Smakebit på en søndag (50) + anmeldelse: Carmen Zita og døden

Karin Fossum har kommet med en ny krim med Konrad Sejer og Skarre. Jeg har lest de fleste av dem, og Karin Fossum har vært en av mine store krimfavoritter. Hun har vært unik, og har fortsatt sin særegne stemme. I dag vil jeg gi dere en smakebit av Carmen Zita og døden.

Forlaget skriver dette om boka:

Konrad Sejer er tilbake! I "Carmen Zita og døden" er han høyst nærværende, ikke bare som den sindige og skarpe etterforskeren, men også som mennesket Konrad Sejer som  har sitt å slite med. Men på stueveggen henger bildet av hans elskede Elise som han hver dag deler noen tanker med, og hunden Frank Robert, en kinesisk Shar-Pei, er alltid ved hans side. Og hver kveld avsluttes som alltid med en tynn whisky og en enslig sigarett. 


Denne gang er det Skarre som er først på åstedet. Et lite barn har druknet i en dam. Et ubevoktet øyeblikk og så har det det aller verste skjedd. De unge foreldrene er sønderknuste, og alt ser ut til å være et uhell. Men Skarre stusser, det er noe med den unge moren, og han lufter sine anelser for Sejer. Etterforskning blir satt i gang som alltid ved brå død, og den unge moren, Carmen, viser seg å være noe for seg selv. Selvopptatt, grunn, forkjælet og pyntesyk. Denne romanen har alt man forventer av en krim fra Karin Fossum; en fryktelig ulykke, gode og spennende portretter av de innvolverte, et godt politiarbeid med en uventet utvikling. Og som vanlig er det litteratur på et høyt nivå. 
 

Min smakebit:

- Jeg skal ikke plage dem, sa Sejer, det er en høflighetsvisitt. For å vise at vi bryr oss. For å høre hvordan de har kommet seg gjennom den første vanskelige natta. Men det er absolutt en del ubehag i dette yrket, det kan jeg si meg enig i. Men hvis lille Tommy er kastet i dammen med vitende og vilje, så skal noen få svi. ( s. 59)


Min vurdering:

Jeg leste ut boka i går/lørdag, og synes den var vanskelig å legge fra seg. Selv om jeg hele tiden antok at jeg visste hvordan det endte, at dette var en drapssak og hvem som var den skyldige. Men helt sikker kan man aldri være..
Uansett, så er det spesielle med Fossums bøker, psykologien i historien, uavhengig av løsningen på gåten.  I denne boka viser hun også sine sterke sider som forfatter i så måte.  Det er en tragisk og grusom historie som rulles opp. Med et ungt par som har mistet sitt barn med Downs syndrom i sentrum. Fossum problematiserer det å få et barn med et handicap i denne romanen. Om det er ønsket, om man ville tatt det bort hvis man kunne, om man greier å forsone seg med å ha fått et funksjonshemmet annerledes barn. Et alvorlig og vanskelig tema. Kan man være i stand til å drepe sitt eget barn i fortvilelse, i affekt, eller i en planlagt strategi- fordi det er annerledes?

Som krimroman synes jeg ikke dette er Fossums beste. 3/4 av boka synes jeg var sånn passe ift fremdrift. Språklig synes jeg også det er ujevnt. Det er en del unødvendige gjentakelser. Jeg må også dessverre si at hver gang jeg leste om Sejer så hørte jeg Bjørn Sundquist`nordnorske trege stemme. Det er jo ikke Fossums feil da, men et resultat av at bøkene har blitt filmet. Men sånn har det blitt..
Den siste 4`delen av boka derimot synes jeg var meget bra og språket fløt bedre. Skjebnen til Nicolai og Carmen blir beskrevet godt og gripende.. skjønt Carmen er en dame det nok ikke er så lett å bli klok på. Men godt beskrevet er hun, for slike mennesker finnes også.

Dette er en vond bok, og jeg tror kanskje også at jeg skjermet meg litt, stengte litt av, fordi det handlet om dødsfallet til et lite uskyldig barn. Det er jo aldeles grusomt. Så kanskje derfor har jeg blitt mer berørt av en del av Fossums tidligere bøker..

Fordi jeg synes boka var såpass ujevn, gir jeg den terningkast fire. Selv om historien nok vil sitte i meg en stund.


Takk til forlaget for leseeksemplaret.


Krimklubben har skrevet om boka HER

Bloggerne :
Tine  - mesterlig
Berit - blandede følelser
Pervoluto - ikke den beste Fossumboka, mislikte den litt
Skrivegleden - ble opprørt
Lesegleder - utrolig sterk og flott leseopplevelse
Rita leser - er ambivalent
Groskro - liker boka sånn passelig, synes det er en del overdrivelser
Sommerstad - skremmende og tankevekkende

Karin Fossum: Carmen Zita og døden,

Cappelen Damm 2013

Ønsker du å lese smakebiter av flere bøker, så ta en titt inn til Maris blogg Flukten fra virkeligheten :)