Hulemannen av Jørn Lier Horst

Etter  å ha fulgt med og lest noen bøker av Stavernforfatter og politimann Jørn Lier Horst, ventet jeg med spenning på hans siste;  Hulemannen.  Jeg var også på lanseringen i Stavern sist onsdag, noe som bare trigget spenningen enda mer.  Det har tatt noen dager å lese boka, ikke fordi den var tung eller kjedelig eller noe (nei, gud forby!), men fordi jeg har fartet og jobbet og vært intens oppe i andre ting enn lesefordypelse. Og så måtte jeg lese ferdig en annen påbegynt bok også. Men i dag, før jeg gikk på seinvakt, rakk jeg innspurten på krimboka, og for en innspurt!

William Wisting møter denne gangen døden i sitt eget nabolag, står det på omslaget av boka. Viggo Hansen, en mann på ca 60 år, blir funnet død i sitt hjem, sittende i en stol foran TV`n. Ikke nok med det, der har han sittet i 4 måneder, og er omtrent mumifisert på grunn av mangel på luft og fukt i den innestengte leiligheten. Politiet antar dette er et vanlig dødsfall, uten noe mistenkelig ved seg, men William Wisiting nages av å tenke på hvor ensom denne mannen må ha vært. Wistings journalistdatter Line bestemmer seg for  å skrive en featuresak til VG Helg, om ensomhet med utgangspunkt i Viggo Hansens dødsfall. Hun leter opp hans gamle naboer og skolekamerater.  Paralellt dukker et annet lik opp, som viser seg å være en amerikansk statsborger , en professor, som har jobbet på samme universitet som en ettersøkt seriedrapsmann. Så begynner jakten. Hvem er hvem, og hvem leter de etter og hva finner de?

Tittelen Hulemannen henspeiler ikke på en mann som bor i en hule, men en person som har tatt en usynlig persons identitet og lever videre som ham, for å skjule seg selv.

Spenningsnivået  bygger seg sakte men sikkert opp, vekselvise kapitler som handler om Line og faren, så to eller flere kapitler om Line på rappen, eller fra etterforskingen, slik at vi bare må lese videre og videre.. Kapitlene er korte, så det er veldig lett å tenke at jeg bare tar et til, så et til...   Hadde jeg hatt en fridag uten andre gjøremål på tapetet, hadde nok dette vært en bok jeg hadde kommet til å lese i ett jafs, slik som jeg leste Jakthundene i fjor. Wisting er fortsatt like traust og ordentlig som før, men Line begynner å bli en mer spennende dame å følge.

Det er noen makabre passasjer i boka, spesielt i starten hvor likets forfatning utbroderes slik at jeg mister matlysten, så dette kan du ta som en advarsel mot ikke å spise og lese samtidig. Dette er forøvrig en solid Wistingkrim, og slutten er hyperspennende.  Jeg vingler litt mellom fire og fem på skalaen her, men siden Hulemannen rett og slett bygger seg selv opp mot femmeren, lar jeg terningkastet stå der.

Jørn Lier Horst mottok Rivertonprisen og Glassnøkkelen for beste nordiske krim i fjor for Jakthundene. I år slutter han som politimann for å leve som forfatter på heltid. Han skriver også barne- og ungdomsbøker.  Hulemannen er hans 9. krimroman om William Wisting. Pilotprosjekt om filming er på trappene. Forfatteren er født i 1970 i Bamble . Mer om forfatteren HER

Takk til Gyldendal for leseeksemplaret.

Min omtale med bilder fra lanseringen av Hulemannen i Stavern 21. august HER.

Jørn Lier Horst: Hulemannen, 351 s

Gyldendal 2013