går, gikk, har gått av Jenny Erpenbeck

Rundt nyttår kom det en fin overraskelse fra forlaget Oktober i posten med boka Går, gikk, har gått av tyske Jenny Erpenbeck. Det så umiddelbart ut som dette var en bok jeg kunne like. Likevel ble den liggende en stund, noe mange bøker gjør, fordi det er så mye fristende å lese. Jeg har nå lest, og likt, selv om dette kanskje ikke er av de mest lettleste, hvis det er det man er ute etter. Hvorfor, skal jeg komme tilbake til lenger ned i innlegget.


mandag 1. mai 2017

4 norske: Kleiva, Ringdal, Eie Larsen og Blaavinge Bjørnevåg. Dikt, noveller og krim i skjønn forening.

Her kommer et kjapt samleinnlegg, siden jeg innser at tiden ikke alltid strekker til for å skrive enkeltinnlegg for hver bok. Akkurat nå sitter jeg på verandaen, sola er veldig varm her. Utenfor og i blokka er det yrende liv. Noen flytter inn. Biler til og fra. Forbipasserende som er nysgjerrige, som vil se hvordan det har blitt her på Nye Lilleby. Måker som skriker. Hjemmetjenesten besøker paret i første i oppgangen lenger bort. Noen lufter hundene sine. Musikk durer ut fra en etasje over. Trafikksuset fra Ladeveien høres godt, men det er deilig likevel, og ikke minst vårlig. Så utsetter jeg ryddingen litt til. Jeg satte meg ute for å lese mer av Han Kangs bok fra Korea, Levende og døde, men måtte legge den fra meg etter tyve sider. Alt for tung å lese på en dag som denne. Jeg orker det bare ikke. All den volden. Så jeg tok frem Ida Ringdals debutsamling; Det skjer ikke, som jeg fikk i posten som en overraskelse fra forlaget for noen uker siden. Plutselig var den ferdiglest i et jafs.