Vel hjemme fra Kreta, er det tid til å blogge om Kjærlighetens ekko som jeg leste der nede. Jeg har ikke lest noe av forfatter Jenny Ashcroft før, og var ganske spent på om jeg likte hennes måte å skrive historiske romaner på. Gleden var på min side, for denne boka var bra. Historien om gresk-britiske Eleni og tyske Otto som møttes på ferie på Kreta før krigen og igjen under krigen, på hver sin side av konflikten, er både gripende og interessant. Les mer under bildet:
Forlaget om boka:
Kreta, 1936. Hvert år har Eleni reist til solvarme Hellas for å tilbringe sommeren hos bestefaren i strandvillaen der hennes nå avdøde mor vokste opp. Dette året besøker også en ung tysk mann ved navn Otto øya. De to møtes – og langt borte fra nazistenes Tyskland og den gryende borgerkrigen i Spania opplever de den lykkeligste tiden i sitt liv: en sommer der uskyld går tapt og kjærlighet oppdages.
Da øya i 1941 invaderes av tyskerne, møtes Eleni og Otto igjen. Men Kreta er ikke lenger det stedet de kjente. Mens Eleni kjemper for sitt andre hjemland, kjemper Otto for å okkupere det. Kjærligheten dem imellom er både forrædersk og farlig. Vil den ødelegge dem, eller vise seg sterk nok til å overleve krigens herjinger?
Oppslukt i boka mens jeg ligger ved bassenget på et fredelig Kreta i 2026.
Dette er litt av en historie. Eleni og Otto møtes i ferien og blir lidenskapelig forelsket og møtes i skjul. På denne tiden skal jentene ha anstand og godkjennelse på forhold. De fortsetter å ha kontakt når de reiser hjem gjennom brev. De avtaler å møtes i Paris, men Otto dukker ikke opp. Han melder avbud i siste liten. Eleni føler seg sviktet, for hun får egentlig ingen forklaring.
Det bygger seg opp til krig, hvor England er dypt involvert som alliert, og Tyskland som vi vet erobrer med sine grusomme krigsplaner. Jødene deporteres, og det gjelder også venner av Otto og Eleni fra sommeren på Kreta. Eleni greide å redde et barn, i et program de kalte Kindertransport, som hun fikk satt i fosterhjem hos en slektning i England. Det er virkelig rørende å lese om denne jenta, som da var fire år og ble reddet ut av nazistenes grep.
Da krigen bryter ut, blir Eleni vervet til en særdeles viktig oppgave om agent på Kreta, både fordi hun snakke gresk, tysk og engelsk godt, og kjenner øya. Der treffer hun Otto igjen, tro det eller ei. Han er tysk soldat, noe menn i den alderen i Hitlers Tysland vanskelig kunne unngå. De gjenopptar kontakten, selv om det er livsfarlig for dem begge.
Hvordan dette går skal jeg ikke røpe, men det er uhyre spennende, samtidig som vi får et godt innblikk i hvordan det var å leve på Kreta under andre verdenskrig, Hellas siste skanse for å forvare seg. Siden Athen var tatt ble hovedkvarteret flyttet til Chania. Rethymnon og Heraklion var også sentrale byer.
Det var veldig spesielt å lese denne boka da jeg var i Rethynom, som også har et krigsmuseum. Det rakk jeg dessverre ikke rakk å besøke. Jeg har også vært mye i Chania, og drar nok tilbake flere ganger.
Det finnes også to krigskirkegårder på Kreta, en i Maleme og en i Souda. En for tyske soldater og en for de lokale.
Motstandskampen på Kreta var tapper og modig, noe vi også får innblikk i. Kreta har mye fjell og raviner, noe lokalbefolkningen kjenner godt, og terrenget ikke så lett for tyskerne. Blant annet blir vi med til Samariaravinen på slutten, noe som var særdeles spennende. Den gikk jeg for mange år siden. Bare gled deg til å lese denne boka!
Forfatteren skriver bra, synes jeg, og ikke så klisjebefengt som en del av lignende bøker er. Hun bruker mye dialog, som gjør historien mer levende. Språket er relativt nøkternt, noe jeg liker.
Jenny Ashcroft er britisk, har en grad i historie fra Oxford universitet og har gitt ut flere historiske romaner. Hun har slekt fra Kreta.
Jeg anbefaler boka varmt!
Stor kontrast fra bassengkanten i fredstid til andre verdenskrig på Kreta.
Da jeg kom hjem måtte jeg kjøpe meg Antony Beevers Kreta, som Jenny Ashcroft brukte som kilde blant annet. Og så var det jo bare supert at den er på salg nå.
Jenny Ashcroft: Kjærlighetens ekko, 499 s
VB-forlaget 2026
Leseeksemplar fra foralget
Velkommen hjem fra Kreta! Så bra at du fikk med deg en bok som passet til reisemålet, og at den falt så godt i smak. Begeistringen din smitter, så jeg fikk veldig lyst å lese boken :)
SvarSlettTakk for det Tine:) Boka var perfekt faktisk, selv om det ikke er så hyggelig å lese om andre verdenskrig. Men den var interessant og spennende, så da gikk det jo an. Gøy at du fikk lyst til å lese boka:)
SlettLiker når bøker får en til å ville undersøke andre bøker òg! Det er kult at du leser bøker fra steder du befinner deg i lesings øyeblikket. Denne ble jeg nysgjerrig på og det er en stund siden jeg leste noe fra 2. verdenskrig, så noterer meg boken.
SvarSlettSer du leser Burden sin bok, spent på hvordan du liker den.
Ha en fin mandag, Anita :-)
Ja, ikke sant. Det gjør jeg også:) Beevors bok har jeg lagt merke til før, men ikke skaffet meg den før nå.
SlettJeg liker veldig godt å lese bøker fra der jeg er og like før jeg reiser også. Men det er noe spesielt å lese dem når jeg er på stedet.
Leste mye andre verdenskrig før, og har fått dosen min flere ganger, men det virker som det blir mer nyanser dess mer tiden går. Ikke alt man kunne belyse like etter krigen eller mens første generasjon overlevende levde (som mine besteforeldre og foreldre- skjønt mine foreldre har mer avstand tross alt selv om de vokste opp med snakk om krigen og opplevde den som småbarn).
Begynte på Burdens bok sent i går og det ble litt vel intens på senga. Egentlig er jeg møkk lei av skilsmisseromaner og utroskap, men det har vært så mye snakk om denne boka at jeg ble nysgjerrig. Så jeg skal lese videre, men kanskje ikke på senga og mindre etapper.
Takk, du og Beathe:)