Biografilesesirkel: Kleopatra av Stacy Schiff

Kleoptra- et liv.
Denne måned er  kongelige tema i Moshonistas biografilesesirkel. Jeg tenkte først at kongelige er for kjedelige til at jeg kan finne noe interessant å lese , helt til jeg tenkte meg litt bakover i historien. Her har vi jo både Kong Arthur, Tudor-konger og dronninger, Olav den hellige og ladejarler. Så joda, det var da litt å ta av likevel. Og så hadde jeg jo Kleopatra i hylla mi. Hun var jo dronning av Egypt. Intet mindre. Valget var tatt. Stacy Schiffs biografi fikk veldig god mottagelse da den kom ut i 2010 (på norsk i 2012).  Etter å ha lest boka skjønner jeg det.

Det kan ikke være enkelt å skrive en etterrettelig biografi av en dronning som  er så mytebefengt som Kleopatra og som levde for over 2000 år siden, og det finnes knapt med kilder. Stacy Schiff har virkelig gått det materialet som finnes etter sømmene og forsøkt å finne bevis når det gjelder hvem hun var, hva hun gjorde, hva som skjedde, kontra alle mytene som er skrevet og sagt om henne.   Hun har blitt omtalt som forførerinne, en manipulator av rang, et svært seksuelt vesen- og har blitt tolket i film og teater. Hvem husker vel ikke Elisabeth Taylor som Kleopatra? Selv om jeg ikke husker innholdet i filmen, har jeg bildet av Taylors Kleo svært tydelig for meg.

Fakta er at Kleopatra var dronning av Egypt i 22 år. Hun tok over tronen etter sin far da hun var 18 år. I Egypt måtte man ha en mannlig medregent, selv om det var likestilling mellom kjønnene. Hun giftet seg med sin yngre bror på 12.  Han og resten av søsknene hennes var ikke lojale mot henne, så hun sørget for å få dem drept i tur og orden. Da den første døde, måtte hun gifte seg med den neste broren. Han ble myrdet med gift. Det var mest vanlig å drepe med gift eller med kniv den gangen.  Hun satte da inn sin tre år gamle sønn som medregent.

Kleopatra og dynastiet hørte til i Aleksandria som på den tiden var en veldig rik og høytstående sivilisasjon med en frodig kultur. Kleopatra selv var godt utdannet innen retorikk, litteratur og medisin, og hadde gode kunnskaper om det meste. Hun hadde et rikholdig bibliotek (biblioteket i Alexandria). Intet bibliotek kunne måle seg med dette på denne tiden. Kleopatra var svært intelligent, smart, rask i oppfattelsen, og en dyktig leder. Hun slet for å vinne folkets gunst i starten, men ble etterhvert svært avholdt av folket, da hun styrte  landet til stadig større rikdom.

Roma i nordvest var en trussel, og strategen Kleoptara fant det best å søke allianse med Romerriket. Det førte også til en romanse som varte over mange år med Cæsar. Med ham fikk hun sønnen Cæsarion. Hun var i Roma ved flere anledninger men ble ikke tatt vel i mot der. Kvinnesynet til romerne var heller  negativt. Der skulle kvinner være lydige og underdanige, og ingen romerske menn lot seg diktere av noen kvinne. Det var i det hele tatt en kulturkollisjon uten like, siden Kleopatra var vant til et likestilt forhold hjemmefra og at kvinner hadde like stor rett til god utdanning som menn.  Ergo ble hun beskyldt for å være fristerinne, skjøge, hore, svært listig og manilpulerende osv..og en man burde sky som pesten. Det var mange som ikke så i nåde til Cæsars forhold til denne egyptiske skjøgen.

Strategisk sett var det likevel viktig å holde seg inne med Egypt, som var mye rikere enn romerne, og kunne bistå romerriket med store ressurser de kunne bruke i sine kriger lenger øst.

Cæsar ble dessverre utsatt for et kupp, og hans nestkommandant Antonius, og hans adoptivsønn Octavian, styrte hver sine hærer, men de var fiender, og den ene ønsket å den andre vekk.  Antonius ble nå dronning Kleopatras nærmeste allierte, og de hadde stor nytte av hverandre, og glede etterhvert. Deres forhold varte i mange år, og det virker hevet over tvil at Antonius utviklet sterke følelser for Kleopatra. Han var gift i Roma, men var borte i månedsvis fra både den første kona som døde og den andre, Octavia, som var Octavians søster. Han fikk tre barn med Kleopatra.

Antonius var særs glad i festligheter og innimellom slagene i øst, tilbrakte han gjerne tid hos Kleopatra i Alexandria, og de hadde også et overdådig elvecrusie på Nilen sammen. Kleo sparte ikke på confettien, og den overfloden hun viste  kom også folket til gode. Antoinius var en artigkar og de begge likte å kle seg ut, særlig som gudinnen Isis og guden Osiris. Kleopatra var veldig ofte Isis, og fikk bygd mange Isis-templer rundt omkring.  De kunne vise seg i disse kostymene og holde prosesjoner i den store gata i Alexandria til folkets hyllest.

Men selv om de var glad i å feste og ha det gøy, forsømmet aldri Kleoptara sine plikter som landsoverhode. Værre kunne det være med Antonius, da han kunne være litt bløt og ustabil, selv om han for det meste var en god strateg, eller kanskje mest taktiker.

Enden på historien var Octavian ansvarlig for. Han ville ta rotta på Kleo og Antonius og erklærte Kleopatra krig. Dette ble en krig hun ikke vant. Kleo var ingen kriger, men ønsket å gå forhandlingens vei, men det funka ikke på Octavian. Antonius mistet flere mann og soldatene var forbanna på at Kleo var med. Men Kleo synes hun måtte delta på sidelinjen siden det var henne Octavian erklærte krig mot. For å gjøre en lang historie kort, så tapte de, og Octavian erobret Egypt. Kleo ville han ha levende, Antonius fikk beskjed om at Kleo var død, så han forsøkte å at livet sitt, og mislyktes men blødde like vel ihjel, -  i Kleoptras armer. Hun var hysterisk. Hun så selv ingen annen vei ut enn og også ta sitt eget liv. Alternativet visste hun var å bli tatt med til Roma som fange og råtne i et mørkt og kaldt fangehull.

Med Kleopatra så var også storhetstiden snart over i Egypt. Aleksandria hadde gode tider et hundre år til, så tok det slutt. Ingen, om noen kvinner har  siden hatt slik makt som henne etter dette. Mange hadde det før henne.  Like etter Kleo kom en annen enslig mor frem i lyset , Jesus Kristus mor Maria. En ny tid kom, Isis ble byttet ut med Maria, Horus med Jesus.

Selv om denne biografien i stor grad skisserte krigene og forholdet mellom Roma og Egypt, men også en del av de andre statene i Middelhavsområdet,  var det en veldig interressant og spennende biografi å lese. Jeg skjønner at det er nødvendig med denne bakgrunnsinfoen for å forstå Kleopatra, siden hun var en svært viktig og avgjørende del av det hele, som statsoverhode for et mektig og rikt land. Jeg er personlig ikke så glad i kriger og kamper, og har lett for å falle av lasset da, men skjønte at dette var viktig, og konsentrerte meg for holde trådene sammen.

Noe av det jeg synes var mest spennende i denne boka, var å lese om kontrastene mellom Roma og Aleksandria. Både når det gjelder utvikling, rikdom og særlig når det gjelder syn på kvinner. Aleksandria var greskinfluert, og hentet mange av sine læremestre fra det høyt kultiverte Athen. Kleopatra selv var også av gresk herkomst. Den Aleksandria som eksisterte da finnes ikke lenger. Det  er synd, for dit kunne jeg gjerne ha tenkt meg.  Det berømte biblioteket er det heller ingenting igjen av.
Jeg fikk også medfølelse med denne kvinnen, særlig når hun var i Roma og vantrivdes i den da stygge, bråkete og skitne kalde byen, hvor hun lengtet hjem til det solrike og frodige Aleksandria.

Nå merker jeg at jeg har skrevet mye. Jeg har laget så mange merkelapper i boka, og strøket under noe på hver side, men jeg har ikke brukt noe av det her. Da ville dette innlegget blitt kjempelangt. Jeg skriver etter hukommelsen, og noe blir helt klart utelatt.  Men essensen er her.

Kleopatra var en kvinne hvis rykte er farget av menns grumsete fantasi og negative holdning til kvinner.
Hvis Kleo hadde vært mann hadde hun nok blitt omtalt som en fremragende strateg og en særs dyktig statsmann og leder. Som kvinne ble hun redusert til en listig manipulerende og forførende heks og skjøge. Stacy Schiffs har gjort et meget godt stykke arbeid for å rette opp i dette.

Foto:oldstagecinema.com Fra et av mange teaterstykker, Cæsar og Kleopatra.

Du kan lese mer om Kleopatra på wikipedia HER . Her finnes også en slektstavle, noe jeg forørvig savnet i biografien. Det er også verdt å merke seg at når det gjelder Kleopatras død, så er det skrevet at hun døde av et kobrabitt. Schiff problematiserer dette og mener det er usannsynlig, siden det ikke garanterer død, og at slangen ville vært for stor til fikenkursven den skal ah blitt smuglet inn i. sannsynligvis tok hun et giftbrygg av giftkjeks og opium. (dette drøftes også lenger ned i Wikipedia-artikkelen)

Kleopatra ble 39 år.

Vil du lese om andre kongelige så ta en titt inn i Moshonistas biografisirkel HER.

Andre som har blogget om denne boka er Haruhi og Tine

Anmeldelse i VG

Foto: wikipedia

Stacy Schiff: Kleopatra Et liv, 315 s

Gyldendal 2012