Sexy, sanselig, sad Synne. Jeg kan oppløse mørket av Guro Sibeko.

Da jeg var hjemme i Trondheim for et par uker siden, fikk jeg noen bøker av en bekjent, derav den lille vakre Jeg kan oppløse mørket av Guro Sibeko. Jeg har lest et pat gode bloggomtaler av denne som har gjort meg nysjerrig. Og denne boka sto virkelig til forventingene. Sibeko er en ny norsk stemme som virkelig kan å skrive. Her har Juritzen sikret seg nok et forfatterkupp.

Handling:
L og Rune lever det perfekte samlivet, med gode venner, fester, masse god mat og sex.  En dag blir Rune forfremmet på jobben og får mer ansvar enn han kan takle. Gradvis forsvinner han for L, drukner seg i bekymringer, blir fetere, begynner å trene, får muskler, tar proteinpulver. Han får panikk den dagen Eivind, omgangsvenn og sjef, blir fengslet på grunn av salg av dopingmidler. L får streng beskjed om ikke å si til politiet at han har vært venn av Eivind. Rune blir nok en gang forfremmet til å overta Eivinds stilling.  L`s protester og spede  forsøk på å få Rune tilbake som sjelevenn og sexpartner fører ikke frem. Hun begynner å savne fortroligheten og kroppsnærheten sterkt, og oppsøker Mari, en prostituert trebarnsmor. Henns plan er å få Mari til å forføre Rune for å få han igang med livet igjen. For det kan jo bare være at han er lei av henne. L er villig til å gå langt, og ofre mye for at Rune skal få lyst på livet igjen. Men han napper ikke. Det gjør derimot L i all sin fortvilelse og inngår et forhold til Mari. Hun blir dessverre også sviktet av Mari, da Mari velger å gå tilbake til barnas far.

Full av sorg og fortvilelse bestemmer L seg for å skilles fra Rune, og starte et nytt liv, ved å reise ut i Europa. Med toget legger hun i vei til København, Amsterdam, Tyskland, Italia. I Italia treffer hun en norsk familie som hun blir boende hos. Datter i huset, Felicia på 21 år, er en svært spesiell frøken og de to knytter et nært forhold. L kaller seg nå Synne. Ting skjer....og Synne blir aldri den samme igjen.

Refleksjoner:
Jeg kan oppløse mørket er en bok jeg ble sugd inn i ved første stund. Det har garantert veldig mye med språkføringen til Guro Sibeko å gjøre. Hun skriver godt, forførende og holder driver hele boka gjennom uten at jeg synes noe blir overflødig eller kronglete. Sibekos L/Synne forandrer seg fra en uvitende, taus, "dum" samboer av Rune, til ei jente som tar opp kampen for egen verdi, og etterhvert for sitt eget liv. Sibeko beskriver L`s fortvilelse, en tone av sorg går gjennom boka, gnir seg under huden min og blir der til siste side. Synne har også mange merkelige trekk, som jeg kan gjenkjenne, så kanskje er de ikke så uvanlige likevel? Synne har en livlig fantasi og når hun legger ut på sin reise ser hun for seg folk rundt seg og dikter deres historier.

Som f.eks denne situasjonen fra toget:
" Foran ham sitter en kvinne som kanskje snart vil oppdage at hennes aldrende far misbruker den åtte år gamle sønnen hennes. Hun vil slå ham i hodet med jernpannen moren pleide å steke karbonader i d a hun levde , men så velger hun den aller minste kjøkkenkniven. Hun stikker ham syttiåtte ganger før hun åpner pulsårene hans og lar ham blø i hjel." (s. 115)

Jeg kan selv ta meg i å tenke ville ting om folk jeg ser på venterom, eller går forbi på gata. Det kan dukke opp ord som Konebanker, Pedofil, Overgriper, Kreft- når jeg ser folk på gata, sånn plutselig kommer de frem i hodet mitt. Jeg føler meg slem, hvordan kan jeg tenke slik om folk som jeg ikke kjenner. Så jeg kjenner igjen dette hos Synne.. og humrer litt for meg selv.

Eksempel på Sibekos nydelige språklinjer :
"De har gått i bygatene sammen en hel natt, de har gitt hverandre livene sine, hjertene sine, de har latt sjelene flyte i hverandre som akvarellmaling." (s. 114)

Synne er glad i sex. Hun utforsker sider av seg selv hun ikke visste hun hadde. Synne er ikke lesbisk, men hun treffer kvinner hun liker som hun tenner på.  Synes du Fifty shades var kinky, er dette så mye mye mer..

Oppsummeringsvis så er min mening om denne boka klar:
Fullkomment! Jeg ga boka terningkast 6. Foruten vakker, sanselig, velskrevet- så er historien interessant og boka er utrolig lettlest, ikke fordi den er lett, men fordi den er så flytende god, som akvarellmaling.

Tradisjonelt så har mange menn skrevet om lignende- om at de har lagt ut på reise for å finne seg selv, hvordan de har druknet seg i kvinner og alkohol, utforsket det ene og det andre. I det siste har flere kvinner kommet på banen i denne tradisjonen; som Vigdis Hjort , Rønnaug Kleiva, Elisabeth Gilbert og nå Guro Sibeko.

Jeg har garantert funnet en ny favoritt i denne forfatteren.

Om Guro Sibeko , klippet fra wikipedia: 

Guro Jabulisile Johnsen Sibeko (født 22. juni 1975 på Romerike) er norsk lektor, forfatterog samfunnsdebattant. Hun har skrevet artikler for ungdomsbladet Reporter og VG, mange kronikker, tekster til lærebøker og informasjonsmateriell, og hun var en av bidragsyterne til antologien Råtekst (Aschehoug forlag). I januar 2009 debuterte hun som romanforfatter med actionromanen Vingespenn på Gyldendal forlag. Siden har hun utgitt romaneneCtrl+Alt+Delete (Gyldendal, 2010) og Jeg kan oppløse mørket (Juritzen, 2013), og barnebøkene Blodmånenatta og Ildulven på Cappelen Damm.

 Les mer HER

Karen har også blogget om boka og var begeistret.
Rita synes også boka var god.

Har du lest boka, vil jeg gjerne høre din mening. Har du skrevet blogginnlegg så link det gjerne inn i kommentarfeltet.

 Bildet er lånt fra denne  Dagbladartikkelen

Guro Sibeko: Jeg kan oppløse mørket, 234 s

Juritzen forlag 2013