Smakebit på en søndag (7): 1Q84

Jeg er helt og holdent fanget i 1Q84. Haruki Murakamis siste bøker. Bok 3. Det er så spennende at jeg synes det er godt med en pause i kveld, etter å ha lyttet og lest meg gjennom 120 sider i dag. Jeg må jo tenke på hjertet og lungene. Hjertet tåler det vel, værre med pusten. Jeg glemmer å puste ordentlig merker jeg, når spenningen er så konstant over lang tid. Nuvel, jeg har valgt det selv, lidelsens glede over spenningens mysterium.




I bok 3 nærmer hovedpersonene Aomama og Tengo hverandre. En gammel lengsel har blusset opp. Mysteriet med året 1Q84, sekten Sakigake, little people og de to måner er fortsatt et mysterium. Men mye har skjedd og begge er i stor fare.

Min smakebit er fra kapittel 8 i bok 3.

"Hør på meg , Takai. Du er en kløpper til å gjemme deg, like flink som en flyndre på sandbunn Mimesis kalles det. Det hjelper ikke, du slipper ikke unna i all evighet. Før eller siden kommer det noen og åpner døra. Garantert....."

..." Aomame stiller balltreet opp mot kjøkkenbenken. Hun slipper patronet ut av kammeret på pistolen, sikrer den og pakker den i den tykke strømpebuksa igjen før hun legger den tilbake i skuffen. Deretter slenger hun seg ned på sofaen og lukker øynene. Mannens stemme runger i ørene."

Nå står jeg mellom valget om å se en film, RoyRob, fra det skotske høyland eller å lese videre.

Ha en god søndag dere.:)

P.S. Dette er en fast spalte som Mari i Flukten fra virkeligheten legger ut hver søndag. Hvis dere vil delta eller lese flere smakebiter anbefales en tur inn til henne.