Kort om handling og oppbygging:
Til fyret (to the lighthouse) av Virginia Woolf handler ytre sett om familien Ramsey og deres åtte barn, en malerinne, Lily, og noen få venner som befinner seg i sommerhuset deres. Fru Ramsey og deres lille sønn James, 6 år, ønsker å reise ut til fyret, men far herr Ramsey sier hver dag at det er for dårlig vær. Den første av tre deler handler om dette. Samt masse tanker i og mellom personene i romanen, spesielt fru og herr Ramsey, men også de andre. Andre del foregår ti år etter.. SPOILER ! !
Fruen er død. I tredje del er familien tilbake i sommerhuset, Herr Ramsey og hans yngste barn James og Cam, nå 16 og 17 år gamle. De reiser omsider ut til fyret. Og Lily får gjort ferdig maleriet sitt.
Refleksjoner:
Dette var en sterk og suggerende roman å lese. Jeg noterte og markerte mye under lesingen. Så tok jeg meg en tur på fjellet i ettermiddag for å sortere tankene, og nå er det så lite å skrive, sånn plutselig. For hva skal man si om en slik bok? Ikke er jeg litteraturviter så å diskutere noe på det planet vil være meningsløst for meg..og heller ikke ønskelig, for det er ikke det jeg synes var det interessante med boka. (og hvordan kan jeg vel vite det, når jeg ikke er litteraturviter nuvel..)
Det interessante for meg var tankene, dybden, skarpheten når det gjelder de mellommenneskelige observasjoner, iaktagelsen av den menneskelige natur, som Woolf må sies å være mester i. Og så var det noe gjenkjennelig her, noe som ga gjenklang. Er det fordi man selv er kvinne, og har opplevd å føle seg tvunget inn i et rollemønster man ikke føler man passer inn i? Er det kun noe feministisk, eller er det en følelse uavhengig av kjønn? Vel var man mer tvunget inn i kjønnsrollemønster for 100 år siden enn for 40 års siden men likevel..?
Jeg fikk en slik Sylvi Plath-følelse av stemningen i boka, ganske tidlig- Det er noe med stemningen her, det dystre, det tunge, det mørke. Hun loddet dypt, Virginia Woolf. Som Sylvia Plath, som Doris Lessing, Amalie Skram, Jens Bjørneboe, Hermann Hesse- mine ungdoms favoritter, min ungdoms trøstere- Så var det vel noe der som ga gjenklang, noe i dypet, det dypet som kan drepe, som er som sumpen man kan kan gå seg vill og drukne i i hvis man blir der for lenge. Var det det Virginia Woolf gjorde? Ble der for lenge..og kom seg ikke opp igjen? For hun var en som så med "skarpe briller" hykleriet, samspillet, skuespillet, og var en slik som ingen andre kunne ta for gitt. Hva med hennes mor?
Det sies at romanens Fru og Herr Ramsey er bilder av hennes egne foreldre. Så hvem var Virginia? Cam? Cam som søkte så sårt etter farens aktelse og kjærlighet, men som i pakt med sin bror James skulle kjempe mot tyrannen,- som full av sinne var troende til å drepe ham med kniver i hjertet, men mest var det vel et symbolsk farsdrap han var ute etter, godeste James, mors yndling?
Å kunne skrive slik om hva en far har gjort mot sine barn, - for en psykologisk sans, for en kunnskap, for en formidlingsevne!
Jeg kunne ha sitert mange steder fra boka, men hva skulle jeg vel ha valgt ut. Jeg velger å heller diskutere i kommentarfeltene.
Stream of conciousness
Melusine forklarte i et innlegg at teknikken Woolf brukte var denne. (bevissthetstrøm) Javisst har jeg visst hva det var, og at jeg har lest flere bøker som er skrevet slik, men jeg ble noe mer klokere nå. Føler at jeg forstår meningen med begrepet på en bedre måte. Jeg liker å lese denne måten å skrive på,- jeg flyr med, jeg faller ut i mine egen bevissthetsstrøm nå og da, enten på grunn av at noe minner om noe, eller fordi jeg bare faller ut av andre grunner..
Til fyret er på mange, kanskje alle måter en eksistensiell roman. Tanker om livet, døden, meningen, de dype- blander seg med de trivielle: Hvor skal blomstene stå hvilken farge på stolen skal vi ha, hvordan skal steken lages? Om mye var tungt og mørkt for fru Ramsey så hadde hun glede av sine barn.
Vil du lese flere innlegg om boka så gå til Lines lesesirkel og ta en titt.:)
Om forfatter Virginia Woolf HER
Virginia Woolf: Til fyret, s 207
Pax forlag 1995 (original 1927)
Denne boka var ikke helt meg. La den bort etter 50 sider :)
SvarSlettDet var jo synd, men shit happens..alt fenger ikke alle, det er vel bare sånn det er.
SlettNår jeg klikket meg inn på alle månedens sirkelinnlegg (samtidg må vite), valgte jeg å starte med din, fordi jeg hadde plukket opp i en kommentar at du var særs positiv. Du og Silje, (som blir nr 2). Kanskje er alle like ekstatiske, det vet jeg ikke, men jeg ville begynne høyest for så å dale ned i dypet til de som ikke fant tonen med Virginia.
SvarSlettJeg er litt overrasket for jeg leste denne i min ungdom da jeg slukte flere av Woolfs bøker, og da, traff hun meg, spesielt med skrivetstil tror mye gikk meg over hodet tematisk. Grunnen til overraskelsen er at jeg ikke finner tilbake til denne følelsen nå da jeg leser omtalen din. Normalt bruker da ting man har lest - og glemt - å flyte til overflaten igjen, når man blir påminnet, og servert. Her er det ingen gjenklang. Uavhengig av den dype loddingen og begeistrede omtalen din. Derfor er jeg litt skuffet. Småsnytt og tenker at jeg nok burde ha vært med denne gangen også. Men hvordan kunne jeg vite, hvor få spor dama ser ut til å ha satt. Shhh
(, jeg er ihvertfall glad du likte Woolf bedre enn Austen!)
Silje , likte hun den? Mulig jeg blander med Julie for hvem det var av dem, den ene likte den ikke..Jeg vet en til som likte den godt, men som sliter med å skrive..så får vi se hva som kommer fra den plassen.
SlettDet man leste som ung er vel ikke allttid like lurt å lese på nytt? Særlig hvis man likte det da og kanskje blir suffte i dag- bedre da å bevare det gode minner, eller? Nei, jeg vet ikke, kanskje det er interessant også, å merke forskjellen..
Men du burde selvsagt vært med.:)
(Austen er vel ikke helt rettferdig bedømt, utfra en banal lightutgave og en halv engelskspråklig utgave..men jeg tror du har rett likevel, jeg tror jeg holder en knapp på Woolf.. Vi får se om jeg sier det samme når jeg har lest flere av dem)
Litteraturviter eller ei, du vet å sette ord på tankene, å få formidlet essensen. Jeg skjønner at Virginia Wolf ikke er en forfatter jeg trenger bry meg med :)
SvarSlettTakk for det Tine. Jeg har vel såpass mye skrivetrening, samt at jeg har trent lenge på å skrive kortere og mer konsist, strukturere meg -- min trang til å skrive langt har alltid vært der, så det har jeg jobbet med.
SlettDet som Tine skrev :)
SvarSlett- Første setning altså. Virginia Wolf frister meg, tross gjentatte forsøk på å lese Til fyret gir jeg slettes ikke opp håpet og troen på at jeg en vakker dag skal komme meg igjennom nok sider til å fullføre lesingen.
Takk for det Elikken.
SlettHåper du får lest den ferdig en dag. :)
Så hyggelig at vi er flere om å like "Til fyret". Ser at den har fått laber respons fra mange, så det var veldig koselig å lese omtalen din:)
SvarSlettTakk for det Hedda. Rart at så mange sliter med den..
SlettHmm.. Jeg glemte boka da jeg dro på tur så jeg fikk ikke lest den i tide til sirkelen. Jeg tror jammen jeg skal ta den fram igjen. Etter Politi er ferdiglyttet..engang.. Har vært litt lunken til hele Fyret, men etter omtalen din så må jeg si at jeg ble mer fristet. Boka ligger fremdeles på salongbordet. Den blir nok lest likevel ja.
SvarSlettSå hyggelig da Marianne.:) Den er verdt å lese, synes nå jeg.. La Politi være Politi, og Fyret here I come..
SlettVeldig bra skrevet om Til fyret! Så mange tanker og funderinger du har fått frem, for "hva skal man si om en slik bok?" - jeg synes det var vanskelig å skrive om den, men likte den gjorde jeg!
SvarSlettTakk skal du ha! Ja, noe måtte jeg velge ut å skrive om innenfor fristen..
SlettIkke lett å skrive om nei, men du gjorde det jo flott selv.:)
Takk for det!
SlettDet du skrev om kjønnsrollemønster og sumpen traff meg, det var meget godt formulert. Slike tanker er ofte vanskelige å feste, men du har gjort det godt. Synes jeg. Og takk for link til bevissthetstrøm-innlegget mitt - dette er noe som fascinerer meg :)
Tusen hjertelig takk. Det var hyggelig å høre..:) Ja det er mye som er vanskelig å formulere- og d et synes jeg var det spesielle med Virginia Woolf, at hun greide å formidle vanskelige ting på en så fin og spesiell måte..
SlettJeg har lest hundre sider og er fremdeles ambivalent til boken, men liker den bedre nå enn i begynnelsen. Akkurat nå spiser de middag, og jeg liker veldig godt hvordan hun veksler mellom perspektiver i samtalen! Veldig virkelighetsnært og interessant. Men anstrengende å lese, det synes jeg den er. Som Hedda skrev i sitt innlegg, man må være konsentrert hele tiden. Å si noe konkret om hva boken handler om, er neppe enkelt for noen. Men at den handler om tid - øyeblikkene og evigheten - er sikkert og visst. Utover det handler den om hva som helst som kan falle disse karakterene inn å tenke på:-)
SvarSlettHva den handler om er vel ikke så vanskelig å se- den ytre er enkel, og den indre mer omfattende..
SlettLiker det hun selv har sagt som jeg har lest et sted, at det ikke er noen skjult symbolikk her. Det er det det er... (Ja, hvorfor skal man drive å skrive symbolsk, og lete etter symboler? det synes jeg er mye mer traurig spør du meg) Handlinger, tanker, asosiasjoner, dialoger, monologer, betraktinger, observasjoner.. etc etc..
Det blir spennende å se hva du ender opp med å skrive til slutt.
Nå har jeg delt mobilnettet med datamaskina mi så jeg får til å skrive mer,- ellers har jeg vært håpløst utsatt for internettproblemer i det siste, både i Valdres og her i Trondheim er det full kollaps, men Canal Digital sender meg nytt modem i dag, så da får vi håpe på schvung i sakene-- Hater når internett ikke funker og nå tror jeg at det har med meg å gjøre, siden også samboere til sønnen min også sier at dette skjer bare når jeg kommer hjem.. jaja..
Kunne ikke lese omtalen din siden jeg har planer om å lese boken selv, men morsomt å følge med på kommentarfeltet. Så denne får litt vekslende tilbakemeldinger, da blir det jo ekstra spennende å se om man liker den selv:)
SvarSlettJa, ikke sant... Spent på hva du synes når du har lest den. Bare kom tilbake og link innlegget hit og dit (Lines) .:)
Slett