Paris har vel egentlig aldri trukket sterkt i meg. Men hvilken storby har vel det med unntak av Roma og Praha. Etter å ha kost meg med Ketil Bjørnstads personlige reiseskildring fra Paris, gleder jeg meg nå veldig til å besøke byen.
Det er bare så synd at når jeg først skal dit så er det bare i en dag og en natt.
Men slik er det. Jeg visste jo at Paris alltid har vært en magnet for kunstnere, , forfattere og bohemer, og det er mye av denne historien Bjørnstad tar for seg i sin vandring.
Her møter vi Bjørnstad selv komme til byen som nyskjerrig og livsglad tenåring, og på senere reiser til denne byen som han selv har bodd i. Vi møter ham gå i fotsporene til Kristianabohemen, som han har vært mye opptatt av og skrevet bøker og musical om. Vi møter forrykte Strindberg, Hemingway, Munch. Vi går på dere kafeer, bor i deres hoteller, sågar hotellrommet hvor ulykkelige Oscar Wilde døde. Vi spiser dagens gode franske mat i dagens restauranter og kafeer og drikker vin og øl i dagens barer.
Bjørnstad beskriver verdensbyen Paris. Han mener det er tre verdensbyer , Paris, London og New York, men i hans hjerte er ingen som Paris. Selv om han har vært her mye, og bodd her, opplever at han likevel ikke kjenner Paris. Paris er en meget stor by som aldri tar slutt. Han siterer Hemingway som skrev: ” Paris tar aldri slutt, og enhver som har bodd der husker den annerledes ann alle andre”.
Hvordan jeg vil huske Paris vet jeg da enda ikke, men etter å ha blitt med Bjørnstad på hans vandringer og stopp i denne metropolen, lurer jeg på om jeg først og fremst skal satse på å fine en bydel, gå i noen gater, sitte ei en park, sitte lenge på kafeer, spise godt, heller enn å fyke rundt for å få med meg mest mulig severdigheter.
For eksempel er Ile St.Louis, den lille øya i Seinen, ikke langt fra Notre Dame, et sted jeg kan tenke meg å bruke noen timer, samt området rundt Saint -Germain des Pres-kirken, som skal være et stemningsfullt litterært område, hvor Simone Beavoir og Sartre bodde. Men hva med Eiffeltårnet da? Champs Elysses? Vi får se. Vi får se.
Boka gir også noen tips om hva man med fordel kan lese hvis man har en del tid i Paris, som alternative reiseguider. Som feks å følge Strindbergs Inferno, eller Hemingways En varig fest. Disse vil være reiseguider gode som noen, dog vil man se noe annet enn nymotens guider.
Denne boka kan man med fordel ha med seg til Paris, hvis man er litteræret interessert og ønsker å gå i forfattere og kunstneres fotspor. Jeg strøk under steder og navn i boka, og markerte med mange små fargede plastmarkører. Det kan jo hende jeg får lyst å besøke Paris igjen, og da må nok boka frem igjen.
Oppsummert : Dager og netter i Paris er en liten perle for en reiseglad litteraturinteressert person. Og Ketil Bjørnstad skriver nært og levende som alltid. Det er slik god reiselitteratur skal skrives.
Mange forfattere er inspirert av Paris og har skrevet bøker med handling derfra, også mange filmer. Den siste filmen jeg så var Midnight in Paris. En romantisk film som ikke satte varige spor hos meg, men bildene var flotte.
En bok jeg leste ikke for så lenge siden, har også en del av handlingen fra Paris. Den usynlige broen av Julie Orringer, som tar for seg ungarske jøder før og under 2.verdenskrig. Ellers har jeg skrevet en blogg om Frankrike som reisetema med noen boktips fra Syd-Frankrike.
Ketil Bjørnstad: Dager og netter i Paris
Dinamo forlag, 2002.
Det er bare så synd at når jeg først skal dit så er det bare i en dag og en natt.
Men slik er det. Jeg visste jo at Paris alltid har vært en magnet for kunstnere, , forfattere og bohemer, og det er mye av denne historien Bjørnstad tar for seg i sin vandring.
Her møter vi Bjørnstad selv komme til byen som nyskjerrig og livsglad tenåring, og på senere reiser til denne byen som han selv har bodd i. Vi møter ham gå i fotsporene til Kristianabohemen, som han har vært mye opptatt av og skrevet bøker og musical om. Vi møter forrykte Strindberg, Hemingway, Munch. Vi går på dere kafeer, bor i deres hoteller, sågar hotellrommet hvor ulykkelige Oscar Wilde døde. Vi spiser dagens gode franske mat i dagens restauranter og kafeer og drikker vin og øl i dagens barer.
Bjørnstad beskriver verdensbyen Paris. Han mener det er tre verdensbyer , Paris, London og New York, men i hans hjerte er ingen som Paris. Selv om han har vært her mye, og bodd her, opplever at han likevel ikke kjenner Paris. Paris er en meget stor by som aldri tar slutt. Han siterer Hemingway som skrev: ” Paris tar aldri slutt, og enhver som har bodd der husker den annerledes ann alle andre”.
Hvordan jeg vil huske Paris vet jeg da enda ikke, men etter å ha blitt med Bjørnstad på hans vandringer og stopp i denne metropolen, lurer jeg på om jeg først og fremst skal satse på å fine en bydel, gå i noen gater, sitte ei en park, sitte lenge på kafeer, spise godt, heller enn å fyke rundt for å få med meg mest mulig severdigheter.
For eksempel er Ile St.Louis, den lille øya i Seinen, ikke langt fra Notre Dame, et sted jeg kan tenke meg å bruke noen timer, samt området rundt Saint -Germain des Pres-kirken, som skal være et stemningsfullt litterært område, hvor Simone Beavoir og Sartre bodde. Men hva med Eiffeltårnet da? Champs Elysses? Vi får se. Vi får se.
Boka gir også noen tips om hva man med fordel kan lese hvis man har en del tid i Paris, som alternative reiseguider. Som feks å følge Strindbergs Inferno, eller Hemingways En varig fest. Disse vil være reiseguider gode som noen, dog vil man se noe annet enn nymotens guider.
Denne boka kan man med fordel ha med seg til Paris, hvis man er litteræret interessert og ønsker å gå i forfattere og kunstneres fotspor. Jeg strøk under steder og navn i boka, og markerte med mange små fargede plastmarkører. Det kan jo hende jeg får lyst å besøke Paris igjen, og da må nok boka frem igjen.
Oppsummert : Dager og netter i Paris er en liten perle for en reiseglad litteraturinteressert person. Og Ketil Bjørnstad skriver nært og levende som alltid. Det er slik god reiselitteratur skal skrives.
Mange forfattere er inspirert av Paris og har skrevet bøker med handling derfra, også mange filmer. Den siste filmen jeg så var Midnight in Paris. En romantisk film som ikke satte varige spor hos meg, men bildene var flotte.
En bok jeg leste ikke for så lenge siden, har også en del av handlingen fra Paris. Den usynlige broen av Julie Orringer, som tar for seg ungarske jøder før og under 2.verdenskrig. Ellers har jeg skrevet en blogg om Frankrike som reisetema med noen boktips fra Syd-Frankrike.
Ketil Bjørnstad: Dager og netter i Paris
Dinamo forlag, 2002.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar