Det usynlige fjellet av Carolina de Robertis

For en fantastisk roman! PUh.. den tok nesten pusten fra meg på slutten her. Jeg har sittet i sola i paseon her i Caseron Porteron i Palermo, Buenos Aires, et kjempetrivelig lite gjestehus, som jeg gjerne kunne ha tilbrakt mange dager i såfremt jeg hadde fått et annet rom vendt bort fra gatetrafikken. Men det er flott det finnes uterom her hvor man kan sette seg ned med en god bok. Jeg skal ut i godværet og besøke botanisk hage, men først skrive av meg litt om boka.

Boka handler om tre generasjoner kvinner i Uruguay frem til ca milleniumsskiftet , familiene deres, livene deres, og den poltiske situasjon i landet. Uruguay var tidligere et rikt lite land, som ble kalt Latin-Amerikas Sveits. Helt til det ble dårligere tider hos deres handelspartnere som førte til at landet ikke fikk eksportert varene sine som før og folk ble arbeidsledige. Nye regjeringer kom, folk gjorde opprør, diktatur, det ble kupp, militærjunta styrte, frem til demokrati sent i forrige århundre. Her var mye jeg ikke har visst om Uruguay, men så har det vel ikke fått så mye oppmerksomhet internasjonalt som de andre sør-amerikanske landenes poltiske kriser og tilstander gjennom 1900-tallet. Skal jeg være helt ærlig, så har jeg vel ikke visst noe annet om Uruguay, enn at det er nabolandet til Argentina og Paraguay og har en hovedstad som heter Montevideo.

Montevideo har en stor plass i romanen Det usynlige fjellet. Det er hovedsaklig i Montevideo handlingen foregår. En mann som kom seilende så landet og byen og trodde det var et fjell  og sa Monte.Vide. Eu - Jeg ser et fjell.... Og byen fikk navnet Montevideo. Men det er nok den flateste byen som ble oppkalt etter et fjell, står det i boka, og det er nok sant.

Hovedpersonene i boka heter Pajarita, Eva og Salome. Pajarita blir født i en landsby, men skriker så fælt at broren Miguel  vil ta livet av henne. Hun forsvinner dagen etter, og tanten og den andre broren Artigo fortviler. De finner henne ikke, og alle tror hun  er død, helt til hun blir funnet i et tre tre år etter. - - Et mirakel, sier folket. Og det er jo, men vi får aldri vite hvordan hun har overlevd. Pajarita vokser opp som en meget spesiell jente og lærer seg legekunster med urter. En dag kommer Ignazio, en italiener til landet og byen og treffer denne jenta som han ikke greier å glemme. Han tar mot til seg og ber om å få gifte seg med henne. Og slik blir det. Ignazio har en fæl familehistorie med seg i bagasjen, noe som kommer ut da han selv blir far. Paret får tre sønner og en datter; Eva.

Eva må tidlig ut å jobbe for å bidra til forsørgelsen i familien. Hun må jobbe i en skobutikk i Montevideo og blir utsatt for stygge overgrep av butikkeieren. Hun  er  bare barnet, bare ti år da hun begynner å jobbe der, men overgrepene startet litt senere, men før hun får menstruajon. En dag flykter hun.. Hun blir med en barndomsvenn Andres til Buenos Aires, den store byen på den andre siden av elven. Her vanker de i litterære kretser og Eva skriver dikt. En dag forlater Andres henne og Eva blir helt knust og får lammelser i beina og havner på sykehus. Der treffer hun en lege, som tar seg av henne etter at hun blir utskrevet. De blir forelsket og får barn, en datter og en sønn, og Salome blir den tredje kvinnen i romanens kjernehistorie.

Eva skal få sorger på grunn av Salome som de har slike store håp for. Salome skal gå på universitet, hun har toppkarakterer. Men slik vil det seg ikke. Salome fanger tidlig opp at det skjer noe i Montevideo, som de nå har flyttet tilbake til, folk tisker og visker, det er møter, hemmeligheter, opprør. Da Salome blir 15 velger hun å bli med opprørerne, The Tupamaros i deres kamp, og blir snart en viktig faktor i begegelsen. Hun sover med våpen under senga, har lært seg å tie, leve et dobbeltliv slik at verken familie eller noen andre skal vite hva hun driver med. Hun  er en del av revolusjonen, de som vil kjempe med alle midler for arbeidsfolket i landet. Myndighetene kaller dem terrorister. De inspireres av Che Guevara, argentineren som ledet opprør i Bolivia og på Cuba.

Salome og hennes venner i revolusjonen deltar i ran, og kamper med skytevåpen. De ønsker ikke å skade vanlige folk. De kommer i trefninger med politiet og en dag blir noen av dem tatt..

Det usynlige fjellet er en sterk roman på mange plan. Den er godt skrevet men også delvis spesielt skrevet, da den ikke bare er fortellende, men  har partier med ordvekslinger som står utenfor historien på en måte, men som beskriver samtaler , slik de nok var, som tanker som fletter seg inn, - jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive det, men det er litt spesielt.  Litt uvant, men det funker faktisk. Selv om rytmen forandrer seg på en måte --
Det er også en roman om sterk kjærlighet, så mye kjærlighet, for familie, for partnere, for barn, for et land....

Vi får også inngående innblikk i hvordan det er å være fengslet i årevis, som kvinner. Det er noe av det sterkeste her i denne boka. Hvordan man kan overleve år under slike elendige forhold, hvor traumatsiert man kan bli..

Carolina de Robertis jobber med menneskerettigheter og er selv opprinnelig fra Uruguay, nå bosatt i USA. Hun har gjort mye research på boka og jeg synes den absolutt er troverdig. Det usynlige fjellet er hennes debutroman.

Denne romanen fortjener terningkast opp mot 6 på grunn av en fanastisk fortalt historie.  Språkmessig synes jeg ikke den er helstrøken hele tiden, så kanskje bør den få 5? Jeg er litt usikker her.. Men det er en historie som virkelig berørte og grep meg og som også lærte meg noe, så ja vi lar den få 6.

Forfatteren sammenlignes med Isabell Allende og Garbriel Garcia Marques. Ja, det er nok noe ala Allende her, det kan jeg være med på.

Mer om boka HER

Andre som har blogget om denne:
Bokelskerinnen
Tones bokside
Karinleser
Anitas blogg
Groskro
Karoline
Lailas leseblogg
Lystleseren


Er det flere av dere som har lest boka så legg gjerne igjen link i kommentarfeltet.


Boka er kjøpt.

Og den doneres nå til bokhylla i oppholdsrommet på Caseron Porteron.:)

P.S. Noe jeg har lært om Uruguay mens jeg har vært i Buenos Aires, er at flere jeg har møtt har reist dit med båten over til Colonia (det tar 1 1/2 time mens det til Monetvideo tar ca 3 t og er mye dyrere). Der kan du ta ut US dollars hvis du ikke har med mye fra gamlelandet. I Buenos Aires får du vekslet dollars på gata til en mye bedre kurs enn i banken. På gata får du ca 9 pesos for en doller mens i banken 6.  (en pesos tilsvarer ca en norsk krone) Hva denne svarte pengevekslingen gjør med Argentinas økonomi vet jeg ikke helt siden jeg ikke er økonom, men det kan vel tenkes at det bidrar til å undergrave landets økonomi ytterligere, noe man også kanskje bør tenke på og prøve å finne ut av. So..

Carolina de Robertis: Det usynlige fjellet, 453 s

Schibsted 2010, pockeutgave 2012