Artemisias Verden: Elskeren av Marguerite Duras

«Jeg tenker ofte på dette bildet som jeg fremdeles er alene om å se og som jeg aldri har fortalt om. Det er der ennå, like stille og forunderlig. Av alle bildene av meg selv er det jeg liker best, det jeg kjenner meg igjen på, det som betar meg.»

Elskeren fikk jeg fra Bokklubben en gang, i en tynn liten pocketbok. Det står på omslaget bak at den var den mest omdiskuterte og leste roman i Frankrike i 1984. Jeg fant den i lydbok på salg på Lydbokforlaget til 50 kr forleden. Igjen en sjanse til å få lest en hyllebok, og en 1001-bok, raskt.

Elskeren - Marguerite Duras Annie Riis

Anne Marit Jacobsen leser nydelig og følsomt den poetiske suggerende teksten. I små pauser ble det spillt musikk. Siden jeg hørte at språket var spesielt vakkert valgte jeg å lese halve boka i papirform. Da får jeg ofte en annen opplevelse. Den var fin å lese. Bortsett fra suggerende, vakker og poetisk, var den også rå og direkte, vond.

Boka handler om en eldre fransk forfatterinne som ser tilbake på sitt liv i Indokina. Som 15-åring innledet hun et forhold til en rik kineser. Hun ble hans elskerinne. Hun elsket det. Han elsket henne. Utforsking av kropp, sensualitet, seksualitet, beskrives på en vakker måte.

At en hvit kvinne, og jente er sammen med en kineser, er absolutt tabu, og det blir skandale i kolonien. Hun støtes ut av det gode selskap.

Hun lever med sin noe spesielle mor som kan slå, og sine to brødre- den ene voldelig, den andre sensitiv og redd. Mor og den eldste voldelige sønnen har en spesiell binding. Beskrivelsene av familieforholdene er vonde å lese om.

Jeg likte boken, men jeg skjønte ikke slutten, de siste sidene. Hva skjedde egentlig med elskeren? Døde han, tok han livet av seg eller giftet han seg og fikk barn med en annen? Jeg tror jeg må lese den på nytt, for å få med alt , alle avskygningene og se om jeg forstår mer.

Marguerite Dumas ( 1914-1996) skrev mange romaner og skuespill. Dette er den første boka jeg leser av henne. Mer om Elskeren HER