tirsdag 7. august 2018

Lempi av Minna Rytisalo - finsk drama

Nå har jeg lest den kritikerroste finske debutromanen Lempi. Også bokbloggere har trykket boka til sitt bryst, og de sterke blogginnleggene fristet meg til å lese den. Det er alltid en fare med for store forventninger når en bok blir lovprist, og det led nok min lesing av. Jeg synes boka forsåvidt var god, men den tok meg ikke som den har tatt andre. Jeg ble ikke slått av banen, satt ut eller noe, selv om det er elementer som er svært sterke.






Forlagets omtale:


Året er 1944. Krigen preger tilværelsen i det nordlige Finland, der landsbyer raseres og familier må forlate sine hjem. For det nyforelskede paret Viljami og Lempi oppleves krigen likevel som fjern. De bygger sitt harmoniske liv på et lite gårdsbruk. Idyllen brister da Viljami kalles til fronten og må forlate en gravid Lempi alene med hushjelpen Elli. Lempis tvillingsøster Sisko blir kjæreste med en tysk offiser, som lover henne en bedre framtid i Tyskland. Da krigen er over er Lempi borte, og ingenting er som før.
I romanens tre deler opptrer tre ulike fortellerstemmer. Både Viljami, Elli og Sisko har alle hatt et intenst forhold til Lempi. Men de har svært forskjellige oppfatninger om hvem hun var. 

Jeg viser til de andre blogginnleggene under får mer utdypende referat fra romanen.
Lempi er kjøpmannsdatter som forelsker seg i bondesønnen Viljami. Viljami har en gårdsbruk som de flytter inn i. Bondelivet er hardt for Lempi, særlig når Viljami må dra ut i krigen. Tjenestejenta Elli forakter henne for det, mens Lempi forsøker å få til et vennskapelig forhold til henne.  Elli har et hardt hjerte og mener at Viljami er for god for Lempi. Det er hun, Elli, som skal ha ham. Hun bruker negativ magi for å ødelegge for Lempi. Etter at Lempi forsvinner tar Elli ansvaret for de to barna Antores og Aarre. Hun slutter etterhvert å snakke om mora deres, hun vil selv være deres mor og Viljamos kone når han kommer hjem.
Delene om Viljamo og Elli er tildels sterke. Viljamis sorg er bunnløs, og det er skildret godt. Likedan den svartsyke Elli, hennes grusomme tanker og målrettede handlinger fremstilles troverdig. Sisko, Lempis søster som vi møter i tredje og siste del har også en sterk egen historie som tyskertøs å fortelle, samtidig som hun gir et annet bilde av sin kjære søster enn de to andre.
Tidvis lot jeg meg ikke engasjere, men det ble bedre utover boka da jeg fikk mer flyt i lesingen. Dette er en mørk roman og minte meg litt om finsk fjernsynsteater fra gamle dager. Altså det tunge, mørke, litt langsomme finske.
Men at romanen er godt skrudd sammen, at det er godt arbeid av en debutant, at det er en sterk historie om kjærlighet, sorg, hva krig og armod kan gjøre med mennesker, det er jeg enig i. Og det er nok en roman som gir ettertanker.
Andre bloggere:
Beathe, Tine, Solgunn sitt, Kleppanrova og sikkert flere..

Minna Rytisalo: Lempi, 256 s
Pax forlag 2018
Leseeksemplar

11 kommentarer:

  1. Flott omtale Anita, og takk for lenke! Skjønner at jeg likte boken hakket bedre enn deg :) Finsk fjernsynsteater, ja det var greier det, hva ungene våre har gått glipp av.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det. Syne selv jeg gjorde det enkelt denne gangen, men det var ikke mer å si - i dag. Du likte den nok mer enn meg, det er helt sant.
      Ang finsk fjernsynssteater-- hadde de sett det i dag hadde de ikke holdt ut en hel episode..lol.

      Slett
  2. Finsk fjernsynsteater var jo traurig - og denne boka er jo ikke det - men ganske morsom sammenligning likevel. Jeg likte boka bedre enn deg - skjønner jeg av din omtale, men jeg liker jo det tunge, mørke, finske - sikkert fordi det er ganske nært det kjente finnmarske.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er vel det tunge, mørke, litt langsomme, men dramatiske- som jeg assosierte med finsk fjernsynsteater.
      Ja, du likte nok boka bedre enn meg, selv om det ikke er slik at jeg mislikte den. Den var både og..noe grep, noe kjedet meg litt.. alle detaljene om husarbeid og gårdsarbeide feks.. Men jeg ser ikke bort fra at timing også spilte inn her.
      Nå må jeg lese en krim.

      Slett
  3. Dette er faren med at man får forventninger etter å ha lest flere begeistrede omtaler av en bok,samtidig kan man ikke like alt like godt hele tiden heller - det ville vært unaturlig. BTW den Emanuelsen-boken er ikke så bra,bare sånn for å ha skrudd ned forventingene noe ;-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er det..
      Btw- Emanuelsen vet jeg hva er god for, siden jeg har lest tre av hans tidligere bøker, så der tror jeg "hypen" går bedre.:)
      Også når det gjelder Stranger..

      Slett
    2. Tror ikke du blir skuffet over noen av de bøkene for å si det sånn.

      Slett
    3. PS- ser du har blogget om boka, men velger å utsette å lese det til jeg selv har lest den..

      Slett
  4. Enig med Beate, når man har for store forventninger til en bok blir man ofte skuffet. Slik er vi skrudd sammen!
    Takk for link!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er lett at det daler noe..særlig når det gjelder forfattere man ikke har lest noe av før.
      Bare hyggelig.:)

      Slett