Stille litteratur om taushetens og hemmeligholdelsens dynamikk: Merethe Lindstrøm

Merethe Lindstrøm vant Nordisk Råds litteraturpris 2011 for denne boka: Dager i stillhetens historie.

Denne boka valgte vi å lese i vår online-lesesirkel.     Jeg har ikke tidligere lest noe av Lindstrøm, så jeg synes det var spennende å lese noe av henne som fersk prisbelønnet forfatter. Man har jo forventninger til en sådan bragd. Etter å ha stått på bibliotekets venteliste en del uker, kom boka til meg i sommerferien. En lett ganske tynn sak på 215 sider.

Boka handler om et eldre ektepar som lever i en taushet som presser frem noe. Som forlaget skriver: ” Et eldre ektepar har inngått en stilltiende pakt om ikke å snakke om sin fortid. Mens han lukker seg mer og mer inne i seg selv, prøver hun å bryte ut av isolasjonen og tausheten. Hvem var hushjelpen de begge ble så sterkt knyttet til i en periode, men som de brått sa opp? Merethe Lindstrøm har skrevet et stramt, fortettet familiedrama om fortielse og taushet. Det handler om kjærligheten mellom to mennesker som har tatt viktige valg de definerer hele sin tilværelse ut ifra, for så å oppdage at noe ikke lar seg overse. Fortiden dukker ikke bare opp igjen – den har vært der hele tiden.”

Lindstrøm skriver godt, men noen få ganger synes jeg teksten og flyten skjemmes noe av fremmedord, som denne romanen godt kunne klart seg fint uten.  Hun får frem godt det usagte, den litt ekle og meget triste stemningen som huset og ekteparets liv består av. Lyspunktene dreier seg rundt hushjelpen Marija, hennes besøk og hennes livlige vesen. Boka kan være litt kjedelig til tider, men jeg drives fremover fordi det er noe der jeg ikke får svar på, noe jeg ønsker å vite. Hva var det som skjedde med Marija, hushjelpen? Hva er det med Simon? Hvorfor er forholdet til barna så vanskelig? Hvorfor kan de ikke snakke om ting?

Alt i alt synes jeg dette er en trist roman om forstillelser, om et liv levd med så mange fortielser og hemmeligholdelser. Ikke rart at Simon murer seg inn i seg selv til slutt tenker jeg. Det er sårt og vondt, så mye smerte og sorg, som blir vanskeligere fordi de legger sånn lokk på fortiden. Så mye bedre det er når man kan være litt åpen og snakke om det som er vanskelig. Så mye værre å endelig fortelle en hemmelighet når det har gått så mange år. Da kan  det en dag bli for sent..

Boka er verdt å lese, men den blir ikke en favoritt hos meg. Til det er den rett og slett for mørk, for trist..for lite håpefull. Som en skildring av taushetens vesen og konsekvens er den derimot  god.

Foto lånt fra Wikipedia.

Om forfatteren her.

Merethe Lindstrøm: Dager i stillhetens historie

Aschehoug 2011