Smakebit på en søndag (9 ) + omtale av Himmelens fange

Min smakebit i dag er fra, og samtidig en omtale av Carlos Ruiz Zafons siste roman Himmelens fange. Jeg har ikke vært i stand til så mye mer enn å lese i dag, da jeg er i en elendig form. Jeg startet så vidt på Himmelens fange på pdf på laptopen i går, og ble fristet til å fortsette i dag.

Boken ble nesten umulig å legge fra seg. Jeg trodde det skulle bli slitsomt å lese på skjerm, men det var det faktisk ikke. Skriften kan forstørres, og det virker også som jeg leser fortere på skjerm enn i papirbok. Eller så er det bare det at det er så mye luft i denne boken at sidene flyr unna?

For den som har lest Vindens skygge eller Engelens spill, er forfatteren og hovedpersonene kjent. I Himmelens fange møter vi Daniel, Bea, herr Sempere og Fermino igjen. Vi møter dem i bokhandelen i Barcelona ved juletider i 1957. En dag kommer det en haltende mystisk person innom butikken og kjøper en veldig dyr versjon av Greven av Monte Cristo. Det er noe merkelig med hele fyren, så Daniel faller for fristelsen til å følge etter ham gjennom Barcelonas gater. Vel tilbake i butikken igjen forteller han Fermin om mannen, og det viser seg at Fermin kjenner ham fra sin fortid som fange på borgen Montjuïc rundt 1940.

Fermin forteller sin historie til Daniel, og grusomme sannheter kommer frem.

Salgado trodde et øyeblikk at han var blitt bønnhørt, 

og at Fermín skulle føres bort for å henrettes. 

– Friskt mot, Fermín, sa han med et oppmuntrende 

smil. – Å dø for Gud og Spania, det er det vakreste her 

i verden. 

De to vaktene tok tak i Fermín, lenket ham på hen- 

der og føtter og slepte ham med seg foran hele gangens 

forpinte blikk og den gapskrattende Salgado. 

– Dette kan du ikke fise deg fra, sa kameraten 

lattermildt.  (s 129)

Boken er veldig spennende og historien er godt fortalt med et frodig spansk språk. Det er også en del humoristiske innslag, samt mye å bli berørt av. 

Den januarmåneden kom ikledd krystallklare him- 

ler og et iskaldt lys som blåste snøfjon over hustakene. 

Solen skinte hver dag og tegnet geometriske mønstre 

av glitter og skygge på husveggene i et gjennomsiktig 

Barcelona hvor toetasjes busser kjørte rundt med tom 

annenetasje og trikkene etterlot en glorie av damp over 

skinnene der de kom kjørende. (s 295) 

Jeg leste Vindens skygge for noen år siden, og likte den også godt. Jeg har også Engelens spill liggende, og ble fristet til å gyve løs på den straks.

Vil du se flere søndagsmakebiter kan du titte inn til Mari i Flukten fra virkeligheten.

Takk til Gyldendal for leseeksemplaret.

Carlos Ruiz Zafon    (foto: Gyldendal.no)

Carlos Ruiz Zafon: Himmelens fange, 384 s

Gyldendal 2012