Hjem til meg av Trude Marstein: Tema Utroskap.Fint sug i boka, men litt landryg

Jeg har ikke lest noe av Trude Marstein før, men har lagt merke til henne gjennom gode omtaler. Da jeg leste en snutt av hennes nye bok, Hjem til meg, i Dagbladet i sommer, ble jeg nyskjerrig og bestemte meg for å lese denne når den kom. Nå er den lest. Jeg har brukt litt tid på den da jeg har vært på en uke ferie siden jeg startet med den og la den igjen hjemme. Jeg leste den ferdig i går. Jeg bestemte meg for å sove på den før jeg skrev noe, for fordøye den litt. Jeg ble ganske fascinert av de første sidene og hovedperson lege Ove Hauglis trang til å forelske seg i andre damer og leve dette ut.




Handlingen er kort fortalt:
Legen Ove Haugli er gift med Wenche. De har to barn. Da Ove er 33 forelsker han seg i skuepilleren Marion, og han innleder et forhold med henne. Han er like glad i Marion som i Wenche. Han vil ingen noe vondt og har både kvaler og ikke kvaler. Han vil gjøre det slutt med Marion mange ganger fordi han ikke vil miste Wenche, men da Wenche avslører utroskapet og setter ultimatum, og oppdager at han ikke har holdt det, kaster hun han ut av huset. Ove flytter inn til Marion, og de får barn sammen. Han er også etterhvert utro mot henne, og det går den veien høna sparker.

Vi følger Ove til han har fyllt 60, i en daglig kamp mellom legegjerningen, konfliktene med de etterhvert store barna, ekteskapene, dameaffærene, hverdagen. Og han blir etterhvert som årene går fyllt av tristhet over alt han har mistet. Han savner Wenche, det stabile familielivet, å leve A4. Marion var totalt anderledes, men heller ikke det gikk. Så treffer han Charlotte på nettet. De er alle veldig forskjellige kvinner, og Ove er like glad i dem alle og går helhjertet inn for å elske dem der og da.

Boka er godt skrevet, ingen tvil om det. Jeg liker den suggererende skrivestilen til Marstein, evnen til å skape stemning og karakterer. Jeg føler jeg kjenner Ove etterhvert. Han virker troverdig, selv om jeg tar meg i å tenke, mest i starten, at forfatteren er kvinne, hvordan kan hun gå inn i en mannskikkelse på denne måten? Hun må ha gjort mye research, intervjuet utro menn, hva vet jeg..

Ove er ingen drittsekk i vanlig forstand, så selv om han er dum og korttenkt, så får jeg en slags sympati for han, for han vil jo egentlig ingen vondt, men han kan umulig helt skjønne hvilke spill han kaster seg ut i, før det er for sent. Det virker som han er en mann som ikke takler den vanlige hverdagen over tid, men lever av de stimuli, nye damer, sex og forelskelser, gir ham. Han byr seg frem, og tar initiativ og er nok ganske impulsiv, og så sitter han der i saksa som han ikke greier å komme seg ut av.

Minuset med boka er at den til tider er ganske langdryg. Ove gjentar seg selv. Alle detaljene fra hverdagen med småbarnslivet er heller ikke så veldig interessant. Kanskje for den som  er midt oppe i det, hva vet jeg, men jeg synes det kan bli litt kjedelig når det blir så mye av det. Men samtidig er det en god skildring av slik det ofte er.

Marstein kunne nok med fordel ha strammet inn en del. Nesten 400 sider med Oves kvaler og gleder, er 100 sider for mye.

Mer om Trude Marstein her.


Takk til Gyldendal for leseeksemplaret.







Trude Marstein: Hjem til meg, 385s

Gyldendal 2012