For det første er det en roman jeg har brukt ganske lang tid på. Jeg leste først halve boka (ca 350 sider) , så tok jeg en pause. Leste andre ting. Leste nå og da. Pause. Leste resten. Husk, det er flere hundre år med europeisk historie man skal gjennom her, og det tar man ikke i et jafs sånn uten videre.
Nettopp derfor, at det er så mange år og så mange mennesker og historier som fortelles, nettopp derfor blir det så vanskelig å skrive noe om denne boken. Jeg er fristet til å si: Les den selv! Det mener jeg forøvrig også at du bør gjøre, hvis du liker saftige, humoristiske, lærerike, frodige slektskrøniker som går over mange år og mange land. For det gjør denne romanen.
Nettopp derfor, at det er så mange år og så mange mennesker og historier som fortelles, nettopp derfor blir det så vanskelig å skrive noe om denne boken. Jeg er fristet til å si: Les den selv! Det mener jeg forøvrig også at du bør gjøre, hvis du liker saftige, humoristiske, lærerike, frodige slektskrøniker som går over mange år og mange land. For det gjør denne romanen.
Det starter i Lisboa, snor seg gjennom Paris, Budapest, Roma, Amsterdam, tyske byer, Granada, Cordoba, Malaga, Wien og en svipptur til Salt Lake City. Det ender i Oslo.
Lisboa
I Oslo ligger fortelleren Ari Spinoza på sitt siste. Hans misjon i livet, noe som går opp for ham like før han skal dø, er å skrive ned sin slekts historie. Slik det ble han fortalt, og slik han har lest boken Udødelighetens Elixir, som inneholder slektshistorien i tillegg til den store hemmeligheten om hvordan få evig liv.
Oslo, Akershus festning
Denne hemmeligheten har mange vært på jakt etter, også Hitler og Voltaire. Derfor har den vært beskyttet av den eldstefødte mannen i hver generasjon, som hadde i oppdrag å gi den videre til sin eldstesønn.
Spinozaene er jøder, og har holdt på hemmeligheten helt frem til Ari. Den har medført viderverdige liv, brå død og en uendelig stor nese for de impliserte og utvalgte.
Den jødiske synagogen i Budapest
Boken er også jødenes historie, slik de er blitt forfulgt og hundset med i århundreder, ja sågar siden Jesu død. Slik de også har gitt verden sine verdifulle bidrag i form av sine egenskaper og talenter som tenkere, kunstnere, åndsmennesker og forretningsmenn. Jødene har blitt forsøkt utryddet mange ganger, og ble lett offer for inkvisisjonenes brutale metoder.
Jødisk Museum, Budapest
Udødelighetens elixir er inndelt i kapitler som belyser Spinozenes livsvei/yrke, som Livslegen, Kabbalisten, Fortelleren, Vandereren, Filosofen, Den revolusjonære, Prinsen, Finansministeren, Journalisten, Kommunisten, Storrøykeren. Historien går ikke helt kronologisk, men frem og tilbake og fletter seg inn i hverandres deler, slik at alt henger sammen med alt og alle. Slik Ari husker å skrive det ned.
Interessant er det å lese om Kabbalah, om spiritismen, om urtelegen, om revolusjon, om 2.verdenskrig, men ikke like så mye om alle de kongelige og krigene deres. Artig er det å møte doktor Freud, Hitler, Stalin. Også her beskrives noen frydefulle passiarer, blant annet når det gjelder Hitlers død.
Fortellerkunsten er det ikke noe å si på hos debutant Gleichmann. Språket er frodig, og til tider nydelig. På den annen side kan det bli vel mye personer å holde styr på, hendelser, grusomme dødsfall og tragedier. Sånn sett er det helt ok å bruke lang tid på denne boken.
Takk til Aschehoug forlag for leseeksemplaret.
Gabi Gleichmann i speeddate med Helene Uri under Oslo bokfestival.
Fotos: Mine egne
Gabi Gleichmann er som nevnt debutant, men er ikke ukjent med å skrive.Han har arbeidet som litteraturkritiker, skribent og forlegger i Sverige og Norge. Han ble født i Ungarn i 1954.
Udødelighetens elixir er nominert til årets bokhandelpris.
Gabi Gleichmann: Udødelighetens elixir, 654 s
Aschehoug 2012
Jeg skjønner at dette ikke er den enkleste boka å skrive om akkurat. Like fullt har du formidlet budskapet på en utmerket måte! Jeg har selv lagt boka litt til side, slik at jeg kan vie den full oppmerksomhet etter en eksamen i desember og en haug med andre bøker som av diverse grunner nødvendigvis må komme først akkurat nå. Din omtale har ikke gjort min lengsel etter å få lest denne boka noe mindre!
SvarSlettTakk for det Rose-Marie! Man kunne jo skrevet en avhandling om denne boken, siden det er så mye å ta fatt i. Mye man kan kommentere, men det hadde blitt alt for langt, så derfor var dette et forsøk på å si noe, men ikke alt mulig.
SlettGod lesing når din tid for boken kommer.:)
Takk for fin omtale! Jeg sitter med samme boka selv, men har ikke mønstret nok energi til å ta tak i denne mursteinen ennå. Det skyldes bla. at jeg ikke er så veldig begeistret for slektskrønikere. Jeg tror den blir stående en stund til, selv om jeg forstår den var ganske så bra. Til neste år kanskje? :o)
SvarSlettTakk skal du ha! Ja, det er en bra bok. Det fine med denne er at man ikke trenger å lese den i strekk fordi det er mange historier i en bok. Selv om de henger sammen kan de godt hvile seg litt. Det er heller ikke bare en slektskrønike, men like mye Europas historie, og jødenes historie, og mange byer her er det også interessant å ferdes i.. God lesing når din tid kommer..:)
Slett