søndag 5. november 2017

Ankomst av Gøhril Gabrielsen

I 2015 kom Gabrielsens roman Din, alltid ut. Det var en roman jeg ble utrolig betatt av, så jeg var spent på hennes siste roman; Ankomst, som er hennes femte roman. Gabrielsen har en god penn, som maler frem stemningsfulle historier, men Ankomst  nådde nok ikke helt opp til mine forventninger. Mange bokbloggere har derimot trykket den til sitt bryst.


Romanen handler om en kvinnelig forsker som skal overvintre ved et fuglefjell i karrige kår og hardt vær langt oppe i nord. Hun forsker på sjøfugl og klimaendringers påvirkning. Hun har et samlivsbrudd bak seg og vi skjønner fort at hun er redd for sin eks og at motivet for å reise langt avgårde også handler om å komme lengst mulig unna ham, som hun kaller S. Sammen har de datteren Lina, som er igjen hos sin far.
Hun har innledet et nytt forhold til Jo, som har en datter; Maria. Planen er at han skal komme og være  sammen men henne, men han kommer ikke, ikke når han skulle, hun venter. De skyper, en sjelden gang ringes de, etter avtale, men det er alltid noe i veien for at han kan komme. Han må passe datteren, fordi mora er så opptatt med eget firma, blant annet.

Hun, forskeren, bor i et gammel lite hus med utedo. Huset ble bygd etter en brann, en brann der et par; Borghild og Olaf bodde, med sine tre barn, en sønn som de mistet i brannen, på slutten av 1800-tallet.  En tragedie som langsomt avdekkes, i forskerens fantasi, eller de faktiske forhold kjenner hun etter å ha lest om det, men det er som om hun ser Borghild og Olaf, stadig fornemmer mer av deres tilstedeværelse. Som om hun opplever det som henger igjen i veggene.

Vi blir vekselvis trukket med i denne paralell-historien, den som gradvis trer frem mer og mer levende for henne og for oss.
Noe er rart, merkelig, hun begynner å tvile på sine sanser. Kapteinen kommer med mat og forsyninger en sjelden gang, han bekymrer seg. Kjæresten Jo begynner å se rart på henne når de skyper. Hun får en ekkel melding. Hun hører lyder, fornemmer berøringer, gufs..

Det er en ganske creepy historie vi etterhvert blir trukket inn i. Det handler mest om fornemmelser. Er det hun som holder på å bli skrudd fordi hun har vært så lenge alene i ødemarka? Eller er det noe annet som banker på, som truer? Noe fra fortiden, eller hennes eks, eller kapteinen? Eller er det bare hennes egen angst? Og hvem er Jo, egentlig?

Tidvis synes jeg den detaljerte historien om forskerlivet er kjedelig. Det er mer nerve når fortellingen om Borghild, Olaf og barna dukker opp, det er vondt og vakkert, særlig om forholdet mellom Olaf og Niels.
Det er noe intens over hennes forhold til S og eksen også, noe som ikke er helt bra.
På slutten, eller etter side 100, så tetter det seg til, til tider er det veldig nervepirrende og temperaturen stiger når angsten skrus til. Jeg blar fort videre, da..

Gøhril Gabrielsen skriver godt, men for meg ble ikke denne romanen så god og berørende som jeg håpet, selv om den absolutt er leseverdig. Ankomst føyer seg inn i rekken av etterhvert flere norske romaner om kvinner som drar ut i ødemarka, gjerne i råk og fåk og is.
I fjor hadde vi Nikolai Houms BBP-vinner Jane Ashlands gradvise forsvinning og i 2014 kom Tina Åmot med det blir aldri lyst her, for å nevne et par bøker..
Gabrielsen er også en av dem som skriver om klimaendringer i sin nye roman. Sjøfuglene hun forsker på er truet.

Årets beste? Nei. BBP? Usikker, det får ettergløden vise


Andre som har blogget, de fleste begeistret og panegyriske, om Ankomst:
Tine, SolgunnKleppanrova, Elikken, Åslaug, Ina, Tone
 Beathe og jeg er nok mest på linje når det gjelder denna boka.
Lillasjel likte den ikke særlig godt og synes hun fikk en "halv bok"

Min omtale av Din, alltid her


Ankomst av Gøhril Gabrielsen, 170 s
Aschehoug 2017
Lesekeksemplar





16 kommentarer:

  1. I likhet med deg syntes jeg også historien om Borghild og Olaf med fam var bra,så også de deler hvor ting er litt ubehagelig og småcreepy. At detaljer om forskerlivet kanskje var der for at hovedpersonen skulle bevare vettet sitt lengst mulig er godt mulig men det ble ikke mer interessant å lese om av den grunn.

    Tusen takk for link, Anita!

    SvarSlett
    Svar
    1. Helt enig, så det ble ganske ujevnt.. Virket som hun hadde skrevet de to parallelle historiene for seg og klippet dem sammen- det ble litt tydelig, selv om det sikkert er en vanlig måte å gjøre det på. Det med forskerlivet ble så detaljert.. alt om været, posisjonene, loggene etc., Må vel beskrives, men så nøye?
      Bere hyggelig, selvfølgelig:)

      Slett
  2. Bare fått med meg raves av denne, så godt med balanse. Den ligger klar på eBokBib, men har ennå ikke bestemt meg, leser så lite for tida at det er lite som slipper gjennom nåløyet, selv om jeg (kontradiksjon) prøve meg på alt, bare ingenting som fenger eller interesserer. Bortsett fra voldetksboka, som satte meg helt ut - En Sånn Jente..

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, ikke sant.. men er du glad i enslige damer i isødet som lengter etter en mann og samtidig har rømt fra en, , så kan di jo hive deg på denne.:)
      men skal du lese bare tre norske til i år, så .. så... er vet jeg ikke. Heller sjekke ut en av dem som mange andre ikke har lest og blogget om, som Tante Ulrikke og Penelopes sykdom:)
      Og Himmelske tilstander.;)

      Voldtektsboka har jeg på vent her.. regner med at den er stygg.

      Slett
  3. Enig med deg at det var noen kjedelige partier her og der. Men det jeg likte best med boka var språket og at både været, persongalleriet og hendelsene var så kalde og dystert. Og at romanen tok en thrilleraktig tone istedet for å bli skrevet på en "vanlig" måte når det gjelder romaner.

    God anmeldelse, Anita og godt at du ga den et forsøk. :) Ha en fin dag videre.

    SvarSlett
    Svar
    1. Språket er det ikke noe å si på. Hun skriver knakende godt.
      Takk skal du ha, fin dag til deg også, eller kveld er det vel straks.:)

      Slett
  4. Kjekt at du har lest selv om den ikke nådde helt de høyder som hennes forrige bok gjorde hos deg. Takk for link, som du vet likte jeg boken veldig godt :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, hadde jo planlagt å lese den da jeg så den i katalogen i sommer en gang..men det er jo absolutt ikke alltid en forfatter man har likt gjør suksess igjen. Spent på om Bror Hagemann og Rune C gjør det med årest bøker:)
      Link- seff.:)

      Slett
  5. Jeg likte også bka veldig godt. Takk for link!
    Det er bra at vi har litt ulike meninger om bøker, det er så mye som spiller inn både egen stemning og når man har kjempeforventninger fordi alle andre sier at den er topp.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja da, helt enig.:)
      Og link- seff.:)

      Slett
  6. ps: Tusen takk for link foressten. Glemte å skrive det i forrige kommentar.

    SvarSlett
  7. Jeg blogget den og var ikke så begeistret, følte jeg fikk en halv roman :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Skal løpe inn til deg og lese..:) Linker til deg også.

      Slett
  8. Dette er en av de jeg har vært nysgjerrig på i høst. Er usikker på om tiden strekker til, akkurat nå er planen å prioritere bøkene som allerede er i hus. For min del blir det mye norsk sakprosa i høst ser det ut til, det er det som fenger meg mest akkurat nå. Men fortsetter å ha denne i kikkerten.

    SvarSlett
    Svar
    1. Spent på hva du synes i tilfelle..
      jeg vil heller anbefale LEO av Bror Hagemann, den var utrolig sterk. Leste den ut på senga i går, greide ikke la være- drømte om den i natt også.

      Slett