Først litt handling:
Gry vokser opp på Jæren på en gård der alle er sparsommelige og gudfryktige. Grys søster Maran Ata og Benny bor enda der ute, sammen med Momme. Gry får barn med Terje, som sekstenåring og de flytter til Stavanger hvor oljealderen blomstrer og penger florerer. Terje er Nordsjødykker og elsker jobben sin. Han spiller gitar og siterer Terje Vigen på puben. Mamma Gry jobber på Grillen og Stig er ofte med mamma på jobb. Stig oppfatter og forstår ganske mye rundt seg, blant annet skjønner han at mammas høyeste ønske er å synge inn en reklamejingel til nærradioen. Han overhører også at Terje får advarsler om at han må ta det ro med dykkingen, at den kan være farlig.
Gry har sine svarte hull hvor hun forsvinner inn i tristhet og depresjon. Terje er uansett den sterke og livlige. Terje er snill. En dag vil Terje og Gry til Syden og etter det blir ingenting det samme.
Det tok noen sider , ca 20-30, før jeg kom inn i historien og karakterene i denne boken, men når det var gjort, så ble jeg hektet. Jeg ble grepet av historien om Stig, Gry, Terje og deres kolleger og familie. Den er lett og morsomt skrevet, men også til tider veldig poetisk og drømmerisk. Vekslingen mellom det nøkterne språket og det poetiske og drømmeriske fungerer bra, og jeg likte det. Stig er en gutt med mye angst og hans marerittaktige bilder fremstilles på en måte som gjør det sterkt å lese. Det drømmeriske er også vakkert for eksempel der havets dyp med koraller, perler og bobler beskrives.
Jeg fikk assosiasjoner til Bård Torgersens Foreldre og barn når jeg leste denne. Romanen har også fellestrekk med Ida Løkas`debut Det fine som flyter forbi, i den forstand at det handler om en gutt som ikke har det så greit, som er så prisgitt sine foreldre, og hvor de elsker en mamma som sliter. Det samme har vi i Foreldre og barn; en mamma som sliter og som forsvinner inn i depresjon. Alle disse romanene er forskjellige på hvert sitt vis, men de altså noen fellestrekk. De er også forholdsvis korte bøker med sidetall på under 200 sider.
Cathrine Evelid er den tredje debutanten jeg leser på rad og jeg er også spent på videre utgivelser fra henne.
Bloggere har delte oppfatninger om boken. Andre som har blogget om denne:
Kassopeiida
Les mye
Sukkerrør
Overtenkning
Tonjeboganes
Boken har fått veldig gode anmeldelser:
Dagsavisen
Dagbladet
Morgenbladet
Takk til Aschehoug for leseeksemplaret.
Foto: Niklas Lelle Aschehouogagency
Cathrine Evelid: Mamma er en countrysang, 187 s
Aschehoug 2012
Dette var vel den jeg avbrøt for jeg fikk dessverre ikke kontakt med noen av personene i boken og jeg gav opp etter ca 50 sider.Men kjekt å se at flere liker den.
SvarSlettJA, noen ganger er det slik..
SlettDer er jeg enig med Beathe. Jeg fikk heller ikke grepet på denne boka, den interesserte meg lite - til tross for at jeg bodde i Stavanger på 80-tallet, har jobbet i oljeindustrien og har vært flere ganger på Ogna/Jæren. Jeg hadde troen på en nostalgisk vandring i kjent miljø og tid, istedenfor irriterte dem meg bare. Dessverre. Heldigvis er smaken som baken, og veldig kjekt at debut'en blir positivt mottatt av andre :-)
SvarSlettJa, det er noe med smak og behag. Jeg har lest at den har fått blandet mottagelse fra bloggere, og gode anmeldelser fra avisanmeldere.
SlettDet er det som igrunnen er det fine med slike bøker. De får fram reaksjoner, om det er positive eller negative. Det er mye bedre enn bøker som bare er sånn der tja-grei-nok og så går de i glemmeboka. Jeg husker faktisk best de få bøkene jeg ikke klarer å fullføre. De jeg liker minst. De har også påvirket meg, og jeg ser på dem som en utviklingsprosess istedenfor en utelukkende negativ oppfattelse. De får meg til å innse hva jeg liker og ikke setter pris på i bøker :-)
SlettFint reflektert KindleJoy! Jeg har også noen halvveis leste bøker og de tenker jeg ofte på.. Mest fordi jeg tenker at jeg bør gi dem en sjanse til. Jeg vet ikke om jeg noengang gjør det, vi får se..
SlettLiker tittelen. Har lyst til å lese den, men ser hva kommentarene sier. Oftere er jeg enig i bloggere enn avisanmeldere, men det er jo ingen regel.
SvarSlettDet er delte meninger blant bloggerne hvis du leser bloggene jeg har lagt linker til. jeg hadde også lest en del misfornøyde blogger og omtaler på bokelskere, så jeg var skeptisk og ble veldig positivt overrasket faktisk.
SlettHar hatt boken stående en stund og jeg fikk ikke noe særlig lyst å lese den etter så mange dårlige anmeldelser av den, men jeg tror jeg skal ta å revurdere det:) Flott skrevet om boken. Likte at du sammenlignet den med lignende bøker:) Ha en fin kveld!:)
SvarSlettAnmeldelsene har vært gode , hvertfall de jeg har lest. Bloggerne derimor har vært veldig delte.. Så gi den en sjans du. Det gjorde jeg og ble som du ser, positivt overrasket.:) Fin kveld til deg også Gråblekka.:)
SlettJeg gikk og bar rundt på denne på biblioteket i forrige uka. Husker ikke helt hvorfor jeg la den ifra meg, men tror det var bussen og dårlig tid. (kan ha vært travel sur mann i bil). Hadde planer om neste korsvei, men lurer nå på om jeg rett og slett skal hoppe over. Marsteinboka derimot har jeg tru på - selv om jeg mislikte den forrige - rart med, men jeg kjenner jeg er veldig utålmodig etter å lese den siste.
SvarSlettPeople are strange - osv.
God Søndag.
Hehe, ja det er mange rare vlag om hva man skal lese...frem og tilbake. God søndag til deg også.:)
SlettHeldig du som 'bare' bruker (alt er jo relativt) mindre enn 20-30 før du 'kommer inn' i en bok. Selv bruker jeg å 'få teken' på språket første etter hundre sider! Jeg har sett det er blandede opplever med denne boka ja. Jeg så den i hyllen for nyankomment bøker på biblioteket. Jeg skal ikke lese den av den enkle grunn av at det er 'country' i navnet og country er en sjanger jeg sliter med. Mer skulle ikke til før det var et 'nei' fra meg.
SvarSlettDet varierer selvsagt hvor lang tid jeg bruker for å komme inn i en bok, men det er sjelden jeg gidder å lese mer enn 30-50 sider, før jeg gir opp..eller leser på tras, men det gjør sjelden en forskjell. Men jeg har lest bøker som har tatt seg opp først etter 100 sider...faktisk.
SlettAng "Country" så liker ikke jeg det heller, og var litt skeptisk av den grunn. Men den handler ikke om country..Noen sangreferanser er det, spesielt favoritten til hovedpersonen, men ikke bare til country, men til rock og annet..
Ahh, jeg forstår. Litt sånn misledende tittel, hehe. Det sies jo man ikke skal dømme en bok ut fra omslaget eller tittel men jeg gjør det jammen likevel, jeg. Godt å høre forfatteren gir litt plass til rocken også ;O)
SlettJa, ikke sant..;)
Slett