En ny bok om spiseforstyrrelser. Magni Iren Moan Grlj skriver om sitt liv som anorektiker. Det startet som sårbar tenåring hjemme i Bjugn i Sør-Trøndelag. Slankehysteri, noen sleivete kommentarer og redsel for å bli for tykk, førte til den dødelige sykdommen Anorexia Nevrosa. Magni slanket seg til sykehusopphold. Hun var mager som et skjelett.
Dette skrev jeg i spalten Smakebit på en søndag nylig. Boka leste jeg ferdig senere på søndagen. Den har fått tid til å synke inn. Vektløs er en sterk personlig beretning om hvordan ungjenta Magni begynner å slanke seg og blir sugd inn i en sykdomstilstand som hun ikke greier å komme ut av ved egen hjelp. Foreldre og venner blir gradvis mer og mer bekymret, men ingen greier å stoppe henne før det er for sent og hun er døden nær . Da har hun sultet seg til 33 kilo. Som en annen avhengig, - Magni sammenligner det med en alkoholavhengig,- lyver hun både for seg selv og andre og blir en mester i å late som at alt er bra. Magni er en sterk, men sårbar og flink pike, og det er kanskje dette flink-pike-syndromet som gjør at hun blir så "flink" til å slanke seg også.
Boka tar for for seg den sårbare tenåringstiden frem til hun har forsøkt seg med flere jobber, etter et år på folkehøgskole. Hun får etter en periode i arbeid tilbud om et utvekslingsopphold i Slovenia som blir et vendepunkt.
Boka veksler mellom en fortellende stil og dagboknotater, og har kontaktinformasjon til ressurser for spiseforstyrrelser bakest i boka. Magni skriver lett og har et godt språk.
Vektløs er som sagt en veldig sterk bok, og kan med fordel leses av alle som jobber med ungdom og/eller har ungdom og store barn i hjemmet. Ved å kjenne til tegn, kan man lettere gripe inn i tide. Magni skriver også en del om hva man ikke bør gjøre. Velmenende voksne kan fort helle bensin til bålet og gjøre ting værre. Det er særlig viktig i dag hvor fokuset på kropp og slanking er stort. Magre anorektiske modeller pryder forsider i magasiner og aviser, slanking og vektreduksjon er tema i alle aviser og media. Kravet til å se bra ut , være tynn og sunn, flink og vellykket er kanskje større enn noensinne.
Magni har tidligere blogget på vgb.no og bor nå i Slovenia med sin mann og tre barn. Hun har også arbeidet som journalist.
Magni skal ha en stor takk for å ha skrevet en modig bok, og jeg håper den kan bidra til at flere unngår å bli syke, noe som er målet hennes.
Boka er gitt ut på Commentum forlag og kan bestilles der eller via Magnis facebokside for boka Vektløs.
Intervju med Magni HER
Beathe i Beathesbokhylle har også lest og blogget om boka. Det har også Melusine.
Takk til forlaget for leseeksemplaret.
Foto lånt fra Commentum.no
Magni Iren Moan Grlj: Vektløs, 129 s
Commentum 2013
Jeg husker jo henne! Hva var nicket hennes på vgb igjen?
SvarSlettJavisst.:) Men det står helt stilt ang hva nicket hennes var der.. Var det ikke Magni da?
Slettflott omtale !
SvarSlettTakk Mary.:)
SvarSlettHei jenter! Tusen takk for kjempeflott omtale av boka mi, Anita! :) Så flott at du sprer budskapet om boka, for på det viset når den fram til flest mulig, og forhåpentlig vis vil den kunne være til hjelp og støtte for både anorektikere, deres pårørende og andre som har med ungdom å gjøre. Spiseforstyrrelser er minst like aktuelle i dag som for 25-30 år siden da jeg slet som verst og jeg tror at boka kan være til stor hjelp for de som står en nær å snappe opp faresignalene og også lettere forstå hvor viktig det er å søke hjelp så snart som mulig. Jo før man kommer til behandling, dess større er prognosene til å kunne bli helt frisk igjen. Jeg håper boka vil kunne være til både trøst og oppmuntring, gi nyttig informasjon og også kunne virke preventiv/avskrekkende på ungdom sok kanskje tenker å sette igang en "uskyldig", unødvendig, kosmetisk slankekur. Tusen takk igjen og ha en fin kveld!
SvarSlettKlem fra "Mairmog" (på VGB)
Bare hyggellig Magni, Mairmog, å dele denne viktige boka med andre.:)
SlettHusker jeg var redd dattra mi var på vei til å bli spiseforstyra da hun var meget tynn en periode etter et år som utveklsingsstudent. I det landet var det veldig fokus blant unge jenter og kvinner generelt på å være modelltynn og pen..
Men det har nå gått bra, heldigvis.
Takk for utdypende info og kommentar Magni.:) Klem tilbake og fin kveld til deg også..:)
Godt skrevet! Ja, det tar tid å la denne historien synke inn, men den synker inn og fester seg. Kommer nok til å forbli til ettertanke så lenge det er liv i meg.
SvarSlettTakk for det Melusine.:) Ja, det er slikt man husker..
SlettHeisan,
SvarSletttusen takk for omtalen om boka til Magni, ei bok om et uhyre viktig tema! (Og heisan der oppe Magni! ;) ) Har dessverre ikke lest boka ennå, rett og slett for at jeg bare har visst om den i noen dager, og jeg bor i Spania. Men, grunnen til at jeg skriver til deg, er at jeg lurer på om det er greit at jeg deler denne omtalen (og helt hele sida, m/kommentarer) på hjemmesida mi www.ghvidsten.com, som i sin helhet handler om spiseforstyrrelser. Den har bare vært oppe i 2 -3 dager, men ta gjerne en titt innom, og kom mer enn gjerne med forslag om andre bøker som tar for seg spiseforstyrrelser, eller tema som kan knyttes med det. Du kan svare meg på email: ghvidsten@mail.com, om det er greit at jeg deler, og hva ;)
Hei! Så hyggelelig at du fant frem til bloggen min og innlegget om Magnis bok. Det er selvfølgelig helt greit å dele innlegget på din hjemmeside. Jeg har blogget om et par andre bøker som har tema spiseforstyrrelser også, og kan sende linkene på mail til deg. Linnea Myhre og Astrid Martre.
SlettAgnes L. Matre heter forfatteren av Stryk meg over håret, ikke Astrid.
Slett