Buenos Aires (5): La Boca og resten

Jeg sitter her i oppholdsrommet på Caseron Portenon og venter på jeg skal bli hentet av en taxi og dra avgårde til bussterminalen for å ta en 21 timers bussreise til Mendoza. Når jeg skriver dette synes jeg 21 timer høres uhorvelig lenge ut og  hvorfor valgte jeg akkurat den bussen? For å se mer når jeg reiser, var tanken. Jeg kunne tatt buss som hadde gått senere og hadde brukt kortere tid. Jeg håper ikke denne har masse stopp, men at den har stopp for å gå på kafeer og do er bare lekkert. Dagen har våknet i Buenos Aires` bydel Palermo. Det bankes og snekres, tallerkener skyfles på kjøkkenet nede og trafikken suser forbi. Jeg tenkte jeg skulle skrive litt om La Boca og andre ting som jeg enda ikke har fått gjort.

Caminito

Fredag deltok jeg på en av skolens utflukter til La Boca, et av BsAs`mest berømte og fotograferte strøk. Vi tok buss nr 29, noe som var en selsom opplevelse gjennom de trange brosteinsgatene, spesielt tilbake gjennom San Telmo. Der holdt jeg på å bli klemt i døra da jeg skulle gå av, men jeg rakk å hoppe tilbake i tide og sjåføren åpnet døra på nytt. Ja, det går fort i svingene der i gården. 

Skolen, Coined school , er en stor språkskole som har lokaliteter i flere latinamerikanske land. I tillegg til språkkurs på alle nivå, har de et frivillighetsprogram for folk som vil utøve frivillig sosialt arbeid. Flere av mine medstundenter skulle det. De tar da noen ukers språkkurs først, og så drar de og hjelper til . Tim fra Norge skal nord i landet og jobbe med unge med celebral parese. En annen tysk jente jeg traff, jobbet med overgrepsutsatte og mishandlede kvinner i BsAs. En annen tysk dame, psykolog, skulle jobbe med eldre. Tenk, folk tar pause i studier og jobb for å gjøre en innsats for andre, og betaler til og med for det. Det står det all respekt av. Selv drømte jeg om det samme da jeg var rundt 20 år, den gang  ville jeg til Nicaragua. Men slik ble det ikke. Den idealismen har jeg nok ikke i dag, ikke helt, selv om det napper i meg noen ganger etter å gjøre noe lignende.

Skolen har som sagt diverse aktiviterer og utflukter man som student kan delta på. Det er skikkelig tilrettelagt, og man blir veldig lett kjent med andre på denne måten. Alderen på studentene var primært i tyvveårene, en del var i tredveårene, og veldig få eldre. Men det tenkte jeg ikke så mye på. De fleste  var jo så inkluderende.

La Boca er som sagt et berømt strøk. Opprinnelig var det et immigranstrøk, innvandret fra Italia, og litt avsondret fra resten av byen. Det er et fattig strøk, og ikke så trygt etter mørkets frembrudd. Den kjente fotballspilleren Diego Maradona vokste opp her. La Boca har sin egne fotballstadion. I Caminito, et kunstnerkvarter, berømt for sine friske farger på vinduene, har de ordnet det veldig turistisk. Her hilser figurer av Maradona, Evita og den berømte tangosangeren Gardel fra vinduene. Hvis du ville bli forgrafert sammen med Maradona, sprang det en mann rundt  fotballskjorta ukledd som han og tilbød deg det.

Strøket og bygningene er verdt å se. I tillegg er det mange som selger bilder og håndtverk her. Mange kunstnere bosetter seg her. Strøket har også sin egen kjente kunstner, med et eget galleri/museum som dessverre var stengt når vi var der. Han blir spurt når folk skal velge farge på husene sine.

Det sies at tangoen oppsto i dette strøket. Det satser de alt på, tydeligvis. Utenfor mange kafeer var det små plattinger hvor tangopar bare ventet på å få danse og bli fotografert av publikum og deretter få penger i hatten. Etter min smak var Caminito alt for turistifisert. Her var det innkastere og folk som gjorde det meste av turistting for å få penger. Men man må jo se strøket når man først er her i BsAs.
Det var godt å sette seg ned på kafe etterpå. Perla ligger i gata der bussene går. Dyrt. Men det er sikkert det meste her.

 Lærer og rektor fra skolen og meg. Hun var en flink guide.

En av de fargerike bussene. Buss koster bare 1,60 hvis du har kort. Men vær forberedt på å stå, og at bussene råkjører, for det gjør de. Å finne ut av bussruter her er ikke så enkelt, men jeg lærte meg de som gikk i strøket mitt i San Telmo, etterhvert.

Isen i Buenos Aires er veldig god, den er italiensk inspirert. Freddo heter denne isbaren, med nydelig is. Trygt å spise.

Priser på mat varierer veldig. Det er ikke alt som er like godt på kafeer og restauranter.  Man må bare gå litt rundt og prøve seg frem. Jeg opplevde at de beste måltidene kom fra annet hold. Som her, en vegetarisk butikk på hjørnet av skolen som solgte varme og kalde retter i løs vekt. Kjempebillig og godt. Bare 30,- for denne skålen. Det finnes lignende plasser rundt i strøket for all slags mat, og det anbefales. De selges fra enkle lokaler og har som regel ikke sitteplasser . Det er mange skoler i strøket så det kan være noe av forklaringen av disse stedenes popularitet. Det finnes også gode små bakerier som selger gode empanadas som de varmer for deg. Ta med på en benk i parken, eller hvor du enn er.

Jeg ble også invitert på grillparty på lørdag, på taket av en leilighet som noen studenter leide rom i. Det var aldeles nydelig, Kjøttet i Argentina er kjent, det er et kjøttland. Du kan gå på Parillas, slike grillrestaranter, og få hele dyret med innvoller etc. Det er nok ikke noe for meg, men rent kjøtt, - ja.:)

Tortino er en berømt kafe som ligger i av. Mayo. Her var det dørvakter som slapp deg inn, så jeg trodde det var litt stivt sted, men det er det ikke. Kafeen har en egen liten turistbutikk hvor du kan kjøpe kopper med logoen på feks. De har god kaffe og sandwiches, og prisene er ikke så værst til å ligge midt i sentrum. Tortino er BsAs eldste kafe. BsAs er et eldorado av kafeer, barer og restauranter. De finnes overalt. Mange mellom hvert gatehjørne, ikke bare på hvert hjørne.

Jeg skal ikke handle noe har jeg sagt. Men det har blitt noen bokmerker- de veier jo ikke noe- og en bok, som jeg får lese og legge igjen et sted, og så sko da. Jeg ble anbefalt å kjøpe med meg tangosko, da de er dobbelt så dyre hjemme. Og så jeg gjorde. Disse fant jeg også like ved skolen. De er heldgvis lette i vekt, og jeg håper de ikke får trykk under reisen så hælene knekker eller noe sånt. Jeg fikk de på tilbud for 510,- hvis jeg betalte cash. Med kredittkort kostet de 610,- .  Hvorfor denne forskjell aner jeg ikke.

Vel, nå  er jeg vel klar for å reise videre. Jeg syntes det var litt trist her forleden å tenke på å forlate BsAs. En medstudent fra New York, en søt ung mann, var i Mendoza forrige uke, Han sa det var vakkert der, men han savnet BsAs og kom tilbake. Han måtte ha den store byen, den pulsen, det livet-- men så kommer han selv fra en veldig stor by. Jeg forstår han også. Buenos Aires gjør noe med deg. Bortsett fra trafikkstøyen og hundedritten, så er det en utrolig fascinerende smeltedigel av en by, som man kan bruke uker i.

Andre innlegg jeg har skrevet om BsAs:

Del 1- El Ateneo, berømt bokhandel
Del 2- Tango
Del 3- City Bus Tour , La recoleta
Del 4- Palermo, Museo Evita, botanisk hage

Bøker:
Bad times in Buenos Aires
Spark your dream
Det usynlige fjellet av Carolina de Robertis. Mest fra Uruguay, men noe fra Peron-tiden i BsAs. Perla av samme forfatter har handling fra Argentina.

Jorge Lois Borges er byens kjente forfatter. Noen av bøkene er oversatt til norsk tror jeg. De går for å være kompliserte, vanskelige. Det er det lærern og andre her har sagt til meg. De skal være så filosofiske, og supernatural, noe av det.. Man får vel prøve å lese selv og finne det ut.

Motorsykkeldagbøkene- om Che Guevaras reise gjennom Argentina og videre.. Jeg har sett filmen og den anbefales.

Evita- film, musical av Andrew Lloyd Webber, filmet med Madonna i hovedrollen, om livet til Eva Peron. Filmen er sterk, men ifølge lærern min viser den ikke det sanne bildet  av Evita. Hva vet jeg , - hun var nok ganske omstridt.

Guidebøker- det finnes masse på engelsk. Jeg nøyde meg med en cityguide med uttbrettbare kart for hver bydel, og noen tips om severdigheter og kafeer etc. Veldig hendig. Citymap, heter den.

Don`t cry for me Argentina....

(hehe, jeg kunne ikke dy meg.; ) Takk for følget så langt)