Smertelig fra Filippinene: Roar Sørensens Smertens Aveny

Påska er over, og jeg tenker på boka Smertens aveny og hva jeg skal skrive om den. Tittelen gir meg en assosiasjon til Golgata, men jeg synes ikke sammenligningen helt passer heller. Visst var det smertelig på Golgata, men i Kirot Avenue på Filippinene er det enda mer gjennomført varig smerte og fordervelse. Om Gud og han sønn Jesus Kristus noen gang har vist seg her aner jeg ikke. Etter å ha lest andreboka til Roar Sørensen synes jeg ikke akkurat det virker slik. Selv om byen kalles Angeles City, får jeg fornemmelser for et adskillig mørkere sted. Hells Angels City, kanskje.

Noen engler finnes riktignok her i skyggenes by, selv om inntrykket jeg sitter igjen med er vold, mørke, fordervelse, fattigdom, elendighet, grådighet, sjalusi, - ja i det hele tatt et sted hvor menneskets mørkeste og mest skyggefulle sider får blomstre fritt. I Smertens aveny, finnes heldigvis også mennesker som virkelig ønsker å hjelpe. Men hvem?

Stingo, en norsk avdanket politmann befinner seg på Filippinene i denne smertens by, med alvorlige hjerteproblemer og uten penger til å få tatt en nødvendig operasjon eller komme seg hjem til Norge. Han ser ingen annen utvei enn å ta sitt eget liv. Slik starter boka.

Han blir heldigvis forhindret i dette. Han får en telefon fra bareier Martin Werners kone Tess som ønsker å snakke med ham. Martin er drept.  Berit, ekskona  til Martin som bor i Norge ber også Stingo om hjelp til etterforskiningen siden politiet i byen ikke er til å stole på. Stingo kjenner miljøet godt og hun er villig til å betale mye for at Martin skal få renvasket sin ære. Noen vil hevde at Martin var hallik og del av et pedofilt nettverk. Deres felles sønn er for tiden på besøk hos sin far Martin, og får sjokkbeskjeden. Stingo forsøker også å hjelpe Frank.

En ung jente som vanket mye i baren hos Martin, Gina , er også forsvunnet. Politiet mener Martin har visst noe om hvor Gina har forsvunnet. Hjelpeorganisasjonen Nawak tar også kontakt med Stingo og ønsker hjelp til å finne Gina. De stoler ikke på politiet, som de mener er korrupt og innblandet.

Skrøpelige Stingo tar omsider på seg oppdraget, og vi virvles inn i et grusomt eventyr hvor det er umulig å vite hvem som er skyldig i hva, hvem som  er venner og fiender, hvem er til å stole på og ikke.  De vi tror er gode hjelpere viser seg ikke å være bare det, og de vi tror er slemme er ikke bare det.  Menneskene her viser mange avskygninger og er ikke bare svarte og hvite slik vi ofte får et bilde av i en del krimbøker.  Jeg får også et ganske sterkt bilde av hva som gjør mennesker til mordere, svindlere, prostituerte, hallikker, drankere og så videre. Når en mor selger sitt barn, er det en nød som vi vanskelig kan forestille oss som driver dem. Fattigdom, elendighet, et dårlig utbygd offentlig system, sykdom,-  åpner veien for korrupsjon, utnyttelse, trafficking, prostitusjon, stoffmisbruk, vold, tortur, sexmisbruk og kynisk forretningsdrift med mennesker.

Da jeg leste boka tenkte jeg ofte; for et drittsted, for en drittverden vi lever i.  Det virker så langt borte fra vår skandinaviske velstandboble, og det er det også. Vi som er opptatt av å hjelpe, hvordan kan vi hjelpe? Kan vi i det hele tatt hjelpe? Kan vi i det hele tatt forstå ? Hvem kan vi stole på? Ja, jeg får jo også noen tanker om det etter å ha lest den glimrende boka til Roar Sørensen. Kort sagt så er den spennende, innholdsrik, actionfyllt så det holder, lærerik og den lukter. Den lukter av varme, svette, blod og tårer, av insekter, blomster, parfyme, alkohol og bensin. Den lukter av piss og spy.

Se Roar Sørensen lese en smakebit fra boka HER

Smertens aveny er Roar Sørensens 2. roman om Stingo. Den første heter Magellans kors. Roar har bodd på Fillippinene i mange år og kjenner forholdene godt, derfor er det han skriver om mer enn troverdig nok. I boka bruker han en del fotnoter til lokale ord og uttrykk. Jeg synes det var helt greit, fordi jeg ikke skjønte hva ordene betydde og derfor kunne slå opp bak.  Sørensen livnærer seg hovedsaklig som oversetter.

Boka er utgitt på lille Commentum forlag. Sørensen prøvde seg på et større forlag først, men de ville ikke ha boka ifølge Sørensen fordi den kunne virke som forsvar mot barneprostitusjon. Jeg kan i alle fall ikke forstå en slik tankegang, da jeg absolutt ikke synes at boka gjør det. Den er mye mer en beskrivelse av et samfunn hvor dette florerer, men som også viser hvorfor det kan skje. Roten til ondet ligger i et system med alvorlig grunnfestet fattigdom og nød.

Sørensen har åpen  facebokside for Smertens aveny.

Takk til forlaget for leseeksemplaret og Roar Sørensen for en fæl, men spennende og lærerik krimbok. Jeg håper det kommer mer fra Filippinene.



Andre som har skrevet og blogget om Smertens aveny:

Marianne i Ebokhylla.
Bokbloggeir
Tines blogg
Ørjan Nordhus Karlsson i Brabok
Skrivehula
Intervju med med Sørensen av Bokelskerinnen

Veldig god anmeldelse i VG
Diverse anmeldelser/omtaler/uttalelser på Litteraturbloggen



Roar Sørensen: Smertens aveny, 320 s

Commentum forlag 2013