Seeren fra Andalusia (Gralstrilogien av Lars Muhl)

Jeg har flere ganger kikket på boka “Seeren i Andalusia” av danske Lars Muhl i bokhandelen. Vurdert å kjøpe den, lese den. På bussen gjennom Frankrike var det et par av mine reisefeller som leste den. Og den var jo svært aktuell på den reisen, siden mesteparten av handlingen befinner seg i og ved katarfjellet Montsegur i Pyreneene i Sør-Frankrike.

Når jeg kom hjem fikk jeg lyst å lese denne boka samt oppfølgeren Maria Magdalena. Jeg var liksom ikke helt forsynt med litteratur fra området i Sør-Frankrike, og historiene knyttet til katarene.

Jeg oppdaget også at det er en tredje bok i serien, Gralen, som enda ikke er oversatt til norsk. Jeg bestillte derfor like godt hele trilogien på dansk fra adlibris.com. Min bloggomtale er derfor basert på den danske utgaven.

Jeg leste ut Seeren i dag. Jeg refererer til forlagets omtale av boka her:

“Boken er del av den ettertraktede litteraturen som gjennom fengende fortelling gir innsikt og nye perspektiver på de universelle problemstillingene hver og en av oss strever med. Lars Muhl sammenlignes med Paulo Coelho, men boken gir samtidig en fin skandinavisk kulturell kontekst. Musikeren Lars Muhl setter seg på toget til Sør-Spania og ser tilbake på år med depresjon og søken. Deriblant møtet med Seeren, som ba ham velge: Vil han bare flørte teoretisk med mystikk, eller vil han begynne å praktisere? Hvor lett er det for en tidligere rockestjerne, med nok av ambisjoner på egoets vegne, å overskride det lille jeg’ets tankeformer og spille på lag med en større helhet? Denne usedvanlige boken er basert på forfatterens eget møte med Seeren i Andalusia. Boken har solgt over 30.000 eksemplarer i Danmark, er oversatt til både engelsk og russisk, og en tysk er på vei. Det jobbes dessuten med et filmmanus.”

For det første så synes ikke jeg dette er spesielt likt Paulo Coelho, selv om jeg ser fellesstrekkene i type litteratur.  Jeg synes Muhl er mer inngående, muligens går han dypere, eller det virker bare sånn, siden Coelho skriver lettere?  Muhl skriver forsåvidt lett han også, men han hopper en del i tid, så man ikke henger så lett med i svingene. Angående de mer forelesningspregede samtalene han har med Seeren, er det også en del å tygge på. Det er ikke alltid like lett forståelig, da det er metafysikk på andre nivå, enn vi vanligvis går rundt og tenker på. Likevel er det inteerssant, og jeg tenker at det jeg ikke forstår nå, forstår jeg kanskje senere en gang.

Boka handler heller ikke om katarene i den forstand, men deres historie blir berørt i boka, og fjellet Montsegur er helt sentralt i Muhls prosess.

Montsegur. Bildet er tatt av meg, juni 2012.

Det interessante i Muhls erkjennelseshistorie er valget han tar, veien han velger å gå. Eller har han noe valg? Han er nedkjørt, er innhentet av sjelens mørke natt, fysisk og psykisk før han ved et mirakelet får kontakt med Seeren. Han ringer Seeren og får beskjed om å komme til Montsegur.  Hans karriere som musiker gir ham ikke lenger noen mening, men hva skal han leve av?

Boka er også en slags reiseskildring både på det indre og det ytre plan. Muhl reiser med tog gjennom Europa, til Frankrike, Foix, og senere til Spania hvor han igjen treffer Seeren. Boka avslutter med at han overtar noen gamle viktige papirer av Seeren. Her der det duket for neste kapittel, del 2 om Maria Magdalena. Som jeg skal starte å lese nå.

http://www.larsmuhl.com

Andre blogger i min Frankrikeserie her og her.

Lars Muhl: Gralstrilogien,  -Seeren- Magdalenen- Gral

Lindhardt og Ringhof forlag, 2012

Lars Muhl: Seeren fra Andalusia, (norsk versjon), Flux forlag, 2010