Judaskuddet av Jørgen Jæger - helt grei krim om Ole Vik

Jørgen Jæger har virkelig blitt en populær krimforfatter her til lands. Han har skiftet forlag siden sist, fordi Juritzen ble kjøpt opp av Stordalen og Jæger fikk være med på kjøpet. Judasskuddet et gitt ut på nye Capitana forlag som gir ut krim og spenning. Det kan det hende Jægers bøker har godt av, i alle fall synes jeg denne boka er strammere komponert enn de siste bøkene. Handlingen derimot har vært mer interessant før, men det kommer sikkert an på smak og behag.

I narkokretser betyr Judasskudd at den overdosen som blir satt, blir gitt for å ta livet av en forræder eller en trussel for miljøet av langere og narkohaier.
I Fjellberghavn blir flere personer drept av narkotikaoveroser, og det tar sin tid før noen, les Ole Vik og Cecilie Hopen, begynner å sette spørsmålstegn ved disse.
Ole Vik har i mange år bebreidet seg selv for datteren Marias overdosedødsfall, og får nå muligheten til å ta et oppgjør med en råtten business og hennes død. Ole Vik har eget sikkerhetsselskap og jobber ikke i politiet lenger, men driver sin egen lille etterforskning da politiet ikke er så interessert i å forfølge akkurat denne saken. Cecilie Hopen har varslet om sine mistanker, men sjefen, Petter Engh,  setter foten ned og viser til mangel på ressurser.
Så skjer det flere dødsfall, og flere blir truet. Vik får informasjon om at det skal finnes en tyster innenfor i politiet, en Judas. Men alle i miljøet tier, de er livredde. Og hvem kan Cecilie stole på når hun aner ugler i mosen innad?

I vanlig Jægerstil blir det et forrykende jakt på gjerningspersoner, masse løse tråder, innviklinger, fatale valg, og alt dreier seg om et stort samfunnsproblem. Narkotika, kjeder av salg, utenlandske kyniske banditter, som forgrener seg nedover til lokale tragedier.
I tillegg lever Ole Vik og barna i sitt eget private drama siden Marte ligger i koma på sykehuset etter et kraftig hjerteattakk. Vil hun klare seg?

Jæger har levert meget spennende krimromaner tidligere, og de går unna i en feil, på tross av litt ordrikt og overforklarende språk. Denne boka synes jeg er bedre i så måte, den er strammere og kortere. På den annen side mangler den noe på spenningen. Kanskje har det med tema å gjøre. Hvor mange bøker om narkotika i sentrum av plottet har jeg ikke lest, liksom. Eller så er det noe med troverdigheten, hvor mange drap kan man tåle i en story? For her er det mange, og jeg tror ikke helt på det, merker jeg.
Jeg gir fortsatt ikke opp Ole Vik og Jæger. Jeg tror absolutt at Jæger har flere fengende historier på lager. Jeg mener heller ikke at denne boka er dårlig, men bare ikke like interessant og spennende som flere av de andre han har skrevet.

Andre bloggere og anmeldere:
VG- terningkast 3
MyCriminalMind- terningkast 6
Tine - terningkast 6


Mine innlegg om bøkene til Jæger:
Guden (den jeg likte minst)
Fortielsen
Monster
Stemmen
Skyggejakten

Foto: Forlaget

Jørgen Jæger: Judasskuddet, 395 s

Capitana 2019

Leseeksemplar fra forlaget