Pergamentet av Gert Nygårdshaug. * En ny innertier, eller elver??

WOW!!!, som jeg har sett frem til Pergamentet av Gert Nygårdshaug. Og nå er den lest ferdig. Jeg har hatt den med på en aktiv ferietur med en gruppe i Bosnia i 9 dager, og skal innrømme at det der ble lite tid til lesing. Men i går dro jeg til Dubrovnik alene med meg selv og i dag leste jeg den ferdig på terrassen der jeg bor noen få dager. Og den innfridde, jeg må bare si det. Jeg kom meg ikke til byen så fort som jeg tenkte, men pytt, det gjorde da ingen ting. Nå er jeg i byen, har vandret bymuren, spist fisk og sitter på en restaurant med free wifi. Og tenker at Gert Nygårdshaug egentlig bør ta seg en tur til Bosnias pyramider med Skarphedin Olsen. Jeg er sikker på at han finner både god ost og mysterier nok der....

Litt om handlingen:
Professor Linus Lindehage blir funnet drept i sin leilighet i Oslo. Hans kone, forsker Livia Lindehage blir tatt inn til avhør og anholdt en stund. I England blir en berømt forfatter David Bloomfield funnet drept. Og en annen person..
Noe binder disse drapene sammen: Et gammelt Pergament, som innehar hemmeligheter som kan skremme vannet av troende av alle slag. Pergamentet, det gamle Voinich-manuskriptet, som også kalles Djevelens bok, er ikke av denne jord, og svært vanskelig å tyde. Noen har nå tydet det, forstått det og noen vil ha det ute av verden. Jakten på gjerningsmenn fører Kriposetterforsker Skarphedin Olsen inn i mange spor og blindspor og han blir også svært blendet av Livia Lindehage. Det er lenge siden han hadde et forhold.. Han er like glad i Stiltonost og rødvin og fiskevann.. Men så havner han jaggu meg i Mexico også i denne boka. På jakt etter en blåmuggost, eller en drapsmann? Say no more...les sjøl.:)

Mine tanker om boka:
Siden jeg sitter på en restaurant i gamlebyen i Dubrovnik (Arka) og skriver blir ikke dette et langt innlegg, men jeg har tenkt mye på min spasertur hit i dag og på den to timer lange vandringen på bymuren, og håper noe av essensen kommer frem her.

Jeg likte boka veldig godt, for å si det først.
Den er interessant, humørfyllt. Skarphedin tar skikkelig av til tider.  Et stykke ut i boka blir jeg litt bekymret for om han begynner å bli litt psykotisk igjen, men om han blir, det skal jeg ikke røpe..
Han er svært genial og original, og det er det det som er så utrolig morsomt.
Nygårdshaug skriver lett og ledig, med stor kunnskap og mye humor. Han er blitt mye bedre, synes jeg, etterhvert som bøkene om Skarphedin Olsen og Fredric Drum har skredet frem.. Skjønt slike sprell som Fredric Drum har hatt med sine ni liv, har ikke Skarphedin noe av, som er hovedpersonen i denne boka.

Voinich-manuskiptet er en interressant ting  i seg selv, og det er grunnen til at Nygårdshaug skrev denne ellevte boka om Skarphedin og Drum, selv om han skulle stoppe på ti. Men et godt  mysterium greide ikke Nygårdshaug å slippe fra seg.. Og bra er det.
Så kan vi undre oss med Nygårdshaug om dette manuskriptets innhold røper ting som kan styrte kirke, som røper noe om at utenmomjordiske veseners eksistens. Lagde de oss? Er vi et eksperiment? Ingen vet helt hva som står skrevet i manuset, spørsmålene er mange. Bildene av planter der, er ikke jordens planter, men hva er det? Fri fantasi av en gammel komiker, eller et viktig budskap fra de utenomjordiske?

Pergamentet er en krim som foruten spenning og humor, gir oss noe å tenke på. Kos deg, for du skal vel også lese denne?::)

Takk til forlaget for leseeksemplaret.

Andre innlegg jeg har skrevet om Pergamentet:
Lanseringen 
Smakebit på en søndag

Gert Nygårdshaug: Pergamentet, 390 s

Cappelen Damm 2013